Hvorfor går ikke folk i nød til Nav for å få hjelp?

En fattigdomskrise er under oppseiling. I landets største byer vokser matkøene uke for uke. Matsentralen, som distribuerer mat til utdelinger landet over, kunne allerede i september fortelle om en vekst på 32 prosent fra i fjor.

Ifølge forskningsinstituttet Sifo er det nå flere enn 200.000 husstander som lever i matfattigdom. Det vil si at de enten må hoppe over måltider fordi de har dårlig råd, eller stille seg i kø for å få gratis mat. Stadig flere søker hjelp hos frivillige organisasjoner eller på internett via innsamlingssider som Spleis.

Færre tyr til velferdsstaten for å få hjelp. En gjennomgang Klassekampen gjorde nylig, viser at dersom man holder nyankomne ukrainske flyktninger utenfor, går antall som søker sosialhjelp, ned i ni av landets elleve største byer. Mens nøden øker, er det altså færre enn før som vil ha hjelp fra Nav.

Sifos tall peker i samme retning. Deres tall viser at det er flere som har henvendt seg til frivillige enn til Nav for å få penger til mat og andre livsnødvendigheter. Det skjer på tross av at Nav har en plikt til å hjelpe folk i en nødssituasjon.

Hvorfor går ikke flere til velferdsstaten når det røyner på?

Enklere å bare møte opp hos Frelsesarmeen

Én forklaring kan være at velferdsstaten ikke er å få tak i.

I en fersk rapport slakter Helsetilsynet tilgjengeligheten til Navs sosiale tjenester. Blant annet finner tilsynet at 49 av 70 undersøkte Nav-kontorer har publikumsmottaket åpent seks timer eller mindre i uken. Av naturlige grunner så har ikke folk i en nødssituasjon planlagt det lang tid i forveien. Da er de avhengige av at Nav-kontoret er åpent for såkalt drop in.

Enda verre er det at Nav ifølge Helsetilsynet er nesten umulig å få tak i på telefon. Har du behov for hjelp i en nødssituasjon, anbefaler nav.no deg å ringe nasjonalt kontaktsenter på 55 55 33 33. Derfra skal du settes videre til ditt lokale Nav-kontor, som har ansvar for å hjelpe deg. Problemet er bare at der tar sjelden noen telefonen. Det kan gå flere dager før en som søker hjelp, faktisk får tak i rette vedkommende i Nav på telefon, mener Helsetilsynet.

Da er det vesentlig enklere bare å møte opp hos Frelsesarmeen og få med seg varene hjem på dagen.

Overtar styringen over økonomien din

En annen forklaring på at mange vegrer seg for å søke hjelp hos velferdsstaten, er at Nav stiller mange flere krav enn de frivillige.

«Du må vrenge hele livet på vrangen. Går du i matkø, er det ingen som spør om noe. Der får du bare hjelp», sier Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen.

For å få sosialstønad må du fremvise store mengder dokumentasjon, inkludert kontoutskrifter for mange måneder bakover. Ofte kreves det at du må selge unna eiendeler som bil eller leilighet. Og synes Nav pengebruken din er uvettig, tilbys du såkalt «frivillig forvaltning», som for dem som får tilbudet, oppfattes som alt annet enn frivillig. I praksis innebærer det at Nav overtar styringen over økonomien din.

Under pandemien ble det innført midlertidige retningslinjer for Nav som ba etaten være tilbakeholden med å kreve salg av bil og fast eiendom. Men da pandemien var over, gikk reglene tilbake til det normale. Kanskje så man på dem som var i nød under koronapandemien, som en annen og mer verdig type trengende enn dem som nå sliter med å betale regningene.

Avkorter dersom de får vippset noen kroner

Frykten for at fattige mennesker skal få en krone for mye, gjennomsyrer trygdesystemet. Derfor kan gode nyheter på ett område føre til dårlig nytt på et annet.

Uføre som mottar barnetillegg, risikerer for eksempel å få tilbakebetalingskrav om ektefelle eller samboer får julebonus. Andre opplever at Nav avkorter sosialhjelpen dersom de får vippset noen kroner fra slekt og venner. Og mange er redde for at økte stønader vil dytte dem over den kunstig lave grensen for å søke bostøtte, slik at de i praksis vil tape flere tusen kroner i måneden hvis de får mer hjelp.

Får man en pose mat med seg hjem derimot, skal det ikke avkortes noe sted.

Mange er redde for hva Nav kan finne på

Mer skummelt er det nok for mange at Nav har opplysningsplikt overfor barnevernet.

Å være fattig er ikke ensbetydende med å være en dårlig forelder. I 2019 vokste 115.000 norske barn opp i fattigdom. I dag er antallet trolig langt høyere. Det store flertallet av disse barna har ingenting i barnevernets søkelys å gjøre. Det de trenger, er at foreldrene deres får bedre økonomi.

Nav bedyrer på sin side at de bare varsler barnevernet når de mistenker alvorlig omsorgssvikt, og at de aller fleste derfor ikke har noe å frykte. Det kan godt hende at er riktig, men hvor enkelt er det for fattige mennesker å stole på Nav?

Etter trygdeskandalen, der minst 80 mennesker ble urettmessig dømt og en uskyldig trygdet måtte tilbringe 85 dager i høyrisikofengsel, er det ikke så rart at mange er redde for hva Nav kan finne på.

En slik frykt kan kanskje være irrasjonell, men den er ikke mindre reell av den grunn.

Frykten for at fattige skal få en krone for mye

Summen av alt dette er altså at velferdsstaten svikter i møtet med de voksende matkøene. I stedet må frivillige organisasjoner steppe inn og overta ansvaret for å hjelpe folk i nød gjennom vinteren.

Innsatsen organisasjoner som Matsentralen, Frelsesarmeen og Blåkors gjør, er helt uvurderlig. Men den burde være langt mindre nødvendig. Derfor er det både en gladnyhet og et sykdomstegn når regjeringens hittil eneste tiltak mot fattigdomskrisen er en ekstrabevilgning til frivillige organisasjoner.

Det viktigste grepet mot matkøene er å øke minsteytelsene i velferdsstaten. Det er i praksis ikke mulig å leve av minstepensjon, minste uføretrygd eller minste AAP (arbeidsavklaringspenger) når prisene vokser så fort som nå.

Men å øke stønadene er også dyrt. Det som trolig er billigere og mer oppnåelig i første omgang, er å gjøre hjelpen som allerede finnes på Nav mer tilgjengelig. Da må Nav tilføres ressurser til å holde åpent for publikum.

Og politikerne må legge bort de strengeste kravene til folk som søker sosialhjelp. Men det krever at de store partiene kvitter seg med frykten for at fattige folk skal få en krone for mye.

Publisert i Aftenposten tirsdag 22. november 2022