Kappløpet mot apokalypsen
Glem dommedagsprofetiene. Kunstig intelligens gjør skade på verden allerede her og nå.
KUNSTIG INTELLIGENS: Er dommedagsprofetiene bare er et slags markedsføringsstunt? Foto: Gábor Szűts/Unsplash.
Nylig sendte IT-teknikeren Jacob Coxon sjokkbølger gjennom internett da han sa opp i KI-giganten Anthropic. Coxon, som tidligere også har jobbet i OpenAI, skrev i en tråd på X at de store amerikanske KI-firmaene «gambler med livene våre» og at menneskene som utvikler neste generasjons kunstige intelligens «oppriktig tror at KI kan drepe oss alle innen årtiet tar slutt».
Enda mer skremmende ble Coxons advarsel da en annen Anthropic-ansatt, Even Hubinger slengte seg på, og anslo sjansen for at KI ville ta livet av hele menneskeheten i løpet av 2020-tallet til over ti prosent. Selv Anthropic, som har markedsført seg som et ansvarlig KI-selskap, står ifølge Hubinger uten noen plan for å kontrollere en digital superintelligens.
Det oppsiktsvekkende med advarslene er at de ikke får noen konsekvenser. Hvis man oppriktig tror at det man driver med har en over ti prosents sjanse til å utrydde alle mennesker på jorda, er det eneste fornuftige å slutte med det. Men selv om enkelte teknikere sier opp, er det ingen tegn til at de amerikanske KI-gigantene vil bremse ned. De er låst i et nådeløst kappløp både med hverandre og med sine kinesiske motparter. Utviklingen av neste generasjons kunstige intelligens er for lengst blitt en boble. Bare i 2026 anslår storbanken Goldman Sachs investeringene i KI til nærmere ti tusen milliarder kroner. Dersom KI-gigantene nå skulle bremse farten i utviklingen av neste generasjons superintelligens, vil boblen sprekke. Dermed marsjerer de taktfast videre mot det de tror kan være menneskehetens utslettelse, fordi de ikke er i stand til å bryte ut av det kapitalistiske akkumulasjonskappløpet. For tekgigantene er det enklere å se for seg verdens ende enn å se for seg et brudd med kapitalismen, for å si det med litteraturkritikeren Frederic Jameson.
STORTINGSREPRESENTANT: Mímir Kristjánsson. Foto: Ihne Pedersen.
Kampen foregår allerede i norske kommuner
Heller ikke politikerne viser noen særlig evne eller vilje til å sette menneskehetens overlevelse i førersetet. Også de er fanget i kappløpet mot ødeleggelsen. Den amerikanske senatoren Ted Cruz vakte oppsikt da han kommenterte advarslene om at KI kunne drepe oss alle sammen med følgende spøk: «Hvis det først skal komme drapsroboter, foretrekker jeg at de er amerikanske og ikke kinesiske». Sagt på en annen måte: Det haster å brenne ned verden selv, så ingen andre får sjansen til å gjøre det.
Spørsmålet er om dommedagsprofetiene bare er et slags markedsføringsstunt. For å hindre AI-boblen fra å sprekke, må investorene fortsette å tro at teknologien er fullstendig revolusjonerende. USAs relativt mislykkede krig mot Iran, der AI ble brukt for å koordinere bombeangrep, viser at det kanskje er et godt stykke igjen før drapsrobotene som Ted Cruz drømmer om, er i stand til å erobre verden.
Det voldsomme fokuset på en snart framstående KI-dommedag kan også bidra til handlingslammelse. Vi trenger ikke vente på neste generasjons drapsroboter for å forstå at KI kan gjøre stor skade på verden. Allerede brukes teknologien til hackerangrep, hevnporno, tyveri av kunstneres og forfatteres åndsverk og til en allmenn drittifisering av internett som får oss alle til å bli dummere. Framfor å fabulere om hele menneskehetens utslettelse eller hva slags flagg framtidas drapsroboter skal kjempe under, bør vi kanskje gå i gang med å begrense de skadelige sidene av KI først som sist. Ikke minst kan det skje ved å begrense hvor store deler av verdens strøm-, vann- og arealressurser selskaper som Anthropic og OpenAI skal få bruke til å lage datasentre.
Kampen for å stoppe menneskehetens utslettelse er nemlig ikke science fiction. Den foregår allerede her og nå, i norske kommuner og på det norske Stortinget, i kampen for å regulere tekgigantene og bremse deres planer om å gjøre hele landet vårt til et eneste stort datasenter.
Publisert i Klassekampen onsdag 16. september 2026
Mímir Kristjánsson