Et tredje sted

Biblioteket er et av de siste stedene i samfunnet der du kan være uten å måtte kjøpe noe. Det kreves ikke medlemskap, det stilles ingen krav til status, kjøpekraft eller prestasjon. For mange ungdommer – spesielt i pressområder som indre Oslo øst – er biblioteket et av svært få steder hvor man kan finne ro, fellesskap og en arena som tilbyr trygghet.

Når ungdommer i Oslo bruker kveldene sin på biblioteket – spiller sjakk, gjør lekser, tuller og ler – mens godteri eller dagens kebabmiddag har blitt inntatt, ser vi noe av det vakre et folkebibliotek virkelig kan være.

Klassekampen fortalte nylig historien om ungdommene som oppholder seg på Tøyen bibliotek etter stengetid i artikkelen «Hjemme aleine – på biblioteket» – men nå trues åpningstidene. Oslo er ikke det eneste det eneste sted der biblioteket er truet av marginalisering på en eller annen måte. Flere steder er institusjonen truer av en dårlig kommuneøkonomi.

Sosiologer beskriver biblioteket som et «tredje sted» – verken hjemme eller på skolen, men et sosialt pustehull der du kan være deg selv. I en tid der ungdoms fritid blir stadig mer kommersialisert, og der det digitale rom ofte erstatter fysiske møteplasser, har biblioteket en unik funksjon som inkluderende fellesskapsarena.

Mange forbinder fortsatt biblioteket med stillhet og bokhyller. Men dagens folkebibliotek rommer så mye mye mer: gruppearbeid og en arena for organisasjoner, digitale verksteder, integrerings arbeid og språkkafé, sjakkturneringer, filmkvelder og leksehjelp.

Det handler ikke bare om leselyst – men om livslyst

For ungdommer som kanskje ikke finner seg til rette i idrettslag eller kulturskoler, kan biblioteket være den ene plassen hvor de blir møtt med nysgjerrighet i stedet for forventninger. Det handler altså ikke bare om leselyst – men om livslyst.

Debatten om ungdom i dag dreier altfor ofte inn på kriminalitet og kontroll – om politi, straff og sanksjoner. Men mange av oss mener at tvang ikke kan være svaret på det som allerede har gått galt. Vi må heller rette blikket mot hvordan vi kan se ungdommen før ting går galt.

Forebygging skjer ikke gjennom overvåking eller trusler, men der ungdom føler seg sett, trygge og inkludert. Det skjer der de får være del av meningsfulle fellesskap. Et levende bibliotekmiljø kan derfor gjøre langt mer for ungdommers trivsel og trygghet enn et ekstra kamera på torget – eller en låst dør på et isolat.

Biblioteket på Tøyen er et godt eksempel: Ungdommene som samles der, kommer fordi de føler seg hjemme. Ikke fordi de må, men fordi de vil, fordi det er en felleskapsarena med lav terskel som fungerer.

Nå må vi forstå hva vi har og hva vi kan miste. Dette handler ikke bare om bøker og tidsskrifter, men om å bevare et tilgjengelig og inkluderende rom for læring, kultur og fellesskap – et rom der alle kan føle seg velkomne og være en del av den offentlige samtalen og samfunnet.

Publisert i Klassekampen mandag 27. oktober 2025.