Hvordan ser en velferdsprofitør ut?

Høyre synes det er urimelig å kalle selskaper eid av internasjonale oppkjøpsfond, mange med adresse i skattaparadis, for velferdsprofitører. Men Gunnar Wilhelmsen er visst det, fordi Tromsø kommune under Høyre-, Frp- og Venstre-byrådet leide eiendom hos selskapet hans.

Innlegget fra Jørgen Bunk-Olsen i Høyre 6. august, hvor de ba Gunnar Wilhelmsen legge kortene på bordet om sin utleie til kommunen og kalte han velferdsprofitør, er nok et forvirret forsøk på å drive personfokusert valgkamp. Det er antagelig en del av partiets strategi nå når de mister både oppslutning og samarbeidspartnere i Tromsø. Det er faktisk sånn at om det er et parti du kan stole på om du ønsker at skattepengene dine skal havne hos velferdsprofitører, som nå har blitt en del av Høyres vokabular, så er det dem.

Velferdsprofitører er kommersielle selskap som tar ut overskudd fra velferdstjenester som tradisjonelt har vært eid og drevet i fellesskap. Alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester har de siste årene blitt big business.Eierne tar sjelden ut vanlig utbytte, men benytter kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorarer, internfakturering og handel med tilknyttede selskaper for å hente ut penger av bedriftene. Ofte er de øverste eierne globale fond registrert i skatteparadis.

Utviklingen går mot at de kommersielle selskapene driver sykehjem, hjemmetjenester, barnehager og andre tjenester kjøpes opp. Privat Omsorg Nord, som har en kontrakt med Tromsø kommune om hjemmetjenester som går ut nå, er eid av Helsepartner Nord-Norge. Hovudeigaren av «Helsepartner Nord-Norge» er «Nord Small Cap Opportunities», som ligner veldig på et oppkjøpsfond som kjøper og selger videre for å tjene penger. Eierne av «Helsepartner Nord-Norge» sier til Nord24: «På ett eller annet tidspunkt er det nok riktig for selskapet å få nye eiere.» I siste instans er Privat Omsorg Nord eid av en av de rikeste familiene på vestlandet, som tar pengene ut av regionen.

Stendi, tidligere Aleris Helse, og Aleris Omsorg er blant de største selskapene innen privat velferd i Norge. De er kjøpt opp av et «private equity-fond», et oppkjøpsfond, som igjen er eid av selskapet Triton. De er registrert i skatteparadiset Jersey, og konsernet har en årlig avkostning på 30%.

Dette betyr at norske skattekroner ment til velferd går ut av landet via kompliserte selskapsstrukturer og omfattende skatteplanlegging. Det er helt uakseptabelt. Hver skattekrone bevilget til velferd skal gå til et best mulig tilbud, ikke til en tykkest mulig lommebok.

Høyre-partiene sier at vi må «slippe private til» for et «større mangfold» i tjenesten. Nå er det det motsatte som skjer, en monopolisering fra de største aktørene. De burde vi ikke slippe inn. Om Høyre får styre etter valget, sammen med Venstre, Frp og Nei til Bompenger, kan vi forvente et fullt frislipp igjen, slik de prøvde seg på mellom 2011 og 2015.

Publisert på nordnorskdebatt.no 9. august