En historisk pensjonsøkning
Prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av.
STORTINGSREPRESENTANT: Mímir Kristjánsson. Foto: Ihne Pedersen.
Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi.
For det første var det ikke regjeringa, men Rødt, som økte minstepensjonen i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det gjorde vi fordi prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av.
Fordi det minste pensjonsnivået er mye lavere enn en vanlig lønn, vil selv en regulering med lønnsveksten – som er det Kruse ønsker seg – føre til at pensjonistene blir hengende etter i kroner og øre. Derfor var det Rødts hovedprioritering i budsjettforhandlingene å sikre minstepensjonistene en økning på 8000 kroner. Det er den høyeste økningen noensinne, og også den første gang i manns minne at satsen løftes for alle pensjonister, og ikke bare enslige.
Kruse stiller spørsmål ved hvor «raus» denne økningen egentlig er. Det er en merkelig måte å beskrive satsene i Folketrygden. For Rødt er ikke Folketrygden en form for veldedighet, men en rettighetsbasert ordning som skal gi økonomisk trygghet for alle. I dag er minstesatsene så lave at de knapt er mulige å leve av. Å øke disse satsene handler derfor ikke om «raushet», men burde være en selvfølge for alle som mener det er offentlig ansvar å hindre at folk faller ned i fattigdom bare fordi de blir gamle eller syke.
Kruse har helt rett i at pensjonene har vært underregulert over tid. Kruse tar imidlertid feil når han framstiller dette som en rein glipp fra politikernes side. Pensjon koster staten hundrevis av milliarder av året, og er selvfølgelig ikke noe regjeringa og dens hær av finansrådgivere bare banker gjennom uten å tenke seg om.
Tvert imot er det en stor politisk prosess rundt trygdeoppgjøret hvert eneste år. Hvert år stiller vi i Rødt forslag for å gi pensjonister med lav inntekt en gunstigere utvikling.
I forbindelse med trygdeoppgjøret 2025 foreslo vi for eksempel sammen med SV å utrede en ordning for å jevne ut inntektsforskjellene mellom pensjonister, tilsvarende lønnsoppgjørets lavtlønnstillegg.
Dette forslaget valgte de andre partiene å stemme ned. Politikerne som sier nei til å øke pensjonene vet altså utmerket godt hva de gjør – dessverre for landets fattige pensjonister.
Publisert i Klassekampen mandag 15. juni 2026
Mímir Kristjánsson