Fremtidens eldre blir fattigere enn dagens minstepensjonister

«Bestemor, er du minstepensjonist siden du har så lite penger?» «Nei, så heldig er jeg dessverre ikke.»

Slik kan en samtale mellom en pensjonist og hennes barnebarn høres ut i fremtiden. I dag får en enslig minstepensjonist utbetalt i overkant av 250.000 kroner i året. Det er under EUs fattigdomsgrense, som er på rundt 275.000 kroner etter skatt. Til sammenligning får stortingsrepresentanter en godtgjørelse på 1.107.190 kroner i året – mer enn fire minstepensjoner.

Med pensjonsreformen er den gamle minstepensjonen fjernet med et pennestrøk. Vi som er født etter reformen, vil i stedet bli avspist med noe som heter garantipensjon.

To årlige ostehøvelkutt

Pensjonssystemet er så komplisert at man nesten kan mistenke politikerne for å ha laget det sånn med vilje. Men én ting er klinkende klart: Dagens unge vil få mindre i pensjon enn det dagens pensjonister får. Det gjelder også for dem som tidligere ville blitt minstepensjonister. Mens den «gamle» minstepensjonen i dag er på 257.040 kroner, er den nye garantipensjonen bare 227.480 kroner for enslige. Det betyr 30.000 kroner mindre i året for fremtidens fattige pensjonister. Samboende pensjonister blir avspist med enda mindre.

De dårlige nyhetene stopper ikke her. Pensjonsreformen innfører også to årlige ostehøvelkutt i fremtidens pensjoner, nemlig levealdersjustering og underregulering. Kuttene gjelder også garantipensjonen, som altså er fremtidens svar på dagens minstepensjon.

Regjeringen har denne høsten foreslått en litt mildere kuttmekanisme enn pensjonsreformen opprinnelig la opp til. Det er i og for seg et lite plaster på såret, men det forandrer ikke at mange av fremtidens pensjonister vil få en ytelse som ligger langt under dagens minstepensjon.

Regjeringens egne beregninger viser at hver fjerde enslige pensjonist i 2060 vil få en pensjon som ligger under dagens minstepensjonsnivå.

Kjepper i hjulene

Men det lave nivået er ikke det eneste problemet med den nye garantipensjonen. Partiene bak pensjonsreformen har nemlig lagt inn flere mekanismer som vil gjøre det vanskeligere å løfte de laveste pensjonene fremover.

For det første har de knyttet nivået på garantipensjonen sammen med avgangsalder, slik at økt garantipensjon vil tvinge dem med dårligst opptjening til å stå i jobb lenger.

For det andre blir fremtidens garantipensjon en del av pensjonene til nær sagt alle pensjonister. Mens Stortinget i dag kan øke minstepensjonen og føle oss trygge på at vi målretter innsatsen mot de fattigste pensjonistene, vil det ikke være mulig å øke fremtidens garantipensjon uten samtidig å gi penger til hundretusener av «vanlige» pensjonister samtidig.

Dessverre ser det ut til at våre barn vil komme vesentlig dårligere ut enn selv de fattigste eldre gjør i dag

Begge disse mekanismene stikker kjepper i hjulene for dem av oss som forsøker å gjøre pensjonssystemet mer sosialt rettferdig.

At systemet er «designet» på denne måten, utgjør et betydelig demokratisk problem: Det gjør det vanskelig å gjennomføre et ønske man kan regne med at et stort flertall i befolkningen står bak – nemlig at de fattigste pensjonistene skal få en ytelse som ligger over fattigdomsgrensen.

Mange lar seg med rette opprøre over hva folketrygden avspiser dagens minstepensjonister med. Men dessverre ser det ut til at våre barn vil komme vesentlig dårligere ut enn selv de fattigste eldre gjør i dag.

Heldigvis har vi muligheten til å trekke i nødbremsen. I fremtiden kan mange komme til å se med misunnelse på dagens minstepensjonister.

Publisert hos Aftenposten mandag 22. januar 2024