Når staten drar på lobbyfest

Denne uken samles politikere, presse, lobbyister, frivillighet og næringsliv i Arendal. Med på lasset er også mange offentlige virksomheter. Hele 217 arrangementer på Arendalsuka er i regi av kommuner, etater, direktorater og tilsyn (nå er det for ordens skyld over 2000 arrangementer på Arendalsuka).

Mingling med noe godt i glasset

Jernbanedirektoratet klinker til med hele fire debattmøter, et av dem med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet annonserer på sin side at de skal grille digitaliseringsministeren. Noe som er litt bakvendt, ettersom det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som er underlagt digitaliseringsmyndighet og ikke omvendt.

Oslo kommune spør om «staten glemmer storbyene i næringspolitikken», mens en rekke kommunale utviklingsselskaper i Innlandet arrangerer get-together med BAdesKen og DJ Paul. Målet er en «uformell og uhøytidelig kveld» som skal samle politikere og næringsliv til mingling med noe godt i glasset.

Stavanger kommune virker til å ha dempet sitt ambisjonsnivå for året. Og godt er kanskje det: I fjor brukte kommunen sammen med sine private og offentlige samarbeidspartnere tre millioner kroner på å seile en elektrisk hurtigbåt ned til Arendal.

Problematisk på mange måter

Det er flere grunner til å være kritisk til at stat og kommune tar så stor plass på Arendalsuka. For det første kan de fortrenge ideelle organisasjoner. Det voldsomme trykket i Arendal de siste årene har drevet prisene på lokaler og overnattingssteder til himmels. Tidligere i år skreiv NRK om lokaler som tok 75.000 kroner i leie for å arrangere en enkelt debatt. Det er grunn til å tro at Stavanger kommune eller Jernbanedirektoratet har større økonomiske muskler enn for eksempel Organisasjonen for uføre (Ofur).

For det andre er det verdt å spørre om det er riktig at offentlige virksomheter bruker så mye skattepenger på kommunikasjon. Nettavisen har denne våren satt søkelys på hvordan statseide virksomheter bygger opp store kommunikasjonsavdelinger. Et talende eksempel kan være Bane NOR, som har 44 ansatte kommunikasjonsrådgivere. På toppen av dette leier de inn tjenester fra First House. Nylig ble det også kjent hvordan Bane NOR brukte 450.000 kroner på å leie inn profilen Siri Kristiansen til å lage podkast «for å øke kunnskapen om jernbanen».

Alle forstår at offentlige virksomheter må kommunisere. Men det er likevel grunn til å stille kritiske spørsmål til den voldsomme veksten i kommunikasjonsrådgivere i det offentlige. Fra år 2000 til i dag har andelen av Kommunikasjonsforeningens medlemmer som er offentlig ansatte økt fra 34 til 61 prosent.

Er dette en utvikling som er nødvendig? Eller ønskelig?

Bruker skattebetalernes penger

Men det mest alvorlige er verken fortrengingen av de frivillige eller pengebruken. Virkelig problematisk blir det først hvis offentlige virksomheter bruker skattebetalernes penger til å påvirke de samme folkevalgte som skal styre deres egne budsjetter og rammevilkår.

Kommunikasjon er mer enn bare påvirkning. Når det jobber 55 mennesker med kommunikasjon i Statens vegvesen, er hovedoppgaven deres å kommunisere med publikum, ikke å påvirke politikere eller den offentlige debatten. Men når Nasjonal kommunikasjonsmyndighet annonserer at de skal grille digitaliseringsministeren, eller et knippe innlandskommuner arrangerer «get-together» for politikere – så tyder mye på at vi snakker om lobbyvirksomhet.

Kjøttvekta i det offentlige fungerer som overalt ellers. Det er de største og rikeste som kan påvirke mest. Særlig alvorlig blir det når vi utvider kritikken til offentlig eide selskaper innenfor for eksempel kraft eller olje. Under strømpriskrisen så vi hvordan hundre prosent statseide selskaper som Statkraft og Statnett opererte nærmest som politiske aktører, godt hjulpet av store kommunikasjonsavdelinger.

Snudd på hodet

Resultatet kan bli at halen logrer med hunden. I stedet for at de folkevalgte styrer sine underliggende etater og selskaper, blir det de underliggende etatene og selskapene som styrer de folkevalgte. På denne måten kan de største og mest pengesterke offentlige virksomhetene sikre seg mot kutt og innsparinger, gjerne på bekostning av andre, mer pressede deler av offentlig sektor.

Det er slett ikke sikkert alt som skjer i offentlig regi på Arendalsuka er et problem. Men vi trenger å ta en ordentlig debatt om hvor mye påvirkning offentlig sektor skal drive på de folkevalgte.

Publisert i Nettavisen mandag 11. august 2025