Kunnskapsdeling for klimarettferdighet

Konsekvensene av klima- og miljøkrisen blir stadig tydeligere og flere. Inkludert hvor skjevt den rammer verdens befolkning. Land som historisk har sluppet ut mest klimagasser og forbrukt mest, er ikke blant de som blir hardest rammet. Det samme gjelder innad i alle land. Mens verdens rike kan kjøpe seg bunkerser i New Zealand i håp om å unnslippe klimaendringene, møter verdens befolkning et stadig mer ustabilt klima, med alle de konsekvensene det innebærer.

Et relevant eksempel på denne globale skjevfordelingen så vi da Covid-19-pandemien stod på som verst. I stedet for å innføre et unntak for patentene til Covid-vaksinene tviholdt land i Det globale nord, inkludert Norge, på dem. Slik forhindret disse landene at produksjonen kunne øke raskere enn det den gjorde. Dette var med på å forlenge varigheten av pandemien, og har lagt til rette for at stadig nye varianter får spre seg.

Pandemien var, og er, et symptom på den pågående klima- og miljøkrisen, drevet frem av bl.a. nedbyggingen av stadig mer natur. Ettersom stadig mer uberørt natur bygges ned, fordrives dyr fra sine eksisterende leveområder og kommer i kontakt med mennesker.  Dersom vi ikke reverserer denne trenden er det godt mulig at flere liknende pandemier vil komme. Det er for eksempel i Laos og  Kina funnet tre virus i flaggermus som likner på Covid-19-viruset. Hvis de tvinges til å flytte på seg pga. nedbygging av natur, eller endring i temperaturen som følge av klimaendringene, risikerer vi en ny pandemi. Om vi skal snu denne tendensen, ikke bare symptomene, må vi både stoppe nedbyggingen av natur, og få ned utslippene drastisk. For å klare det, må kravet om mer global kunnskapsdeling få gjennomslag.

Rødts løsning på vaksineskjevheten, som med rette har blitt kalt et vaksineapartheid, er å legge til rette for en med distribuert og demokratisk styrt legemiddelproduksjon. Forslaget er beskrevet i Stortingsforslag 131 S (2020–2021). All forskning og utvikling av legemidler som er finansiert av norske offentlige midler skal baseres på prinsipper om kunnskapsdeling og åpen kildekode. Dette vil bety at en fremtidig vaksine eller medisin, som er et et resultat av norske forskningskroner, vil kunne blitt produsert av enhver fabrikk som er med på det internasjonale samarbeidet. Slik kan produksjonen skaleres fortere opp, og kostnadene falle.

Et slikt internasjonalt rammeverk kan utvides til andre industrier og næringer. I Rødts plan for en grønn og fremtidsrettet industrireisning, argumenter vi for en liknende ordning for digital infrastruktur og industri. Hvor de immaterielle elementene av teknologien, som kode, standarder og liknende kunnskap organiseres som en global allmenning. Slik at andre land, spesielt de i den kapitalistiske periferien, som i dag risikerer å bli utsatt for en digital kolonialisme av teknologigiganter med USA eller Kina som hjemland, får ta del.

Klimaendringene er ikke noe som skjer i fremtiden, de er her allerede nå og de som er minst skyld i problemet er de som rammes hardest. En ytterligere skjevfordeling skjer når de som rammes ikke har ressurser til hverken klimatilpasning eller utslippskutt. Vi i den rike delen av verden kan bidra med klimabistand som øremerkes slike prosjekter i utviklingsland, og vi kan ta et oppgjør med patentsystemet som minsker mulighetene for den fattigste delen av verden å ta del i det grønne skiftet.

Norge var først ute i verden med å ta i bruk el-ferger i 2015. I år kom også verdens første hydrogenferge i bruk i Rogaland. Dette er viktige gjennomslag for å redusere utslippene i transportsektoren, og er et resultat av samarbeid og politisk handlekraft. Vi har også kompetansen og teknologien som trengs til å bli verdens ledende på karbonfangst- og lagring. Spesielt store punktutslipp på forbrenningsanlegg og sementfabrikker er viktig å kutte ved denne teknologien. Dette er bra for å redusere utslippene våre i Norge, men teknologien og kunnskapen kan bidra til å redusere utslipp verden over. For å få det til, må teknologien og kunnskapen deles.

Rødt mener det er på tide å endre det globale patentsystemet fundamentalt, slik kan vi sikre at kunnskap som er finansiert av fellesskapet, kommer det store fellesskapet til gode. Når vi finner gode klimaløsninger i Norge, vil også Det globale sør få ta del. Det er klimarettferdighet!

Håkon Edøy Hanssen, utvalgsmedlem Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg

Mailiss Solheim-Åkerblom, leder Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg