Ikke tull, ull er gull

Hvor hadde vikingene vært uten seilene sine? Fiskerne uten de vanntette vottene? Kristoffer Columbus uten finansieringa fra merinoulla?

Svaret er at de hadde vært hjemme, og grunnen til at de kom seg ut på tur, var ulla fra sauen. Seilene på vikingskipene var laga av ull. Fiskernes votter av vannavvisende dekkhår ytterst og myk innerpels innerst. Dronning Isabella kunne finansiere Columbus fordi hun hadde monopol på merinoulla. Sauen tok gradvis over verden fra den ble temmet i det fruktbare området mellom elvene Tigris og Eufrat for 10.000 år siden, og den er blant de viktigste grunnene til at verden ser ut som den gjør i dag. Det vil EU endre på.

EU har nemlig lansert rammeverket for hvordan man fra neste år skal måle et plaggs miljøfotavtrykk. Ulla har vært i vinden i det siste – ikke bare fordi det har blitt høst og dermed er på tide å finne fram ullundertøyet – men fordi EUs nye kles-klassifisering stempler ulla som miljøversting.

EUs mål med sitt «Product Environmental Footprint», eller PEF, er både å ha en plan for å håndtere det enorme avfallsfjellet forbruket vårt fører med seg, og å gi forbrukere informasjon om hva som er gode og dårlige produktvalg. Problemet er at metoden EU skal bruke, ikke tar opp i seg alle aspekter ved klesproduksjonen og hvordan klærne brukes. Da kan konsekvensen bli at avfallshaugen blir større og at klesforbruket vårt blir enda dårligere for miljøet.

Ifølge kampanjen «Make the label count» tar EUs nye system for eksempel ikke opp i seg at syntetiske klær laga av plast, som får en høy score på miljøvennlighet hos EU, slipper ut store mengder mikroplast når de brukes og vaskes. PEF ser ikke på hvordan klær brukes – for eksempel at en ullgenser nesten aldri trenger å vaskes og kan brukes i generasjoner, mens en genser av plast fort begynner å lukte, uansett hvor ofte den vaskes. Heller ikke hvordan plagg og fiber kan gjenbrukes, tas det høyde for i klassifiseringa. Slik lar EU plasten komme best ut, mens ulla blir miljøversting.

Ulla vår krever ikke at vi pumper opp fossil energi fra havbunnen

Det er et problem fordi sauen i Norge, i motsetning til i mange andre land, mange steder har en god innvirkning på landskapet. Over 600 arter sopp, planter og insekter i Norge er avhengige av at sauer, kyr, geiter og hester går ute og beiter i ulike landskap. Kystlyngheiene våre er rødlista som sterkt trua, og de er helt avhengige av brenning, slått og beite med gamle norske saueraser. De norske sauene får dessuten ekstremt lite kjemikalier for å forebygge parasitter, og vi driver ikke med mulesing i Norge. Dette bidraget til kulturlandskap og biomangfold, den gode dyrevelferden og den lave kjemikaliebruken, måles ikke i EUs nye kles-klassifisering.

Norske sauer produserer hvert år 4000 tonn ull av høy kvalitet. Gjennom historien har det vært ulla vi har holdt sauen for, og norsk ull har hatt høy verdi på det internasjonale markedet. Nå holder norsk ull på å bli populært igjen, både i verden og i Norge. Det er fordi vi vet at ulla både er miljøvennlig og av god kvalitet – og at den kommer fra dyr med høy dyrevelferd.

Når man lager et system for å klassifisere miljøpåvirkning, er det vanskelig å ta med alt. Men EUs nye system er direkte misvisende. Ull er et biprodukt av sauenes kulturlandskapspleie, av kjøttet vi kan produsere på områder som ikke kan brukes til å lage menneskemat. Norsk sauehold kan definitivt bli bedre, både med tanke på hvor mye kraftfôr som brukes, hvor lenge dyra står på bås i løpet av et år, og hvor mange dyr som dør av ulike årsaker på beite.

Men den norske ulla produseres på de samme områdene som gir oss kjøtt, på de samme områdene der sauene gir oss biologisk mangfold og nydelige, kulturhistoriske heier. Ullfibrene våre blir ikke til gjennom nedsprøyta monokulturer og slavearbeid i bomullsmarkene, og det er ærlig talt en viktig verdi i seg selv. Ulla vår krever ikke at vi pumper opp fossil energi fra havbunnen, med enorme kostnader for klimaet og framtidas generasjoner. Det må reflekteres i det nye klassifiseringssystemet fra EU.

Publisert i Klassekampen fredag 5. november 2021.