Høyre på tom mage

De siste årene har de rødgrønne i Stavanger rullet ut skolemat på stadig flere skoler. Når skoleåret starter i august, vil elevene på 22 Stavanger-skoler få servert et gratis måltid fra kommunens storkjøkken.

Men ikke før maten er kommet på bordet, så truer Høyre med å ta den fra ungene igjen. Dersom de blå vinner valget, forsvinner den kommunale ordningen med gratis skolemat. I stedet skal skolene selv få velge fritt om de vil servere mat til elevene sine. I en trang kommuneøkonomi forstår de fleste at denne valgfriheten ikke er mer reell enn de fattiges frihet til å velge hvor mange måltider de vil spise hver dag.

For Høyre går hovedmotsetningen i skolen mellom læring og ernæring. Kan hende ser høyresida for seg at på samme måte som lav inntekt vil gjøre de uføre friske, så vil tomme mager øke elevenes appetitt på læring. Men det er ikke noe mer hold i disse skrivebordsteoriene enn det er i myten om den sultne kunstner. Tvert imot viser forskning at elever blir mer konsentrerte og har større læringsutbytte om de får spist skikkelig. Hvem skulle trodd!

Den samme tilbakemeldingen får vi også fra rektorer og lærere på de skolene som allerede har gratis skolemat i Stavanger. Beskjeden fra dem er at ordningen etter en kort innkjøringsperiode fungerer godt. Maten tilberedes og kjøres ut av kommunen, og flere skoler er tilført ekstra ressurser for å servere måltidene. Høyre har derfor forsvinnende liten støtte for sin plan om å ta skolematen fra ungene blant Stavangers pedagoger.

Gratis skolemat handler om mye mer enn bare læring. I fjor kunne Sifo fortelle at over 200.000 norske husstander ikke har råd til alle måltider. Siden den gang har prisene på mat, strøm og bolig skutt i været. Matkøene strekker seg rundt kvartalet i de fleste norske byer, og tall fra Fafo tyder på at halvparten av de som står i matkøene forsørger barn. Ifølge Sifo vokser 115.000 norske barn opp i fattigdom.

Hva gjør det med et menneske å gå sulten gjennom oppveksten?

Hva gjør det med et menneske å gå sulten gjennom oppveksten? For det første går det utover den fysiske helsa. For det andre går det utover læringsutbyttet på skolen. Men for det tredje setter det dype spor i sjelen når et barn fra ung alder må lære seg frykten og skammen som følger med at man aldri kan være trygg på å få nok mat.

Hvis elevene derimot er sikret et gratis måltid på skolen, kan vi være sikre på at de i alle fall får i seg noe næring i løpet av dagen. De skolene jeg har besøkt med gratis skolemat, forteller også at det alltid er noen barn som spør om de kan få med seg mat hjem etter lunsjen fordi det ikke er all verdens i kjøleskapet hjemme.

Ordførerkandidat for Stavanger Høyre, Sissel Knutsen Hegdal, virker på sin side ikke så bekymra for ungene som vokser opp på tom mage. Til Politisk Kvarter i forrige uke sa hun at et alternativ til gratis skolemat kunne være at elever som ikke verken hadde frokost eller matpakke heller kunne gå til læreren og spørre om mat. Slik kan man samtidig sikre at fattige barn også lærer å skamme seg på skolen. Manglet elevene mat over tid fordi foreldrene var fattige, hadde Høyre-Hegdal en annen løsning:

«Hvis det kommer barn på skolen dag etter dag som ikke spiser, da er det en sak for barnevernet, ikke for skolen».

Her er vi ved kjernen i Høyres syn på fattigdom. For Høyre er fattigdom en privatsak. Hvis du ikke har råd til mat til ungene dine, må det nesten være noe galt med deg som menneske. Da er det bare å ringe barnevernet og ta ungene fra foreldrene, først som sist.

Men fattigdom er ikke en privatsak. Fattigdom er et samfunnsproblem. Om barn sulter i Norge er det ikke en sak for barnevernet, men for de folkevalgte.

Publisert i Klassekampen onsdag 26. april 2023