Ernas skolebløff

Samtidig som Erna Solberg ønsker seg flere yrkesfagarbeidere, går tallene på elever som søker yrkesfag ned. Det er ikke bare et holdningsproblem, det handler også om at fagutdanninger koster flesk.

Nylig kunne vi lese at yrkeselever må ut med 10.000 kroner for å dekke nødvendig skoleutstyr. Fagre ønsker om flere fagarbeidere veier ikke opp for statsministerens skolebløff.

Skolen har aldri vært gratis. Selv om norske familier ikke betaler for skoleplass, betaler de for skolemat, sekk, gymklær, ekstra godteri på avslutninger og mye mer. I et samfunn der stadig flere barn vokser opp i fattige familier, går økende kostnader ut over dem som har minst fra før av. Faktisk har tallet på barn som vokser opp i fattigdom økt hvert eneste år i periodene Solberg har regjert. Forskjellene øker på statsministerens vakt.

I Redd Barnas rapport «Alt koster penger» (2020) er dette veldokumentert. På spørsmål om det er noe barna trenger til skolen eller aktiviteter tilknyttet skolen som koster penger, svarer 76 prosent ja. Det er særlig skolemat og utstyr som trekkes fram som kostnader som synliggjør hvem som er fattige i dagens skole.

De økonomiske forskjellene forsterkes og synliggjøres allerede på første skoledag, og varer skoleløpet ut. Det synes på første skoledag om et barn har pennal eller ikke. Like mye som det avgjør om du kan gå havbrukslinjen om du har råd til å dekke mange tusen kroner i utgifter som ikke utstyrsstipendet betaler for.

At gratisprinsippet ikke gjelder i skolen, har mange ropt varsku om. Politikerne har ingen unnskyldning til å ignorere problemet. Likevel ser utviklingen ut til å gå i retning av enda større forskjeller både nasjonalt og lokalt. I Viken har fylkeskommunen, der de rødgrønne styrer, bestemt at de ikke lenger skal dekke utgifter til PC. På mange yrkesfaglige linjer er altså utgiftene mer enn det dobbelte av hva utstyrsstipendet dekker.

I sin tid lastet Rød Ungdom opp pensum på nett, da elevene måtte betale for dem. Slik presset vi Stortinget til å bevilge penger til pensum. Det går derimot ikke an å fildele matpakke eller vernesko.

Det minste politikerne kan gjøre, er å øke utstyrsstipendet. I Rødts alternative budsjett for 2021 la vi inn 74 millioner kroner til økt utstyrsstipend. Men det må også sterkere lut til hvis Norge skal smykke seg med at gratisprinsippet gjelder i norsk skole. Gratis skolemat er ikke en luksuriøs forestilling, men en realitet i veldig mange europeiske land. Ifølge forskere er dessuten gratis skolemat med å utjevne forskjeller.

Men egentlig trenger vi ikke forskning for å skjønne at de økonomiske forskjellene forsterkes når det koster penger å gå på skolen. En av elevene i Redd Barnas undersøkelse det best selv: «Det er ikke så lett å få til skolen bra hvis jeg ikke har det som jeg trenger for å gjøre det bra».

Det må bli slutt på Ernas skolebløff. Politikerne må punge ut mer for å gjøre skolen gratis.

Linn-Elise Øhn Mehlen, Rødts 1. kandidat i Buskerud
Sofie Marhaug, Rødts 1. kandidat i Hordaland

Publisert i Dagbladet fredag 30. juli 2021