Glemmer sliterne

På side 116 i det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalgets rapport står det noe med liten skrift som flere bør interessere seg for.

Gjennom seks ulike grafer viser utvalget hvor mye ansatte i offentlig sektor vil kunne få i pensjon, avhengig av hvor lenge de jobber, når de pensjonerer seg og hvilket årskull de tilhører.

Tre sider seinere kommer seks ny grafer. Denne gangen er det ansatte i privat sektor det dreier seg om.

Utvalgets grafer ser ved første øyekast ut til å være godt nytt for framtidas pensjonister.

Justert for skatt vil faktisk ikke en eneste av de tolv eksempelpensjonistene til utvalget ende opp med årsinntekt under 335.000 kroner. Det er 125.000 kroner mer enn hva en minstepensjonist får i dag.

Det er nesten for godt til å være sant!

Og det er nettopp det det er.

For hvor ble egentlig alle minstepensjonistene av?

Under grafene, med liten skrift, står det at utvalget har tatt utgangspunkt i en person med jevn inntekt på 6G, det vil si 668.862 kroner. Dermed presenterer utvalget en serie regneeksempler som står ganske fjernt fra den pensjonsvirkeligheten de fleste av oss lever i.

Først etter 14 grafer, det er to til underveis, får vi møte et større utvalg pensjonister, med inntekt fra 3 til 12G. Men vi får aldri vite når de som tjener mindre enn 6G er født. Hovedcasen er en person som tjener nesten 700.000.

Hvor mange tjener 670.000 kroner eller mer i året hele yrkeslivet gjennom? Veldig få, egentlig.

Ifølge SSBs tall var medianløn 549.960 kroner i 2021. Mer enn to tredeler av lønnsmottakerne hadde en lønn som var lavere enn Pensjonsutvalgets eksempelperson. Da holder vi de syke og uføre utenfor. Og det er med utgangspunkt i at alle som jobber, jobber heltid.

Hva de 37 prosent av norske kvinner og 17 prosent av norske menn som jobber deltid kommer til å få i pensjon, har ikke Pensjonsutvalget engang tatt seg bryet med å regne på.

Men det stopper dessverre ikke der.

Pensjonsutvalget tar utgangspunkt i at en person som går av i 1963 har fått tjenestepensjon livet gjennom, selv om dette først ble obligatorisk for 16 år siden. De forventer at alle i privat sektor har avtalefestet pensjon (AFP), mens i virkeligheten står halvparten av de som jobber i det private utenfor ordningen i dag.

I skrivende stund er det uklart hva slags AFP vi får i framtida. Og samtidig som de selv foreslår at pensjonister skal skattlegges hardere, legger de til grunn av pensjoner fremdeles vil bli skattlagt som i dag når de som er født i 1993 er ferdige i yrkeslivet.

Verst av alt er det kanskje likevel at utvalget ikke ofrer mer enn noen skarve sider på arbeidslivets såkalte slitere.

Folk flest sitter ikke arbeidslivet gjennom på kontor. De ødelegger rygg, knær og armer i fabrikkhaller, på sykehjem, i barnehager og på byggeplasser. For mange er pensjonsalder på 67 bare en fjern drøm.

Likevel har landets pensjonsutvalg valgt å lukke øynene for sliterproblematikken. Fordi det er så vanskelig å definere «sliter», kaster utvalget like godt kortene og lar det være som det er.

En mulig forklaring på både dette og at utvalget tar utgangspunkt i relativt høytlønte pensjonister, kan selvfølgelig være at utvalgsmedlemmene selv har både trygg kontorjobb, høy inntekt og skyhøye private tilleggspensjoner.

Resultatet blir en skjønnmaling av pensjonsreformen som gir inntrykk av at folk flest i Norge går en trygg alderdom i møte også økonomisk. Det er langt fra den virkeligheten mange lavtlønte og folk i harde yrker lever i.

Det virker til å være et økende problem i Norge at de som styrer landet ikke vet hvor mye folk tjener. Da Trygve Slagsvold Vedum skulle vise fram på NRK Debatten at folk flest ville få bedre kjøpekraft i 2022, tok han utgangspunkt i en husstand med samlet inntekt på én million kroner etter skatt. Det er nesten dobbelt så mye som medianhusholdningen i Norge tjener.

Bedre står det ikke til med virkelighetsforståelsen på høyresida. I valgkampen sa Høyres nestleder Henrik Asheim at han trodde «en vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn».

Kanskje er 700.000 kroner en vanlig lønn blant Høyres velgere i Bærum, som er Asheims hjemkommune. Men det store flertallet nordmenn tjener altså langt, langt mindre.

Hvis man tar utgangspunkt i Asheims «vanlige lønn», Vedums eksempelfamilie eller Pensjonsutvalgets regnestykker så ser framtida lys ut for de aller fleste i Norge.

Har du tjent nærmere 700.000 gjennom et helt yrkesliv skal du nok klare deg som pensjonist på tross av pensjonsreformen.

Problemet er bare at folk flest ikke lever yrkeslivet sitt i et pensjonsutvalg.