I krig mot kommunen

Den såkalte handlings- og økonomiplanen (HØP) som ble lagt fram for noen uker siden, var ikke lystig lesning for oss som er folkevalgte. Budskapet fra kommunedirektøren, som for dramatisk effekt hadde ikledd seg svart skjorte til fremleggelsen, var ikke til å ta feil av. Skatteinntektene til kommunen i Stavanger kryper stadig nærmere «normalt» norsk nivå. Økte utgifter til helse og omsorg som følge av en aldrende befolkning gjør ikke saken bedre. Winter is coming.

Men vinteren i Stavanger er som regel fire plussgrader og regn på julaften. Derfor får ikke kommunedirektøren stor sympati når han besøker kolleger i andre kommuner. Fortsatt er skatteinntektene i vår kommune 118 prosent av landssnittet per innbygger. I tillegg kommer store inntekter fra Lyse. Stavanger er fortsatt en rik kommune. Hvordan kan det da seg at vi alltid har så dårlig råd?

Milliarder hvor enn du snur deg

Naturligvis finnes det ting kommunen bruker penger på som vi strengt tatt godt kunne kuttet. Det vil flertallspartienes budsjett også vise. Men på et eller annet tidspunkt må vi begynne å spørre oss om det ikke bare er føttene som er for store, men også skoene som er for trange. Når kommunedirektøren foreslår økt foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning, og effektiviseringskutt i helse og omsorg, tyder det på at det er skåret ganske godt inn til beinet. Og når vi vet at dette er virkeligheten ikke bare i vår kommune, men i de fleste kommuner, da kan vi begynne å snakke om et systemisk problem.

I Norge har vi en styrtrik stat, finansiert av ekstraordinære olje- og gassinntekter, som ikke minst kommer fra vår region. Det gjør staten i stand til å vedta en Nasjonal Transportplan med ramme på 1000 milliarder. I Oslo bygges nå et nytt Nasjonalgalleri med kostnadsramme 5,8 milliarder kroner. Regjeringen har de siste årene kunne kuttet skattene med over 25 milliarder kroner. Bare i første kvartal i år fikk vi 738 milliarder kroner i avkastning fra oljefondet vår. Det er milliarder hvor enn du snur deg.

Samtidig er kommunene fattige. Mens staten bygger praktbygg og kutter i skattene til de rike og formuende, tvinges mange kommuner til kutte i grunnleggende velferdstjenester. Det er de ofte sultefora kommunene som har ansvar for å drive barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Det er Stavanger kommunes begrensa midler, ikke statens enorme pengebinge, som skal sørge for at vi bygger sykehjem nok til å gi alle som trenger det sykehjemsplass.

Skattene

Mange lokalpolitikere før meg har grått sine bitre tårer over at kommuneøkonomien er for trang. Men under denne regjeringen har det gått skeis for alvor, og det fortsetter å gå i feil retning. Årets statsbudsjett er det strammeste for kommunene på 15 år, ifølge KS. Den beskjedne økningen i frie inntekter blir mer enn spist opp av kostnadsveksten. Samtidig har staten senket makspromillen på eiendomsskatten, og skal senke den videre i årene som kommer. Det fratar de lokale folkevalgte den eneste muligheten vi egentlig har til å øke kommunens inntekter på en måte som virkelig monner.

Også Høyres lokalpolitikere har alt å tjene på at vi får en ny regjering som ikke fører økonomisk krig mot sine egne kommuner.

Stavanger kommune har hatt så lav eiendomsskatt at vi foreløpig ikke blir rammet av dette. Derimot blir vi rammet av en merkelig regel som gjør at vi som sammenslått kommune ikke får oppjustere eiendomstakstene i den nye kommunen før i 2021. Dette innebærer at vi får et engangstap på 70 millioner kroner neste år, penger kommunedirektøren må ta fra våre oppsparte midler. Resultatet er svekket kommuneøkonomi i framtida, hilsen Siv Jensen.

Det stopper ikke der. Når skatteinnkrevingen tas tilbake i nasjonal regi, taper Stavanger penger fordi vi hittil har klart å løse denne oppgaven billigere enn det staten har budsjettert med. Nye 25 millioner tapt over fire år. Samtidig senkes det kommunale skattøret (hvor mye kommunen får av skatteinntektene) til et historisk lavt nivå. 170 millioner borte for Stavanger der også.

Nye oppgaver

Og mens overføringene kuttes, får kommunene stadig flere oppgaver. I statsbudsjettet vil regjeringen øke innslagspunktet for statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester. Det gir en innsparing på 350 millioner for Siv Jensen. Men det betyr 350 millioner mer i utgifter for norske kommuner, som er nødt til å ta større ansvar for som har behov for aller mest omsorgstjenester. Når staten kutter i arbeidsavklaringspenger, er det bred konsensus om at det vil føre flere over på sosialhjelp. Gjett hvem som betaler ut sosialhjelpen? Det er kommunene. Staten sparer penger, og påfører dermed kommunene økte utgifter. Selv en så trivelig oppgave som å gifte folk utgjør et økonomisk tap for oss på rådhuset. Da kommunene overtok ansvaret for borgerlige vielser, fulgte det ikke nok midler med til å dekke de nye utgiftene.

Lista over økonomiske byrder denne regjeringen har påført kommunene er lang som en vond handlings og økonomiplan på 433 sider. I en stor by har vi naturligvis rom til å gjøre mye. Byens befolkning vil merke godt at vi har fått et nytt flertall etter 24 år med blått styre. Men en virkelig progressiv velferdspolitikk er avhengig av at vi får en ny regjering som ikke fører økonomisk krig mot sine egne kommuner. Det vil også Høyres lokalpolitikere ha alt å tjene på.

Publisert i Stavanger Aftenblad 16. november 2019.