Klart vi har råd!

Bli med inn i framtida, til 2060. Hvor ofte tror du at du reiser til utlandet? Oftere enn i dag. Blir det flere eller færre ulike typer mikrobrygget øl i norske dagligvarehyller, tror du? Flere. Hva med forbruket av trøffel og sjampanje? Opp! Hvor rik tror du landets rikeste mann er – rikere eller fattigere enn John Fredriksen er i dag? Svaret gir seg selv.

Den private rikdommens framtid kan oppsummeres i tre ord: Mer, mer og mer. Hver av oss forbruker i dag 50 prosent mer enn vi gjorde for 20 år siden. Antall flyreiser er doblet. Vi har fått mer enn halv million flere biler. På Vinmonopolet er salget av sjampis tredoblet. Og slik skal det fortsette. I Perspektivmeldingen, som nylig ble lansert med de sedvanlige dommedagsprofetiene fra Jan Tore Sanner, er planen en vekst i Fastlands-BNP per innbygger på 1,1 prosent årlig fram til 2060. Det høres kanskje lite ut, men når vi har kommet til 2060 betyr det at BNP per innbygger er vokst med over 50 prosent. Vi blir rikere, mye rikere, i tida som kommer.

Ikke alle, riktignok. Fordi ulikheten øker samtidig med rikdommen, kommer ikke veksten alle til gode. 30 prosent har opplevd fallende reallønn siden Høyre tok over i 2013. Samtidig har vi fått en betydelig økning i antall milliardærer. Rikdommen vokser side om side med ulikheten.

Men samlet sett spår altså regjeringen at verdens rikeste land skal bli veldig mye rikere de neste førti årene. Det er jo gode nyheter. Men det er også litt rart å tenke på. For hvis vi får stadig bedre råd, hvorfor varsler Jan Tore Sanner samtidig at «oppvasken kommer nå»? Hvorfor må vi kutte dersom vi får stadig mer å rutte med?

Rikdommen vokser side om side med ulikheten

Kast et nytt blikk inn i spåkula, mot 2060. Den lokale tannklinikken, tror du den er der fortsatt, eller har den blitt lagt ned? Pensjonene og trygdene, opp eller ned? Vi har fått mer trøffel i butikkene, men har vi fått gratis mat i skolen? Og hva med lønna til de som pleier de eldre, har den holdt tritt med lønningene til konsulenten eller megleren? Hva er i best stand – sykehuset eller skjønnhetsklinikken? Skolebygget eller spa-anlegget?

Den offentlige velferdens framtid kan ifølge regjeringen oppsummeres med tre ord: Har ikke råd. Landet vårt blir bare rikere og rikere, og likevel blir det stadig vanskeligere å finne penger til å ta vare på befolkningen. De samme milliardene som sitter så løst når formuesskatten kuttes, er plutselig helt umulige å finne når barn skal få brillestøtte. Merkelig!

Mange er bekymret for veksten i offentlig sektor. En av tre må jobbe i helse og omsorg innen 2030, spår regjeringen. Men alternativet til offentlig velferd i rike Norge er ikke ingen velferd, men privat velferd. USA bruker ikke mindre på sitt private helsevesen enn vi gjør på vårt offentlige, tvert imot bruker de mye mer. Jobbene i helse og omsorg kommer uansett med eldrebølgen, spørsmålet er om vi skal finansiere dem solidarisk i fellesskap, eller om vi skal betale for dem privat. Det siste er høyresidas foretrukne alternativ, fordi det gir mulighet til å bygge opp store private formuer. Men det innebærer også at de som har mye vil få tilgang på langt bedre velferd enn de som lite.

Høyresida framstiller oftest økonomi som et politisk nøytralt spørsmål. «Har vi råd til velferdsstaten i framtida?», spør Civita, som om dette bare var en matteoppgave med to streker under svaret. Men spørsmålet må heller være: Vil vi ta oss råd til velferdsstaten i framtida? Norge er ikke et fattig land, og vi blir bare rikere. Det er klart vi har råd til velferd! Men bare så lenge vi velger å prioritere sykehjem framfor spa-anlegg og trygd til de mange framfor formuer til de få.

Publisert i Klassekampen fredag 19. februar 2021.