Kan vi stole på næringslivsledere?

Lille nyttårsaften fremmet Aker-sjef Øyvind Eriksen en oppsiktsvekkende påstand i Dagens Næringsliv. Han sa at dersom Kjell Inge Røkke ble boende i Norge, ville hans skatteregning ha «sprengt grensen for Akers utbyttepolitikk om årlig å utbetale to-fire prosent av verdijustert egenkapital til aksjonærene».

Påstanden er oppsiktsvekkende fordi den rimer så dårlig med virkeligheten. Ifølge Eriksen selv er Røkkes skatteregning i 2022 på 550 millioner kroner. Det inkluderer utbytte- og formuesskatt.

Samme år mottok Røkke ifølge Dagens Næringsliv 1,5 milliarder kroner i utbytte, til tross for at Aker bare la seg litt over midtpunktet av utbyttespennet. Det er nesten én milliard mer enn han betaler i skatt.

Nå kan Røkkes skatteregning øke i årene som kommer. Men han har mye å gå på. Og trolig vil skatteregningen uansett stå i en slags sammenheng med hvordan det går i Aker, og hva slags utbytter selskapet betaler til sine eiere.

I alle tilfeller er det ikke økt skatt som gjør at Røkke trenger mer penger, i alle fall ikke om vi skal tro nevnte Øyvind Eriksen. Nei, «Røkke har sagt at han kommer til å trappe opp sin veldedige virksomhet i årene som kommer, og den vil trenge midler».

Hvilket er prisverdig, men det er slett ikke det samme som at han må sprenge Akers utbyttepolitikk for å betale skatt.

Basert på de opplysningene som fremkommer fra Eriksen selv, fremstår altså sitatet som får pryde hele DNs forside som misvisende.

Øyvind Eriksens påstand om at Røkkes skatteregning vil sprenge Akers utbyttepolitikk, var ikke den første usannheten vi fikk servert fra næringslivsledere i året som gikk. 36 nordmenn flyttet til Sveits i fjor. Bare et fåtall av dem var ærlige om årsaken til at de byttet beite. Som eiendomsmilliardær Tord Kolstad sa til A-magasinet i romjulen:

«Det er bare én årsak: formuesskatten. Alle som sier noe annet, lyver eller forteller ikke hele sannheten.»

Dersom Kolstad har rett, betyr det at ganske mange skatteflyktninger lyver eller ikke forteller hele sannheten. En av dem som kanskje ikke var helt ærlig, var nevnte Kjell Inge Røkke. Mens vi i desember fikk høre at Røkkes skatteregning ville sprenge Akers utbyttepolitikk (nå er jo heller ikke det sant), sa hovedpersonen selv i september at han flyttet til Lugano, ikke fordi byen hadde lave skatter, men fordi det er «et flott sted med en sentral beliggenhet i Europa».

«Særlig!», som ungdommen sier.

La oss flytte blikket fra Sveits og til våre egne kyster, der kampen har rast om den nye grunnrenteskatten på havbruk. Også denne debatten har vært dominert av overdrivelser.

I høst varslet oppdrettsselskapene tusenvis av permitteringer. Hovedårsaken som ble oppgitt var den nye lakseskatten, som ifølge Salmar hadde «ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter». Lerøy Seafood Group oppga «den kaotiske situasjonen regjeringen har påført industrien» som bakteppe for at selskapet sendte ut 339 permitteringsvarsler.

Men var det sant?

Tall fra Nav viser at de store oppdrettsselskapene sender tusenvis av permitteringsvarsler hvert eneste år. Og da fasiten var klar lille julaften viste det seg at både Salmar og Lerøy endte med å permittere langt, langt færre enn de først hadde varslet. Til syvende og sist var visst ikke markedet så ødelagt som oppdrettsselskapene sa da den politiske debatten raste som verst.

Man valgte å overdrive problemene for å presse de folkevalgte, for øvrig uten annet resultat enn at næringen nå ser ut til å miste sine gunstige permitteringsregler.

Lista over halvsannheter fra næringslivsledere av denne typen kunne vært gjort mye lenger.

• Noen minnes kanskje næringslivslederne som sa at de ville slå seg ned i Bø i Vesterålen, men som knapt var å se i kommunen (flere av dem har nå meldt flytting til Sveits).
• Andre vil kanskje huske da tidligere Norwegian-sjef Bjørn Kjos i 2015 ble presset av Thomas Piketty etter å ha sa at han betalte tusen prosent skatt (Kjos hadde en ligningsinntekt på 29 millioner og en skatteregning på 28 millioner i 2015. Ligningsformuen lå på 2,2 milliarder.).
• Eller de mange gangene Høyre har prøvd å finne bedrifter som lider slaktedøden på grunn av formuesskatten, bare for å bli tatt med buksene nede av mediene når det viser seg at de som er rammet slett ikke sliter så mye likevel.

Hva er problemet med å strø om seg med halvsannheter?

Det er at folk slutter å tro på det du sier, også når du faktisk har et poeng. Det kan godt hende det finnes andre måter å beskatte landets rikeste på som er mer hensiktsmessige enn formuesskatten. Men en slik debatt kan vi ikke ha så lenge flere av våre fremste næringslivsledere prater tull om egne skatteregninger.

På samme måte kan det hende laksenæringen faktisk har noen gode innvendinger mot regjeringens innretning av grunnrenteskatten. Men overdrevne permitteringsvarsler og utspill av typen «Lakselobbyen: Ikke kall oss lobby» bidrar ikke til noe konstruktivt klima for dialog.

Første bud for å bli tatt på alvor, er å snakke sant.

Derfor bør næringslivet rydde i egne rekker.

Publisert i Dagens Næringsliv torsdag 5. januar 2022