Hva med å prøve mindre skole?

Det nesten så man ikke tror det, men det er faktisk sant: Mine barn vil til sammen gå to år lengre på grunnskolen enn det jeg gjorde. Det første året er lett å forklare, det er det året som ble lagt til da skolestart ble flyttet fra sju til seks år. Det andre året er timer smurt tynt på toppen over hele skoleløpet, særlig innen kjernefagene norsk, engelsk, matte og naturfag.

Alle disse nye timene koster penger. Et ekstra skoleår koster oss elleve milliarder kroner. Én ekstra naturfagstime i uka i grunnskolen koster oss 200 millioner kroner. Men det handler ikke først og fremst så mye om penger som det handler om en mye knappere og mer dyrebar ressurs, nemlig lærere. For hver ekstra time som smøres på, blir det enda mer å rekke over for lærerne. Det vil si at for hver time politikerne har lagt til i skolen, så får lærerne mer å rekke over.

Den voldsomme utvidelsen av skolen de siste årene har vært motivert av å lære barna mer. Vi får høre at vi må øke læringstrykket! Politikerne har særlig vært opptatt av det de kaller tidlig innsats, det vil si at man bør få tak i barna så tidlig som mulig for å trykke dem fulle av norsk, engelsk, matte og naturfag. Det er visst særlig de teorisvake barna, og spesielt guttene, som har ekstra godt av å få økt læringstrykket. Tilfeldigvis er dette de samme gruppene som trives dårligst i de timene som allerede er.

Problemet er at denne metoden hittil ikke har fungert. Skoleresultatene i Norge er ikke bedre nå enn da jeg gikk på skolen. Jeg gjentar: Selv om vi har brukt over 20 milliarder kroner på å utvide grunnskolen med to hele år, så har vi ikke bedre resultater i skriving, lesing og regning enn vi hadde før.

«Skoleresultatene i Norge er ikke bedre nå enn da jeg gikk på skolen»

Hvordan reagerer politikerne på at mer skole ikke har ført til mer læring? Jo, ved å presse på for enda mer skole. Siden det ikke fungerte det vi prøvde sist, kjører vi på med samme medisin igjen, bare med høyere dose. Ap og SV vil for eksempel innføre en pliktig heldagsskole, noe som betyr en voldsom utvidelse av timetallet. Sp flørter med å kutte høstferien. Verst av alt er likevel Høyre, som ikke bare vil kutte sommerferien, men også plusse på med flere timer i naturfag. Og min personlige favoritt: Innføre en plikt til å gi elever som gjør det særlig dårlig på skolen intensiv opplæring i 8. trinn. Det vil si, å pøse enda flere timer, flere prøver og mer lekser i hodet på de som trives aller dårligst med det.

Akkurat slik en pyroman brannmann prøver å helle bensin på bålet, så prøver norske skolepolitikere å løse problemet med altfor mange timer i skolen med enda flere timer.

Mens de andre partiene ser etter ulike måter å utvide skolen, så går Rødt i vårt nye valgprogram motsatt vei. Vi vil kutte timetallet drastisk. Og snøballen har begynt å rulle. Vi har med oss KrF og MDG på å reversere seksårsreformen. Ettersom det ikke er mulig å dokumentere noen positive effekter av at vi har utvidet grunnskolen med et helt år, skulle det kanskje bare mangle. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har på sin side bestilt en utredning om å kutte skoleløpet i motsatt ende. Det konkrete forslaget er omstridt, også i Rødt, men det viser at viljen på en eller annen måte også er til stede i regjeringen.

Eksperimentet med å bare pøse på med flere timer i norsk skole har slått feil. Da bør vi prøve å gjøre noe annet i stedet. Et av de tiltakene er å redusere timetallet, og heller bruke milliardene vi sparer på å tilby mindre klasser og flere lærere den tida barna er på skolen. Hvem vet, kanskje kan det hende at skoletrøtt ungdom rett og slett trenger mindre skole?

Publisert i Klassekampen onsdag 9. oktober 2024.