Hvorfor skal en på Stortinget tjene dobbelt så mye som en intensivsykepleier?

Mørketiden senker seg over landet. Tusenvis av nordmenn har feiret arbeidsløs jul. Rekordhøye strømpriser har smadret økonomien til husholdninger og bedrifter.

For lavtlønte, trygda og pensjonister finnes det ikke noe annet svar enn å skru av varmen og fryse seg gjennom vinteren.

Mange står nå overfor valget mellom varme i huset eller mat på bordet.

I denne situasjonen har Stortinget vurdert å øke lønningene sine 45.000 kroner i året. Det er mer enn en månedslønn for de aller fleste i Norge. 45.000 delt på tolv betyr 3750 kroner ekstra i måneden.

Eller sagt på en annen måte: Nok til å betale den økte strømregningen. Nå blir det ikke noen lønnsfest på Stortinget i første omgang.

Men hva som skjer med stortingslønna videre er høyst usikkert. Høyre, Frp og Senterpartiet vil nemlig ikke garantere noen lønnsfrys.

De vil bare vente noen måneder før de skal ta stilling til det såkalte godtgjørelsesutvalgets innstilling.

Håpet synes å være at hvis strømkrisa legger seg utover våren, vil ingen legge merke til at stortingsrepresentantene bevilger seg et realt lønnshopp i perioden 2020-2022.

Arbeiderpartiet går på sin side inn for å fryse stortingslønna også framover, mens Rødt og SV vil kutte den.

Det er mange i Norge som kunne trengt 3750 kroner mer i måneden, men vi som er stortingsrepresentanter er ikke blant dem.

Dersom den foreslåtte lønnsøkningen går igjennom, vil stortingslønna for første gang passere én million kroner i året.

Dette kommer i tillegg til doble feriepenger, etterlønn og pendlerbolig med gratis strøm. Bakgrunnen for det store lønnshoppet er at politikerne på Stortinget valgte å fryse lønnen sin under koronapandemien.

Dette var en solidaritetshandling. De folkevalgte skulle ikke bevilge seg selv lønnsfest mens hundretusenvis av nordmenn var arbeidsløse.

Grell kontrast

Men lønnsfrys for politikere fungerer ikke som lønnsfrys for andre grupper i samfunnet.

Det som gikk «tapt» i 2020 skal nå hentes inn igjen nå – og mer til. Stortingspolitikerne skal altså hente igjen over 100 prosent av det tapte. Det står i grell kontrast til virkeligheten nordmenn flest lever i.

Enn så lenge er ikke staten i nærheten av å dekke 100 prosent på hva folk taper på rekordhøye strømpriser.

Og ingen som jobber i reiseliv, kulturliv eller uteliv er vel i nærheten av å få igjen alt de tapte i 2020 – og mer til.

Hvis det var behov for solidaritet i 2020 er ikke det behovet blitt noe mindre nå, når landet har vært stengt ned på ny og strømregningene vokser inn i himmelen.

En lønnsfest på Stortinget nå vil derfor være usedvanlig tonedøv og potensielt svært skadelig for tilliten i samfunnet.

Hvorfor skal vanlige folk ofre jobben sin i dugnaden for å stoppe pandemien, når de som sitter på toppen fortsetter å øke lønningene sine som om ingenting har hendt?

Det er heller ikke enkelt å forsvare at en folkevalgt på Stortinget skal tjene det dobbelte av en intensivsykepleier.

Tjene to-tre ganger mer

Det er tross alt lettere å finne folk til å stå på stortingslistene enn å bemanne intensivavdelingene på sykehusene.

Det er ganske enkelt ikke rettferdig at de folkevalgte skal tjene to, tre og fire ganger så mye som vanlige arbeidsfolk.

Foreløpig har Ap, SV og Rødt motsatt seg et nytt lønnshopp på Løvebakken, mens Høyre, Frp og Sp ser ut til å gå inn for økte lønninger.

Historisk har samtlige partier utenom Rødt (og av og til SV) vært med på en lønnsfest som gjør at stortingspolitikerne har rykket kraftig fra vanlige arbeidsfolk.

De store partiene har sagt seg fornøyde med at lønna øker hvert eneste år, og hatt en enighet om å ikke fortelle noen om det.

Det er svært vanskelig å finne noen på Stortinget som vil forsvare de høye lønningene offentlig.

For eksempel kan ingen lenger huske hvem som kom på ordningen med doble feriepenger for stortingsrepresentanter, i alle fall er ingen i stand til å forklare hvorfor det skal være slik.

Som mye annet som er galt i samfunnet, har det «bare blitt sånn». Dette er i seg selv problematisk.

Gratis strøm

Den første forutsetningen for å bevilge seg selv privilegier er å kunne begrunne hvorfor du fortjener dem.

Problemet med høye politikerlønninger er ikke først og fremst at det er dyrt.

I et statsbudsjett på 1500 milliarder er lønnen til 169 representanter en dråpe i havet. Problemet er snarere avstanden lønnen skaper mellom de som styrer og de som blir styrt.

Gang på gang har vi sett Stortinget fatte vedtak som rimer dårlig med den virkeligheten folk med lave lønninger og som går på trygd lever i.

Det sier seg selv at det er vanskelig å forstå alvoret i strømkrisen når man – foruten gratis strøm i pendlerboligen – har en lønn etter skatt på over 50.000 i måneden.

Resultatet av for høy lønn er altså at vi får dårligere politiske beslutninger for det store flertallet.

De høye lønningene gjør også politikken sårbar for lobbyister og sterke kapitalkrefter. De færreste stortingsrepresentanter er attraktive for andre jobber med millionlønn.

Dikte opp reiseregninger

Da blir først eneste alternativ til å opprettholde forbruk etter endt periode på Løvebakken enten å ta gjenvalg eller å selge seg til First House eller lignende lobbyistjobber.

Over tid fører de høye politikerlønningene til at vi får en egen politisk klasse i Norge preget av det vi kan kalle L’Oréal-mentaliteten: Fordi jeg fortjener det!

Uten de høye lønningene ville politikerne trolig hatt bakkekontakt til å forstå at man ikke kan dikte opp reiseregninger og at man må ha oversikt over hvilken leilighet man egentlig bor i.

I første omgang må Arbeiderpartiet, SV og Rødt få gjennomslag for å opprettholde lønnsfrysen på Stortinget.

Neste steg bør være et solid kutt i Stortingets lønn og ordninger. Det er den beste måten å gjenopprette Stortingets viktige tillit i befolkningen.

Publisert på tv2.no onsdag 12. januar 2022