Farvel, bemanningsvesen!

Store deler av norsk arbeidsliv er basert på innleid arbeidskraft som reiser inn og ut av landet, og som tar med seg kompetansen. Denne politikken tar ikke sikte på å bygge stabile arbeidsmiljø og kollektiv rundt dem som utfører arbeidet. Dette svekker fagbevegelsen og lokalsamfunnene og må endres – faste ansettelser og kompetansebygging på arbeidsplassene må igjen bli normalen.

Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidsgiver kan lage avtale med fagforeningene for å få godkjent innleie, slik jeg skrev om i Klassekampen 26. februar. En arbeidsgiver kan gå utover ordinære arbeidstidsbestemmelser etter liknende avtale. Intensjonen i loven var å gi mulighet for fleksibilitet, men dette har blitt utnyttet, og unntak har blitt normalen.

Knapt noen utenlandske arbeidere i bemanningsbransjen har normalarbeidsdag. I mine tretten år som organisasjonsarbeider i Fellesforbundet kan jeg ikke huske å ha truffet en eneste. På de store verftene går mange innleide på det som blir omtalt som «Nordsjørotasjon», to uker arbeid, så to uker fri. Dette gir dem mulighet til å arbeide tolv timers dager, fullstendig uten tilknytning til det samfunnet der de har arbeidet sitt. Denne arbeidstidsordningen blir oppfattet som så gunstig at de innleide ikke krever lik lønn for likt arbeid, ikke engang på verft der de har jobbet som fagarbeidere i årevis. Det store omfanget av disse arbeidstidsordningene har blitt en reell utfordrer til normalarbeidsdagen, som er tilpasset vanlige fastboende arbeidere med ordinære familieforpliktelser.

Norge er attraktiv for denne typen arbeid. Det er stor konkurranse om å bli leidd inn til verft som gir «Nordsjørotasjon». De innleide blir påvirket av å stå i konstant fare for å bli utkonkurrert. Verftsindustrien har blitt tilpasset menn uten familieforpliktelser, alltid i sin beste alder, som kan skiftes ut lenge før de får helseproblemer og ikke lenger kan yte 100 prosent hver eneste dag. Arbeidere fra Øst-Europa er i stor grad bruk-og-kast-arbeidskraft.

Arbeidsavtaler som hindrer ansatte i bemanningsselskap fra å ta seg jobb i produksjonsbedriften, må fjernes.

Innleide på skipsverft forteller om hemmelige bestemmelser, lovlig eller ikke, i kontraktene, som medfører at innleide, med rette eller urette, tror at de kan få store bøter hvis de bytter arbeidsgiver. Mange forteller om en «gentlemensavtale» på arbeidsgiversiden, og at man samarbeider om å holde lønnene nede.

Regjeringen har foreslått rett til fast arbeid i produksjonsbedriften etter to år. Denne ordningen vil nok ikke fungere. Arbeidsgiversiden vil samarbeide om å skifte ut arbeiderne før det har gått to år.

Verftene er blitt tilpasset menn uten familieforpliktelser.

Det kan skaffes nok arbeidskraft uten bemanningsselskap: Lys ut de jobbene som i dag blir utført av arbeidere i bemanningsselskap, på arbeidsplassene og i byene de innleide kommer fra.

Det kan være sveisere, platearbeidere, industrirørleggere, isofagarbeidere, industrimalere, stillasarbeidere og så videre. Lag oppslag på arbeidsplassene på polsk og engelsk, inviter til informasjonsmøter på brakkene og i produksjonshallene, legg ut flygeblader i kantinene og i treningshallene.

Gi aktiv og konkret oppfordring til de innleide pendlerne om å søke på jobbene de i årevis har utført. Jobbene de blir tilbudt, må være faste og 100 prosent stilling med normalarbeidsdag eller ordinære skift. De som får jobbene, kan få testet sine kvalifikasjoner ute i produksjonen. Slik testing driver verftene med allerede. Innleide sveisere og andre er i toppsjiktet på disse rankingene. De som er fagarbeidere, må få lønn som fagarbeidere. Det må opprettes program for konvertering av utenlandsk fagbrev til norske fagbrev. Arbeiderne må forplikte seg til å delta på disse programmene. Her vil både fagforeninger, yrkesopplæringsnemnda og AOF være naturlige samarbeidspartnere for bedriftene og kommunene.

De som i henhold til tester ikke har nok kvalifikasjoner til å klassifiseres som fagarbeidere, må få tilbud om et lengre opplæringsløp. Klasser med språkopplæring på arbeidsplassene bør være en del av opplæringen. Det finnes mange gode eksempler på slik bedriftsintern opplæring og kvalifiseringsprogram gjennomført av de statlige arbeidskontorene (rasert i 2006 av Arbeiderpartiet i regjering), både i Norge og i Sverige. Hvis verftene fortsatt trenger arbeidskraft utover ansettelse av arbeidskraft de allerede leier inn, kan de rekruttere direkte fra byer i Øst-Europa uten å gå via bemanningsselskap. Verftene har massevis av kontakter i Polen og Romania etter å ha brukt arbeidskraft derfra i årevis.

Hva så med produksjonsstoppene og oppdragstørke? Ved faste ansettelser og normalarbeidsdag vil oppdragene ta lenger tid. Produksjon og kompetanseutvikling må planlegges med tanke på sysselsetting hele året.

Fast ansatte arbeidere vil være beskyttet av lov og avtaleverk. I perioder med permittering og arbeidsledighet kan bedrifter og staten samarbeide om kvalifiseringsopplegg.

Publisert i Klassekampen tirsdag 22. mars 2022.