Jul i Forskjells-Norge

Jula er over oss, og dermed er det høytid i Forskjells-Norge. Handelsstanden forventer at nordmenn skal julehandle for 139 milliarder kroner i år. Samtidig gruer 600.000 nordmenn seg til jul, ifølge Unicef, langt de fleste på grunn av dårlig økonomi. For mange av oss er jula blitt en materialistisk dans rundt gullkalven. For andre er julehøytiden en mørketid i mer enn én forstand. Samtidig som de første julevarene kommer i butikken i november begynner de å grue seg til hvordan de skal få råd til en vanlig julefeiring. Særlig gjelder det barnefamilier, som opplever et stadig økende kjøpepress året rundt – fra bursdager og ferier via Halloween til jul.

Ta bare noe slikt som pakkekalendere. Leter man litt på internett er det ikke vanskelig å finne førjulsgaver til tusenvis av kroner. Nettbutikken Fredrik og Louisa, for eksempel, solgte fram til 1. desember en pakkekalender med kosmetikk fra Giorgio Armani for 6800 kroner. Til sammenligning er den veiledende satsen for sosialhjelp for enslige i Ålesund kommune 6850 kroner. Det er penger som i utgangspunktet skal strekke til for å leve en hel måned, ifølge kommunen. Samtidig er det tilfeldigvis også summen (minus en femtilapp) som noen bruker på å kjøpe førjulsgaver til sine kjære.

Ingen trenger en pakkekalender med kosmetikk til 6800 kroner. Men i et land som Norge er det virkelig ikke for mye forlangt at alle skal ha råd til både mat, strøm og enkle gaver i jula. Selvfølgelig er et av svarene på de økende juleforskjellene å stå opp mot det voksende kjøpepresset. Jula skal jo primært handle om å være sammen med de vi er glade i, ikke om å kjøpe dyrest mulig gaver. Men vi kommer likevel ikke unna at folk må ha råd til både å sette mat på bordet og varme opp husene sine uten å drukne i stress og angst før første søndag i advent.

Ifølge forskerne er energifattigdom en ny, skjult form for fattigdom

Det er dessverre ikke tilfellet i dag. Nylig måtte Fattighuset i Oslo sende hjem flere hundre mennesker som var møtt opp for å få mathjelp. Det var ganske enkelt ikke nok mat i herberget til alle som trengte det. Fra Østfold rapporterer organisasjonen Hjelp oss å hjelpe på sin side om at folk kommer til dem for å få tepper og ved. Ifølge forskerne er energifattigdom en ny, skjult form for fattigdom. Og ingenting tyder på at strømprisene vil holde seg lave denne vinteren.

Vi har sett disse krisetegnene lenge. Det er gått flere år siden Sifo først slo fast at over 100.000 norske husstander ikke har råd til alle måltider. Selv med en viss reallønnsvekst i år, er det lite som tyder på at fattigdomsproblemene blir borte. De frivillige organisasjonene som hjelper folk rapporterer i alle fall om stadig nye rekorder i pågangen fra trengende. De forteller også at det er stadig flere typer folk som trenger hjelp, særlig nå i desember: Flyktninger og nordmenn, pensjonister og barnefamilier, uføre og mennesker i jobb.

Det burde være unødvendig å si det, men det er faktisk politisk mulig å redde jula for vanlige folk. Å heve samtlige av Navs minsteytelser over fattigdomsgrensen koster bare en brøkdel av det nordmenn julehandler for. Så seint som i 2022 kom Stortinget helt på tampen av året med et lite håndslag både til frivillige organisasjoner og til sosialhjelpsmottakere. Sistnevnte fikk en tusenlapp ekstra i desember, pluss 1000 kroner til per barn. Men i 2023 var det slutt på gavmildheten, og foreløpig er det ingenting som tyder på at regjeringen har tenkt å være noe rausere med de fattigste denne jula.

På sikt må det helt andre og større grep til for å gjøre noe med forskjellene. Men det er ingen grunn til å gjøre det beste til det godes fiende. Vanlige nordmenn gir mer til de fattige i desember enn hele resten av året til sammen. Kanskje den styrtrike norske staten også skal bidra litt til denne dugnaden i år?

Publisert i Klassekampen onsdag 4. desember 2024