Rødt-bloggen

Kvalmende lederlønnsfest i staten

Staten mister all troverdighet i kampen mot ulikhet når den lønner sjefen i DNB med 17 mill. – og sjefene i NRK mer enn statsministeren.

ELLEVILLE LØNNINGER – 16,9 MILL. TIL DNB-SJEFEN: Det er sånt som undergraver tilliten til offentlig sektor og de statseide selskapene. Foto: Ciaran McCrickard/World Economic Forum/CC BY-NC-SA 2.0.

Det har kommet som perler på en snor den siste uka, gladnyhetene om at statens ledere feirer lønnsfest.

Mens matprisene i landet har steget 33 prosent de siste tre årene, og vårens rentekutt er avlyst, tjente Kjerstin Braathen, sjefen i den statskontrollerte banken DNB, 17 millioner kroner i fjor.

Det er like mye som 85 minstepensjonister.

Har til litt mer enn bare salt i maten

Enda mer tjener sjefen i statens oljeselskap, Equinor.

Anders Opedal fikk en lønn på 22 millioner kroner i fjor.

Han tjener med andre ord elleve ganger mer enn landets statsminister, og trolig tjener han så mye fordi det ville vært umulig å finne noen kompetente til å gjøre jobben for «bare» ti, tolv eller tjue millioner kroner.

I NRK tjener kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen nesten fire millioner kroner.

Hennes lønn økte med 10,8 prosent i fjor, dobbelt så mye som den generelle lønnsveksten.

Ni NRK-direktører tjener mer enn statsministeren

Under seg har Haugen ni direktører som alle tjener over to millioner.

Jeg gjentar:

Det er ni direktører i NRK som tjener mer enn statsministeren, i tillegg til kringkastingssjefen, som tjener det dobbelte av Støre gjør.

Jeg tror rentemarginene i DNB hadde vært like gode om sjefen tjente 10 millioner, og at oljeprisen hadde vært den samme om sjefen i Equinor halverte lønna.

Det er ikke Vibeke Fürst Haugen og hennes ni direktører som gjør at folk ser på NRK.

Det er det flinke kamerafolk, journalister og programledere som gjør.

Men likevel er det altså lederne vi belønner så svinhøyt med skattepengene våre.

STORTINGSREPRESENTANT: Mímir Kristjánsson. Foto: Ihne Pedersen.

Lønnseksplosjon i Nav-ledelsen

I 2020 jobbet det 119 ledere med millionlønn i Nav.

På bare fem år har tallet vokst til 528.

Er det troverdig at Navs behov for høytlønnede ledere har blitt femdobbelt så høyt de siste fem årene?

Jeg nekter å tro det. Jeg tror ikke minstepensjonistene, AAP-mottakerne og de uføre har så mye å tjene på veldig gode lederlønninger i Nav.

Tvert imot tror jeg lederne i Nav kunne gjort en bedre jobb dersom de i det minste sto litt nærmere utfordringene de såkalte brukerne må leve med i det daglige, framfor å heve astronomisk høye lønninger.

Nylig lyste Nav ut en stilling som «direktør for brukeropplevelser».

– Dette er absurd

En glorifisert mellomlederstilling med en årslønn på 1,5 og 1,7 millioner kroner, med mulighet for å gå enda høyere.

Denne avdelingsdirektøren for Nav skal med andre ord kunne tjene mer enn Tonje Brenna, som er arbeidsminister.

Det lønnsnivået gir i alle fall meg en dårlig brukeropplevelse som skattebetaler.

Hundre prosent bullshit

Og verre skal det altså bli:

Nylig sprakk nyheten om at lederlønnstaket blant embetsmennene i staten skal heves. Det holder ikke å tjene to millioner lenger, mener Arbeiderpartiet.

Lønna som de selv tilbyr sin statsminister, sin utenriksminister, sin finansminister er for lusen til at sjefene i staten skal gidde å jobbe for den.

For å få de beste, må staten være konkurransedyktig (legg merke til at statsministeren i denne sammenhengen ikke er å regne blant «de beste»).

Min påstand er at dette er hundre prosent bullshit.

Staten konkurrerer ikke i det samme ledermarkedet som private selskaper, og de bør heller ikke gjøre det.

Ønsker ledere som har jobbet seg opp

Jeg ønsker meg ikke en Nav-direktør som kommer rett fra å jobbe med kundeopplevelser i Odeon Kino, eller en Equinor-sjef som like gjerne kunne jobbet i Saudi Aramco eller Gazprom.

Tvert imot ønsker jeg meg ledere med erfaring fra virksomhetene de skal lede, som har gått gradene fra gulvet i Nav eller NRK og oppover.

Ledere som forstår at å jobbe i et statlig foretak eller en statseid bedrift innebærer et særlig samfunnsansvar.

Jeg tror ikke at «ledelse» er en magisk kompetanse som gjør at du like gjerne kan lede et callsenter som et departement. I stedet tror jeg det er en fordel å vite noe om bedriften du skal lede, eller i alle fall feltet den jobber innenfor.

Godtar å sløse bort millioner av skattekroner

I Norge har vi et tydelig politisk mål om å bekjempe ulikhet.

Det sier i det minste alle på Stortinget at de er enige i.

Men samtidig godtar altså de samme politikerne å sløse bort millioner på millioner av skattebetalernes penger på lederlønninger som øker forskjellene.

Det er sånt som undergraver tilliten til offentlig sektor og de statseide selskapene.

Staten sitter igjen med null troverdighet i å bekjempe forskjeller, når den selv betaler ut astronomiske lønninger til sine egne ledere.

Publisert i Nettavisen søndag 23. mars 2025