Nå brenner det på dass i velferdsstaten

Vi kan ikke lenger snakke om «nyfattigdom», «relativ fattigdom» eller det forskjønnende «vedvarende lavinntekt.»

Nå dreier det seg om vond, gammeldags fattigdom av den typen som folk var vant til i mellomkrigstida eller i årene like etter andre verdenskrig.

Nedslående beskjed

Det er i alle fall det forskerne i Fafo melder om i sin nye rapport «Mathjelp på dugnad» som ble lagt fram i dag morges. Rapporten er den største kartleggingen av matkøene i Norge så langt.

Beskjeden fra forskerne er nedslående:

«Vi er vande med å tenke på norsk fattigdom som eit relativt fenomen. Det vil seie at ein har det dårlegare enn resten, men at ein likevel har det nødvendigaste. Det at ein får ein framvekst av folk som faktisk ikkje har nok mat, tyder på at vi kan få lommer av absolutt fattigdom i Noreg. At folk manglar det livsnødvendige», sier daglig leder i Fafo, Tone Fløtten, til NRK.

Hvem er det som må gå den tunge veien til matkøen?

Bør skremme vannet av regjeringen

Svært mange er barnefamilier. Mange er flyktninger, særlig fra Ukraina. Det er kanskje ikke så overraskende, selv om ukrainere selvfølgelig også skal ha mat å sette på bordet i Norge.

En annen stor gruppe er de som lever på velferdsstatens minsteytelser, det vil si pensjon, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.

Dette er ytelser det egentlig skal gå an å leve av i velferdsstaten vår. At så mange som får hjelp fra Nav må stille seg i matkø i tillegg, er en fallitterklæring fra velferdsstaten.

Mest overraskende er det nok likevel at stadig flere av de som kommer til matkøene er i en eller annen form for jobb.

Hele 14 prosent av de som står i matkø er i en eller annen form for jobb.

Det er tall som bør skremme vannet av regjeringen.

Arbeidsminister Tonje Brennas mantra er at arbeid er veien ut av fattigdom. Men hva skjer når stadig flere nordmenn som jobber likevel ikke har råd til å brødfø barna sine?

Bør vi være overrasket?

Må knipe igjen på maten

Kanskje ikke. Vi har lenge visst at over 100.000 husstander i Norge må hoppe over måltider eller søke frivillig mathjelp for å få det til å gå rundt. For bare en måned siden la forskningsinstituttet Sifo fram en annen rapport. Deres funn viste at 151.000 husholdninger i Norge var «ille ute» økonomisk.

80 prosent av disse husholdningene har måttet redusere forbruket sitt av mat.

«Vi er i ferd med å få et annet Norge, med større forskjeller og mer nød. I ytterste fall snakker vi om nødstilstander, en sånn type fattigdom som vi vel ikke har sett i etterkrigstiden», sa forsker Christian Poppe den gang.

Det er vanskelig å forstå hvorfor denne typen krisemeldinger ikke synker inn hos verken Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg.

Leser de ikke nyhetene? Stoler de ikke på våre fremste fattigdomsforskere? Eller gidder de ganske enkelt ikke bry seg om at stadig flere nordmenn må stille seg i matkø for å få hjelp til å overleve?

Staten gir og tar

Uansett forklaring så skjer det i alle fall altfor lite. De små grepene regjeringen tar for å hjelpe de fattige blir i praksis spist opp av den aggressive rentepolitikken til Norges Bank.

Det Støre og Vedum gir med den ene hånden, tar Ida Wolden Bache med den andre.

Og i desember venter en ny renteøkning. Den kommer på toppen av priser på mat, strøm, drivstoff og bolig som knuser økonomien til svært mange nordmenn.

Det skal med andre ord trolig bli verre før det blir bedre. Vi er nå på vei inn i en juletid som er ekstra vanskelig for mange fattige, ikke minst barnefamilier.

Julekneika banker på

Og etter jula venter en iskald januar, der regningene ofte hoper seg opp. Med andre ord haster det å komme på banen med treffsikre tiltak som kan få ned matkøene.

På kort sikt kan en ekstra utbetaling over sosialhjelpen få mange over julekneika. Det fant Stortinget råd til i fjor, men først helt på tampen av året.

Penger på konto de siste dagene før jul er for seint for mange av de som sliter. Et annet kortsiktig tiltak er å stable på beina en krisepakke til frivilligheten. Organisasjoner som Frelsesarmeen, Røde Kors, Matsentralen og andre er nå helt på bristepunktet fordi pågangen er så stor.

Men på lengre sikt må det sterkere lut til.

Vi mangler ikke penger i Norge

Da er det mest treffsikre tiltaket å øke de laveste ytelsene i velferdsstaten, inkludert barnetrygden. Svært mange i matkøene er på disse ytelsene.

For den nye gruppen arbeidende fattige kan man kutte i regningsbunken. Det er ikke reint få av regningene våre vi betaler til stat og kommune.

Selvfølgelig koster disse tiltakene penger. Men vi mangler ikke penger i Norge, i alle fall ikke staten.

Og på sikt er nok det aller dyreste vi kan gjøre å la fattigdomskrisa vokse seg så stor at velferdssamfunnet vårt bryter sammen.

Publisert i Nettavisen fredag 17. november 2023