Liberal nostalgi

De er nostalgikere og vil skru historias klokke tilbake. De drømmer om en gyllen fortid som kanskje aldri har funnes, og håper at presidenten deres skal innvarsle en ny gullalder.

Men mest av alt vil de gjøre Amerika stort igjen.

Hvem er det vi snakker om? Det liberale USA-kommentariatet. Mens Trumps tilhengere drømmer seg tilbake til en forgyllet etterkrigstid der kvinner sto ved kjøkkenbenken og svarte kjente sin plass, drømmer norske liberalere seg tilbake til den gylne tida der USA var godhetens supermakt, og presidenten en mann hele verden kunne stole på. For de høyrevridde liberalerne fant denne gullalderen sted under Reagan, for de sentrumsorienterte var den gylne fortida under Clinton eller Obama.

Sentralt i denne liberale nostalgien står fortellingen om USA som den frie verdens leder, et demokratisk fyrtårn. «USA har vært forbilde for demokratiforkjempere verden over», proklamerer VGs Hanne Skartveit, uten å nevne at USA også har støttet diktaturer i alle verdenshjørner. For den nøytrale eksperten Sofie Høgestøl, som seerne sjelden får vite at har nasjonale verv i det politiske partiet Venstre, har USA vært «vår demokratiske ledestjerne» fram til Trump kom. Men slik leder i Manifest Analyse Magnus Marsdal har påpekt, har USA alltid vært et underutviklet demokrati. De amerikanske elitene har lyktes i å stenge store grupper av befolkningen ute fra alle beslutningsprosesser. Hva slags ledestjerne mener Høgestøl at et slikt land skal være for det langt mer demokratiske Norge?

Vi skal tilbake til status quo, men for all del ikke lenger

Trumpismen er en personkult bygget på vrangforestillingen om at Donald Trump skal frelse USA. I Norge tror mange liberale USA-eksperter at det er Joe Biden som er frelseren. «De voksne og kloke har kommet hjem», sier retorikkekspert Kjell Terje Ringdal til Aftenposten. Dagbladets Marie Simonsen er glad for å endelig ha en president som «har følelser og tør å vise dem». Trump holdt som kjent følelsene sine inni seg. Joe Biden er den mest erfarne amerikanske presidenten noensinne, sier den tidligere SV-politikeren Ketil Raknes. Derfor kommer «dette til å gå kjempebra internasjonalt».

Det er riktig at Biden har mye internasjonal erfaring. Presidenten som skal «forsvare sannhet og bekjempe løgn» støttet i sin tid Irak-krigen, som var bygget på nettopp løgn. Under hans tid i Det hvite hus ble det avslørt at USA dreiv telefonovervåking av sine alliertes regjeringssjefer. Biden var visepresident da Libya ble bombet, og han var visepresident da Obamas morderdroner «tok ut» hundrevis av mennesker i Pakistan. Så dette kommer til å gå kjempebra!

Målet for de liberale nostalgikerne er at Biden skal «reversere Trump» (Marie Simonsen). Med andre ord skal vi tilbake der vi var da Trump overtok i 2016 (som om ikke Trump var et produkt av nettopp dette samfunnet). Aftenposten advarer til og med på lederplass mot å gjøre for store forandringer i det amerikanske samfunnet. «Biden må lede stødig og pragmatisk», formaner avisa på typisk snusfornuftig vis. Det er visst «en fare for at Biden-regjeringen gaper over for mye». Presidenten må «endre det han kan, uten å gå for langt».

Med andre ord: Vi skal tilbake til status quo, men for all del ikke lenger. USA skal gjenreises som «demokratisk ledestjerne» uten helsevesen, med groteske klasseforskjeller og med et politisk system der makt og innflytelse er til salgs til høystbydende. Men neste gang Norge blir med USA på bombetokt til fattige land, vil det i alle fall være en mann med stor erfaring og rikt følelsesliv som trykker på knappene. Da vil Norges liberale kommentatorer endelig ha fått landet de elsker tilbake. Da vil Amerika være stort igjen.

Publisert i Klassekampen fredag 22. januar 2021