Folkehelse: på tide å tenke nytt

Nylig kom folkehelseinstituttets første nasjonale folkehelseundersøkelse. Funnene viser at nordmenn ikke lever så sunt som vi tror. De viser også store klasseskiller i helse. Selvsagt handler folkehelse om mer enn trening og kosthold, men funnene på disse områdene illustrerer mine poeng godt.

Trendene er tydelige: vi er langt unna fem om dagen. Dette til tross for at anbefalingen har eksistert i flere tiår, og at helsegevinsten ved inntak av frukt og grønt er godt kjent. Litt bedre, men ikke spesielt godt, står det til med mosjon og trening. Hvorfor gjør vi ikke bedre helsevalg? Kan det skyldes at vi har valgt feil strategi når vi jobber med folkehelse og sunne vaner?

Som personlig trener, politiker og folkehelseentusiast fortviler jeg ofte over myndighetenes og medias tilnærming til vaneendringer. Til tross for utfordringer på befolkningsnivå virker det som om den eneste løsningen som presenteres er på individnivå. Helsedirektoratet har laget gode råd som definitivt kan gi bedre helse for den enkelte. Men det er opp til hver enkelt å finne og følge rådene. Media presenterer slankekurer, treningsplaner og matoppskrifter for et sunnere liv. Og så er det opp til deg å bruke dem.

Det er gode penger å tjene på dietter og helsekost. Og det er gode penger å tjene på mat som er tett på energi, sukker og salt. Midt i spagaten mellom fristelser og kroppspress står enkeltindividet og føler på ansvaret for å ta grep. Samtidig som befolkningen sliter med å følge helsedirektoratets råd, så oppgir en tredjedel av menn og nesten 40% av kvinner i at de forsøker å gå ned i vekt. Nesten like mange forsøker å holde vekten, mens bare om lag 25% av oss ikke forsøker å endre vekten sin. Skal vi tro forskningen vil de færreste lykkes. Det er veldig vanlig å gå opp igjen i vekt etter en diett.

Til tross for at det av mange ulike grunner er vanskelig å gå ned i vekt, er det en utbredt oppfatning at overvekt skyldes manglende selvkontroll. Når vi samtidig vet at få lykkes og at det er et stort stigma knyttet til overvekt, så tror jeg faktisk dagens strategi bidrar til enda dårligere folkehelse. Å hele tiden være på diett, ikke lykkes med vaneendringer, føle at man har dårlig viljestyrke og mislike kroppen sin er definitivt ikke oppskriften på god psykisk og fysisk helse.

Selvfølgelig har individet et ansvar for egen helse, men som eneste folkehelsestrategi fungerer det dårlig. Burde vi ikke heller tenke på folkehelse som et fellesskapsprosjekt? Forskning på vaneendring viser at rekke faktorer avgjør hvilke valg vi tar og hvor lett eller vanskelig det er å endre vaner. Reflektert motivasjon, eller viljestyrke, er bare en av flere faktorer. Likevel virker det som at det er dette kortet vi ha satset alle pengene på.

I min jobb er jeg støtten som bidrar til gode helsevalg for flere av mine kunder. Men å kunne betale for støtte og kompetanse er ikke for alle. Det er en annen viktig grunn til å ta tak i folkehelsa på et høyere nivå: undersøkelsen viser at det er tydelige klasseskiller innen helse. De av oss som har lav utdanning og dårlig råd oppgir generelt at de har dårligere selvopplevd helse, og tallene fra folkehelseundersøkelsen viser at jo lavere utdanning, jo færre som trener og spiser sunt. Det er selvsagt mange ulike årsaker til at det er sånn, men med universelle ordninger som treffer bredt kan vi forandre den statistikken.

På kostholdsfronten kan vi fjerne moms på frukt og grønt, gjerne norskprodusert, slik Rødt ønsker. I butikkene kan mye gjøres med merking og plassering av varer. Butikkene vet dette. Det er derfor de plasserer fristende varer rett ved kassa, så vi skal gjøre impulskjøp. Og la oss for all del få tilbake skolefrukten, og et sunt frokost- og lunsjmåltid, slik at barn og unge etablerer gode kostholdsvaner uavhengig av om foreldrene har råd til å sende med en sunn matpakke.

Når det gjelder fysisk aktivitet kan kommuner og fylkeskommuner få midler til å tilrettelegge bedre for gange og sykkel, med gangveier som gjør det morsomt å gå. Har du tenkt på at det som skjer langs veiene er tilpasset en bil med høy fart, mens for et menneske som beveger seg 5 km/t er det kjedelig å gå langs veien? Det må ikke være sånn! Vi kunne fått tilbake midler til frisklivsentralene? Et flott lavterskeltilbud som mange steder er redusert eller lagt ned etter at finansieringen forsvant. Arbeidsgivere kunne pliktet å tilby trening i bytte mot at du stiller din helse til disposisjon for jobben. Man kunne til og med sett for seg at trening med oppfølging kunne fås på resept. Og for å løfte blikket enda litt. Hvorfor ikke satse på en reform for kortere arbeidstid som en folkehelsereform?

Ingen ting av dette er umulig, hvis det finnes politisk vilje. Hvorfor det ikke er politisk vilje, synes jeg er vanskelig å forstå. Kanskje det bare er litt for enkelt å gi noen råd og peke finger på den enkelte. Men særlig god folkehelse er det ikke.