En syk debatt om sykelønn

Hovedpersonen i årets store sommerdebatt om sykelønn har vært den erfarne fastlegen Kåre Reiten fra Stavanger. Reiten har 45 år på baken som lege, men også 16 års fartstid som lokalpolitiker for Høyre. Denne sommeren har han fått breie seg i VG, Dagbladet, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og på NRK med en rekke anonymiserte, anekdotiske historier fra sin legepraksis.

I VG forteller Reiten om et «sommerrush» av folk som ringer inn fra ferien for å få sykemelding, slik at de ikke skal miste verdifulle feriedager. En av dem ba til og med om sykemelding i forkant, så hun kunne være uthvilt til ferien. På NRK fikk vi høre en ny historie, denne gang om et ungt menneske som ville ha sykemelding fordi et kjærlighetsforhold tok slutt etter 14 dager. I Aftenbladet er det de unge som får gjennomgå. Reiten snakker om en generasjon som har «blitt applaudert bare for å spise en brødskive» og om en mann på 30 som dukket opp legekontoret og ville ha sykemelding fordi det var «tungt å stå opp på mandager».

Det er umulig å ettergå disse historiene, så vi får bare anta at Kåre Reiten forteller sannheten. Det som derimot er mulig å ettergå er Reitens hovedfortelling, nemlig at det har skjedd en drastisk endring i nordmenns arbeidsmoral. Gjentatte ganger er budskapet fra Høyre-legen i Stavanger at det var bedre før, og at sykefraværet har endret seg de siste årene.

Denne endringen er vanskelig å finne i tallmaterialet til Statistisk sentralbyrå. Sykefraværet i Norge går opp og ned, og det er riktig at sykefraværet steg litt fram mot 2024 (selv om det går litt ned igjen i første kvartal i 2025). Men sykefraværet er slett ikke historisk høyt. Det var faktisk høyere de første årene på 2000-tallet, med en topp i 2003. Så kom det en ny topp i 2009, før sykefraværet sank en del. Hvis folk må skjerpe seg litt nå, måtte de altså skjerpe seg enda mer for 25 år siden.

Når en lege og ­Høyre-politiker vil synse om folks arbeidsmoral, er kravene til faktasjekk helt andre

Det samme gjelder de unge. Også for dem er sykefraværet litt lavere i dag enn det var på starten av 2000-tallet. Hvis det er noen som har blitt mer sykemeldte i denne perioden, så er det faktisk min egen aldersgruppe (35-44). Men disse endringene er så små at de knapt er verdt å skrive om i det hele tatt.

Det har ingen hensikt å være sint på Kåre Reiten. Som lege står han fritt til å dele av sine erfaringer, og som Høyre-politiker må han gjerne få gjenta sitt forslag om å innføre karensdager. Det som derimot er kritikkverdig, er at mediene gang på gang aksepterer anonyme anekdoter som grunnlag for stadige nye omkamper om sykelønnsordningen.

Når Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forsøker å få VG interessert i uretten trygda folk opplever i Nav-systemet, blir hun alltid avkrevd dokumentasjon, skjermdumper og ekte mennesker som i det minste kan uttale seg anonymt. Helst må de stille opp med navn og ansikt og brette ut hele sin tragiske skjebne. Når en lege og Høyre-politiker vil synse om folks arbeidsmoral, er kravene til faktasjekk helt andre. Det framstår som de store mediene har svakere nyhetskriterier for historien «Nordmenn er blitt så slappe» enn de har for vanlige saker. Enten fordi de er enige, eller fordi de vet at slike saker alltid skaper klikk og hissige reaksjoner.

Resultatet er at folk blir villedet til å tro at sykefraværet øker kraftig. Vi har tall som viser at flertallet i befolkningen tror sykefraværet har økt «mye» de siste to tiårene. Det er rett og slett ikke riktig, og det er trolig et resultat av at norske medier ikke er i stand til å dekke sykefraværstall på en nøktern og faktabasert måte. Dermed bidrar de også til høyresidas kampanje mot sykelønnsordningen, og for kutt i velferden mer generelt.

Publisert i Klassekampen onsdag 23. juli 2025.