En kaldere krig

«Statens strålevern forutsetter at anløp til Norge finner sted uten atomvåpen om bord. Imidlertid, uavhengig av anløpene til Norge, gjør Statens strålevern av beredskapshensyn vurderinger rundt scenarioer som involverer uhell eller bruk av atomvåpen.» Dette skriver Statens strålevern i svar til undertegnede på spørsmål om risikovurderingene de gjør før Tønsnes havn skal klargjøres som logistikkhavn for amerikanske atomubåter. Tønsnes havn er et sivilt industriområde med dypvannskai og eid av det kommunale foretaket Tromsø Havn KF.

Som en del av USAs økende militære innringing av Russland har den norske regjeringa invitert både amerikanske hæravdelinger og US Navy til å bruke Norge som base og oppmarsjområde. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har i et intervju ifølge NRK sagt at Norge «internt i Nato har ... jobbet for å øke Natos interesse for norske havområder, noe som Norge nå har lyktes med». (NRK 20. desember)

«Dette er et oppdrag Norge har vært pådriver for å få løftet etter at spenningen økte i Europa på grunn av hendelsene i Georgia i 2008 og Ukraina i 2014», fortsetter Bakke-Jensen i samme intervju.

Etter at 350 infanterisoldater i US Marines har vært stasjonert på Værnes i vel ett år har nå en tilsvarende styrke fra US Marines blitt etablert på Setermoen. Både av svarene på mine spørsmål til Statens strålevern og på Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes spørsmål om det samme til forsvarsministeren i fjor høst blir det bekrefta at den militære opptrappinga fra USA i våre områder øker dramatisk.

Norge blir nå åsted for den amerikanske offensiven

Gjennom de bilaterale avtalene mellom Norge og USA øker også den elektroniske radar-, satellittog radio-etterretninga mot Russland sterkt. Norske myndigheter verken spør eller undersøker om de amerikanske atomubåtene har atomvåpen om bord, men «forutsetter» at de ikke har det (Brattelidoktrinen fra 1974). Dette på tross av at US Navy på sine informasjonssider oppgir at atomubåtenes Tomahawk kryssermissiler kan bære kjernefysiske sprenghoder.

Den amerikanske styrkeoppbygginga mot Russland har pågått i mange år, og starta lenge før Donald Trump ble president. At Norge nå, i tillegg til de østeuropeiske og baltiske landene, blir åsted for den amerikanske offensiven er svært bekymringsfullt.

Det fredelige naboskapet med Russland har gjennom århundrene vært en berikelse, og bokstavelig livreddende for befolkninga i det nordlige Norge. Dette på tross av tidvis svært forskjellige politiske regimer. En militær oppbygging som den norske regjeringa – med støtte fra stortingsflertallet – har invitert USA til å iverksette nå, har vi aldri tidligere i historia opplevd.

I tillegg til den økte risikoen for uhell og ulykker med økt aktivitet med atomdrevne fartøy og atombevæpning, er det også en økt risiko for konfrontasjon mellom amerikanske og russiske atomenheter.

Dette skjer i en periode der fylkene i nord, ifølge regionreformen, skal få økt ansvar for nordområdepolitikken. Ikke bare det: for Troms og Finnmark skal nordområdepolitikken bli en vesentlig del av sin virksomhet. Med det som har kommet til uttrykk i tilløpene til militærpolitiske debatter i fylkestinget i Troms, lover det ikke godt for utviklinga av det mellomfolkelige samarbeidet i nord. Det er en skremmende stor servilitet hos det store flertallet i fylkestinget i Troms overfor USAs militære offensiv i nord.

Fra å være et at de fredeligste områdene i verden, med et blomstrende og godt livsgrunnlag, med en stadig økende fiskeeksport og som et stadig mer attraktivt turistmål, trues vi nå av en farlig militær opprustning drevet fram av USAs innringing av Russland.

Publisert i Klassekampen 10. januar 2019.