ENØK for alle

5. juni er verdens miljødag, og det er på tide at vi snakker om rettferdig miljøpolitikk.Vi kan trygt slå fast at miljø- og naturvern også er klassekamp. Utslippene som foregår uten stans, og mange av de største truslene mot naturmangfoldet, er problemer forårsaket av et evig jag etter vekst og profitt, der økonomisk og politisk makt er hyperkonsentrert på alt for få hender. De superrikes luksusforbruk sender utslippene til himmels, mens folk flest, spesielt de nederst ved bordet, blir sittende igjen med regninga, og konsekvensene - også når det kommer til bolig.

Ettersom strømprisene stadig øker og klimaet forverres, så har ENØK blitt et stadig mer omtalt begrep, og her kommer Enova inn i bildet. Enova er et statlig organ som forvalter store summer, til fordeling til klima- og miljøtiltak som skal ta ned utslipp og kutte i energibruk i stor skala, og de deler ut milliarder i støttetiltak hvert eneste år. I 2023 fikk næringslivet hele 6 milliarder, hvilket betyr 10 ganger mer støtte enn husholdningene, til tross for at vi forbrukere står for omtrent en tredjedel av strømforbruket i Norge.

Ser man på Enovas egen statistikk over tildelinger, så finner man geografiske ulikheter også. Støtten synker jo lengre nord i landet man kommer, hvilket er et paradoks, med tanke på at det er mørkere, kaldere og lengre vintre, mer ustabilt vær og større energibehov i Nordlysets rike. Dersom vi tar utgangspunkt i total tildeling delt på folketallet, så får innbyggere i Troms og Finnmark 12 kroner hver fra Enova, mens en innbygger i tidligere Viken får 188 kroner, og i Agder 212 kroner.

Teknologioptimister

Dette eksemplifiseres av støtten til solceller, et tiltak som først og fremst gagner huseiere lengre sør, med allerede grei standard på sin enebolig. Her handler det om å oppgradere til boligversjon 2.0 med kraftverk på taket, og lavere strømregning de neste 25 årene. Det er forsåvidt ingenting galt med dette.

I fjor utbetalte Enova støtte til 10 500 saker knyttet til solceller. Dette utgjorde en tredjedel av den totale saksmengden og trolig halvparten av de totale utbetalingene.. For 2024 er Enovas budsjett økt til over 8,3 milliarder kroner. Hvis man følger fordelingsnøkkelen fra 2023, vil omtrent 720 millioner kroner gå til private husholdninger i 2024, fordelingen jeg serverer her må riktignok tas med en klype salt, men noe skurrer:

Støtten til blant annet solceller ble redusert fra oktober i fjor, og det ser allerede til å gi mange færre saker og lavere utbetalinger samlet sett. Kun 107 millioner kroner er delt ut til privatboliger hittil, selv om det er gledelig å se at antall saker for borettslag og sameier har økt, der 160 millioner er gitt i støtte så langt. Med nesten et halvt år passert, kan det likevel se ut som Enova vil få problemer med å dele ut hele potten for 2024, uten at jeg skal spekulere for mye.

Enova bidrar til økte forskjeller

Til tross for at alle vi forbrukere er med på å betale inn cirka 400 millioner kroner til Enova via en avgift på én øre per kWh, innbakt i nettleien, ser mange av oss lite til støtten som kunne hjulpet oss med lavere strømregning og bedre inneklima. Forskning viser at folk med lav inntekt i praksis ikke har tilgang til subsidier fra Enova. Dette er funn gjort av forsker Lars Even Egner i hans doktorgradsavhandling, publisert høsten 2022.

Så hva skal vi gjøre da, vi som tvinges til å fyre for kråka?

Enova har aldri hatt, og skal heller ikke ha, noen sosial profil ifølge regjeringen. Enovas viktigste oppgave er å prioritere ny teknologi, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Med teknologioptimisme som eneste retningslinje for tildeling av tilskudd, er det ikke enkelt for husholdninger med lav inntekt å gjennomføre nødvendige tiltak for å få ned energibruken, og de med minst rammes hardest.

Så hva skal vi gjøre da, vi som tvinges til å fyre for kråka? Et salg gir liten verdi, og man risikerer å ende opp i et uregulert leiemarked. Da er det faktisk bedre å vite hva man har enn å risikere å få noe verre. Og vi tviholder på den gamle rønna…

Utdatert bygningsmasse

Det er mange som bor i gamle, trekkfulle boliger både i distriktene, tettsteder og byene; paradoksalt nok er mange av disse boligene bygd ved hjelp av Husbankmidler. Mellom 1950 og 1995 finansierte Husbanken to av tre nye boliger i Norge, og ståa idag er at 75 prosent av småhus og boligblokker i Norge har dårligere energikarakter enn C.

Jeg og familien min har greid å karre oss til vår egen bolig, og det er dessverre ingen selvfølge å eie hus når man er ufør og lever på minstesats. Vi var overlykkelige da vi fikk det til. Boligen, en 70-tallskåk langt ute på bygda i Nord-Troms, har ikke fått annet vedlikehold enn et strøk maling i ny og ne. Varmepumpa, som ble montert for 25 år siden, har for lengst gått ut av tiden. Energikarakteren er nederst på skalaen. Etter hvert som rentekostnadene bryter lydmuren, og både mat, strøm, drivstoff og andre nødvendige varer spiser opp hele budsjettet, har alle ideer om oppgradering forsvunnet som dugg for solen.

Som en familie bestående av to voksne og tre barn, vurderer bankene at inntekten vår er for lav til å låne noe som helst mer enn den halve millionen i eksisterende boliglån. Vi har ikke mange andre valg enn å fortsette å bruke absurde mengder strøm og heftig vedfyring for å holde temperaturen i heimen.

Jeg vet at vi ikke er alene om å fyre oss til fant. Hva skal vi gjøre med gjenreisningsboligene der tiden har stått stille ute i distriktene? Og hva med alle de dårlig isolerte rekkehusene, bygårdene og boligblokkene i byer og tettsteder, bygget for å håndtere babyboomen i de optimistiske etterkrigsårene? Disse boligene kom opp i en tid da klima- og naturkrise ikke var ord noen rikspolitiker behøvde å ta i sin munn. Skal vi tvinge folk til å flytte fra hjemmene sine fordi de ikke evner å delta i klimadugnaden?

Husbanken funker heller ikke

Heller ikke i Husbanken finnes det gode nok låneordninger, for oss som alltid stiller bakerst i køen hos de ordinære bankene. Man kan søke lån fra Husbanken, men hovedregelen er at oppgraderingen skal være så omfattende at det både reduserer energiforbruket og øker tilgjengeligheten betraktelig. Dette innebærer svære prosjekter med høye kostnader for boligeiere, noe som er uoppnåelig for stadig flere av oss med for lav inntekt.

Både Husbanken og Enova har verktøy i verktøykassen sin til å bidra til rettferdig miljøpolitikk! Dersom Enova fortsatt ikke skal ha en sosial profil, bør de sende sine energirådgivere til Husbankens kunder, for det er der behovet er størst. Enten man bor i enebolig, blokk eller rekkehus, på bygda eller i byen, må det finnes ordninger målrettet mot lavtlønte husholdninger, som tilskudd og gunstige låneordninger.

Som Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug sier: «Man kan ikke vende seg bort og late som om markedet skal løse dette av seg selv». Nå må politikerne få på plass tildelinger og føringer for Enova og Husbanken som gagner både miljøet og sosial boligpolitikk. Det er ikke evne det står på, men vilje!

Camilla Renate Mikkelsen er leder i Rødt Troms og medlem i Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg