Grådige eiere ruinerer nordmenn

Torsdag kom den dårlige nyheten de fleste av oss har ventet på: Norges Bank setter likevel ikke ned renta, slik sentralbanksjef Ida Wolden Bache har gått langt i love. Rentebeslutningen kommer som en real kalddusj for både boligeiere og leietakere, for ikke å snakke om i utsatte bransjer som bygg og anlegg.

På tross av at aviskommentatorer og sjeføkonomer har kappes om å erklære dyrtida for over, sliter nemlig svært mange nordmenn fremdeles med økonomien.

Grådigheten til Johannson og Reitan ruinerer nordmenn

I januar kom tall fra Sifo som viser at over halvparten av norske husstander er økonomisk utrygge. Hundretusener av lavtlønte, trygda, pensjonister og småbarnsforeldre sliter med å få råd til selv det mest nødvendige.

Men det er ikke alle som sliter. Samme uke som det ble kjent at matvareprisene har steget 33 prosent de siste tre årene, kom nyheten om at Norgesgruppen gikk med rekordhøye 4,9 milliarder i overskudd i fjor. Utbyttet til eierne blir i første omgang på én milliard kroner, men tall viser at landets største dagligvarekjede konsekvent jukser så utbyttene skal se langt lavere ut enn de faktisk er.

Eier av Norgesgruppen er den styrtrike Johannson-familien, som ifølge Kapital var god for utrolige 55,5 milliarder kroner. På bare ett år har familiens formue økt med 4,5 milliarder kroner.

Konkurrenten Rema eies fra Reitan-familien, som er god for 69 milliarder kroner. De økte sine verdier med 10 milliarder kroner fra 2023 til 2024. Til sammen er økningen i familieformuene til Johanson og Reitan mer enn hva som kreves for å løfte alle i det norske Nav-systemet ut av fattigdom.

Grådigheten til Johannson og Reitan er en hovedårsak til at mange nordmenn sliter økonomisk.

Så hjerterått som man kan få det

De store matvarekjedene har nemlig systematisk misbrukt dyrtida til å sette opp prisene på sine varer langt mer enn nødvendig. Fenomenet kalles gjerne for «griskflasjon», og har blitt en internasjonal snakkis de siste årene.

For eksempel viser tallene tydelig at prisene på kjedenes egne merkevarer, som for eksempel First Price, har økt mye mer enn på andre varer. En gjennom Gudbrandsdølen Dagningen gjorde av en typisk matpose hos Opplandshjelpen viste for eksempel at prisene på First Price fiskeboller er opp 87 prosent på tre år, mens et glass First Price pastasaus har steget 127 prosent.

Totalt har matposen med de billigste varene økt med 60 prosent, mot en generell prisvekst på mat på 33 prosent. Nettavisenes tall viser det samme: Det siste året har prisveksten på First Price vært nærmere dobbelt så høy som på andre varer.

Det er i grunnen så hjerterått som man kan få det. For å tjene mest mulig penger i en dyrtid velger altså to av landets aller rikeste familier å loppe de fattigste kundene sine så mye som mulig, og langt mer enn de egentlig trenger.

Av sluttsummen på kassalappen går dessuten stadig mindre til bønder og andre produsenter, mens kjedene sitter igjen med stadig mer av overskuddet. Mens prisen på storfekjøtt er økt 4,9 prosent det siste året, har inntekten til bøndene for det samme kjøttet falt med 5,1 prosent. Samme utvikling ser vi på brødprisene.

Kiwi bør skilles ut fra Norgesgruppen

Men det er ikke bare kundene og produsentene som blir snytt av matvaregigantene. Alle med boliglån bør også sende noen rasende tanker til Johansson og Reitan denne uka.

Da hele landets isdronning Ida Wolden Bache sendte temperaturen i mange norske husholdninger videre ned mot null forrige uke, var begrunnelsen hun brukte for å avlyse rentekuttet som var lovet nettopp at prisene på mat var økt så kraftig. I Norges Banks vurderinger heter det at «prisveksten har tiltatt de siste månedene» og at «matvareprisene bidro mye til oppgangen i prisveksten i februar».

Eller sagt i klartekst: Dersom ikke eierne av Norgesgruppen og Rema hadde vært så grådige, så kunne du feiret rentekutt nå i helgen.

Men fordi familiene Johannson og Reitan skal fortsette å øke sine formuer med flere milliarder kroner også i år, må du belage deg på høye renter også framover.

Det er på høy tid at vi tar et oppgjør med kjedemakta i den norske dagligvarebransjen. I tillegg til å kutte i matmomsen bør vi splitte opp Norgesgruppen for å øke konkurransen, for eksempel ved å skille ut Kiwi.

Eierne av de store dagligvareselskapene bør sammen med andre dyrtidsprofitører dessuten betale en egen dyrtidsskatt som kan brukes til å styrke økonomien til folk som i dag sliter med å betale for maten. Vi kan ikke lenge sitter og se på at noen tjener seg styrtrike på å loppe vanlige folk i matbutikken.

Innlegget stod først på trykk i Nettavisen 30.3.2025