Når post blir butikk

Nylig dumpet en brosjyre ned i postkassene til 10.000 rogalendinger. Den inneholdt en oppsiktsvekkende oppfordring fra det hundre prosent statseide selskapet Posten:

Er det litt trangere tider også for deg? Her får du et tips fra oss om hvordan du kan spare på hverdagsprodukter. Prøv å fjerne ‘Nei takk’-merket på postkassen i en måned, og se hvor mye du kan spare på de gode tilbudene.

Til Stavanger Aftenblad forteller en presse- og kommunikasjonsrådgiver i Posten at brevet er en slags testpilot, noe som betyr at også folk i flere fylker framover kan vente seg en oppfordring fra staten om å ta imot mer reklame i postkassene sine.

Hva blir det neste? Melding i Altinn om å huske å handle på Black Friday? Brev fra ­kommunen om å spille på Pantelotteriet? Gode tilbud på forbrukslån nederst på selvangivelsen? Bare fantasien setter i grunnen ­grenser når statens ­foretak på denne måten prostituerer seg for å holde kjøpefesten i gang.

«Hva blir det neste? Melding i Altinn om å huske å handle på Black Friday?»

Posten har frekkhetens nådegave når de selger inn dette som et hjelpetiltak for folk som opplever trangere tider. Reklamebransjen er ikke ute etter å opplyse om gode tilbud, men å selge mest mulig varer og tjenester. Med alle kunstens regler forsøker reklamer å lokke oss til å kjøpe ting som vi ofte ikke engang trenger. Som regel er det derfor kunden som blir sittende igjen med svarteper når man lar seg lure til butikken av en innbydende reklamebrosjyre med «gode tilbud».

Hvis det er noen som virkelig ikke trenger konstant påfyll av kjøpepress i postkassene sine, så er det de som sliter økonomisk. Over 100.000 husstander har i dag ikke råd til alle måltider. Men veien ut av matkøen går ikke gjennom gode tilbud på butikken. Den går gjennom å øke de laveste lønningene, pensjonene og trygdene.

Det er heller ikke lett å forstå hvordan Postens framstøt for å spre millioner av papirbrosjyrer i folks postkasser rimer med statens forpliktelser om å ta vare på naturen og kutte klimagassutslippene. Å redusere det vanvittige private forbruket i rike land er den eneste måten vi kan nå klimamålene på uten å ødelegge verdens natur. Men i den norske staten er det blitt slik at den ene hånden ikke aner hva den andre driver med lenger. Derfor kan et hundre prosent statseid selskap kjøre en kampanje for å få folk til å kjøpe flere ting, samtidig som de folkevalgte skriver under på stadig mer ambisiøse klima- og naturavtaler.

Mest av alt er dette likevel trist for Posten. Historien om det norske postverket går tilbake til 1647. I flere hundre år har det vært regnet som samfunnskritisk infrastruktur at posten skal fram. Men etter den nyliberale revolusjonen på 1980-tallet skulle nær sagt alle statens virksomheter bli butikk. Eller i det minste leke butikk, slik femåringer gjerne gjør i barnehagen.Etter hvert skylte den nyliberale bølgen også over Posten. Postverket ble omgjort til et aksjeselskap. I stedet for å utvide Postens monopol til det enorme nye vekstmarkedet for hjemkjøring av pakker, har skiftende regjeringer latt selskapet forvitre i takt med at færre mennesker sender brev. Resultatet er både en langt dårligere infrastruktur og et Posten som er nødt til å presse gode tilbud på folk for å få hjulene til å gå rundt.

Det er mulig dette er en fryktelig gammeldags mening. Men slik jeg ser det har ikke Posten noe med å tvinge reklame på mennesker som helst vil reservere seg mot det. Posten skal ikke være butikk, det skal være en skattefinansiert infrastruktur som holder landet vårt sammen. Eller for å si det med salige Steinar Bastesen: Posten skal ikke gå med overskudd. Posten skal gå med posten.

Hentet fra Klassekampen 24.01.2024.