Er du grønn, stem på Rødt!

28. august skriver Klassekampen at «Miljøpartiet velger side», basert på representanter nasjonalt, i Trondheim og Oslo, som alle peker til venstre, til tross for noen advarende bemerkninger om Rødt. Dette er gledelig for alle med hjertet mot venstre. Imidlertid er det mye som tyder på at artikkelens hovedbudskap er noe forenklet.

Problemet med MDG er nettopp den selverklærte blokkuavhengigheten, som gjør det ganske usikkert hvilken politikk en får med partiet. Selv når det kommer til det vi kan oppsummere som «grønn politikk» – så er det et ganske stort politisk spenn internt i partiet som gjør at konkrete prioriteringer – det all politikk egentlig handler om – er vanskelig å forutse.

Særlig ser vi dette i nye Vestland fylke, hvor partiet en rekke ganger har funnet flertall med høyresiden for ulike former for usosial politikk – som da de ofret de bybaneansattes pensjoner for å sikre fortsatt privat drift vinteren 2017.

Nylig ble denne «blågrønne» alliansen rettferdiggjort av blant annet listetopp Natalia Golis, i et innlegg på den milliardærsponsede, borgerlige bloggen Minerva. Særlig fremheves at partiet ønsker «grønn vekst». Men den 6. mai kom FNs naturpanel med en knusende dom: En million arter er i ferd med å bli utryddet, havene tømmes for fisk (men fylles med plast), skoger hogges ned, arealer omgjøres til dyrket mark, veier eller annet, og det enorme tapet av natur er i ferd med å bli en trussel for selve menneskeheten.

Rapporten slo også fast at økonomisk vekst står i et direkte motsetningsforhold til å bevare livet på kloden. Ved fortsatt økonomisk vekst styrer vi mot fullstendig økologisk kollaps – og da nytter det ikke å innhylle veksten i et grønt skjær.

Likevel velger altså sentrale MDG-ere å trekke frem økonomisk vekst for å vinne nye allierte til høyre.

Nettopp overgangen fra en vekstkritikk som implisitt plasserte partiet til venstre, til «grønn vekst» og teknologioptimisme, ble trukket frem som sentrale årsaker til den rekken av utmeldinger fra sentrale tillitspersoner vi har sett de siste årene, inkludert tidligere nasjonal talsperson og varaordfører i Trondheim Hilde Opoku. Her i Bergen har tre av fire bystyremedlemmer meldt seg ut – inkludert selve mister MDG, årelang lokal frontfigur og også tidligere nasjonal talsperson Sondre Båtstrand.

Kort fortalt kan kritikken fra disse utmeldingene knyttes til 1) en lite demokratisk partikultur, typisk for relativt rasktvoksende organisasjoner som MDG, og 2) en forskyvning av innholdet i «grønn politikk» fra vekstkritikk til teknologioptimisme.

Minerva-teksten illustrerer hovedproblemet med partiet. Det spriker i alle retninger. Og selv innenfor det vi kan kalle «grønn politikk» – er det et enormt politisk spenn internt i partiet som gjør at konkrete prioriteringer – det all politikk egentlig handler om – er vanskelig å forutse.

Ingenting er så viktig som grønn politikk. Da er vi imidlertid avhengig av at vi har folk med oss, og da kan vi ikke ofre arbeidsplasser, pensjoner eller en allerede hektisk hverdag – slik MDG med både ovennevnte bybanevedtak og tonedøv bompengepolitikk litt for ofte viser at de er villig til.

Skal vi lykkes med omleggingen til et virkelig bærekraftig samfunn, må vi lytte både til sinnet fra bompengemotstanden som illustrerer at dagens grønne politikk oppleves urettferdig, og FNs naturpanel som tydelig peker på at fortsatt økonomisk vekst vil bringe oss mot fullstendig økologisk katastrofe. Vi håper velgerne da stemmer på et parti som søker begrensninger på den økonomiske veksten, og i god sosialistisk ånd vil la de sterkeste skuldrene bære de tyngste børene. Et parti som Rødt.

Skrevet av Isak Lekve, Rødt-medlem og Jeanette Syversen, førstekandidat, Rødt Vestland

Publisert i Klassekampen 30. august 2019.