Det onde mennesket fra Sandnes

Det er ulvetider i Kommune-Norge. Over hele landet tvinges kommunene til å gjøre drastiske kutt i skole, barnehage og eldreomsorg – selve hverdagsvelferden til folk.

I landets 11. mest folkerike kommune, Sandnes, er situasjonen blitt så krevende at de har hentet inn profesjonell hjelp. Konsulentselskapet Agenda Kaupang er spesialister på å rådgi kommuner i hvor de bør kutte. Nå har de fakturert innbyggerne i Sandnes 2,1 millioner kroner. Til gjengjeld sitter byens folkevalgte igjen med en rapport som anbefaler færre nattevakter på sykehjemmene, færre ansatte i barnehagene og dyrere parkering. De foreslår også å skru opp husleia i kommunale boliger, kutte i sosialhjelpen, ta svømmetimer fra barna i skolen og gjøre kulturskolen dyrere. For å nevne bare de saftigste godbitene fra en utfyllende kuttmeny.

Hvorfor Sandnes kommune har betalt 2,1 millioner kroner for dette, er ikke godt å si. Det er ikke rakettforskning at kutt i tjenestene vil spare kommunen for penger. Aps Arne Bucholdt Espedal sier til Aftenbladet at «vi hadde kanskje håpet på mer kreative forslag, når vi betaler såpass mye». Kommunedirektør Bodil Sivertsen følger opp: «Mange av de forholdene de fokuserte på og tiltakene de foreslo, var vel kjent». Agenda Kaupang vil på sin side ikke kommentere rapporten sin, fordi konsulentselskapet «ikke kommenterer prosjektene sine til pressen». Nei, men da så. Det er nok betryggende for de som har havnet på kommunenes kuttliste etter råd fra konsulentene.

Akkurat som Shen Te har de folkevalgte i Sandnes falt for fristelsen til å hente inn en oppdiktet fetter

Men så var kanskje aldri ny kunnskap hovedpoenget med å hyre konsulentene i Agenda Kaupang. Til Aftenbladet sier kommunedirektør Sivertsen at hun «opplever at prosessen har gitt legitimitet». Ved å gjemme seg bak konsulenter som nekter å uttale seg til pressen, håper kommunedirektøren og de folkevalgte å slippe unna innbyggernes vrede. Det er for det første avslørende at kommunedirektøren, som har samme lønn som landets finansminister, ikke klarer å stå for sine egne kuttforslag. For det andre er det demokratisk betenkelig at byens folkevalgte på denne måten kamuflerer politiske veivalg bak «faglige» råd. Og for det tredje er det pill råttent å sende regningen for kuttforslagene direkte til de som blir rammet, nemlig innbyggerne i Sandnes. Selv ikke i den internasjonale kjøttindustrien er det vanlig å ettersende regningen for slakten til grisene.

I Bertolt Brechts stykke «Det gode menneske fra Sezuan» får den snille prostituerte Shen Te penger fra gudene til å overta en tobakksbutikk. Men Shen Te er for god for denne verden, og snart står butikken på randen av ruin. For å redde virksomheten, kler hun seg ut som en oppdiktet fetter, Shui Ta. Der Shen Te er dumsnill, er Shui Ta en kynisk kapitalist. Under hans ledelse blomstrer tobakksvirksomheten. Samtidig blir Shen Te mer og mer avhengig av å spille rollen som Shui Ta, og til slutt mister hun seg selv.

Akkurat som Shen Te har de folkevalgte både i Sandnes og en rekke andre kommuner falt for fristelsen til å hente inn en oppdiktet fetter. Denne fetteren heter Agenda Kaupang, og i motsetning til Shui Ta tar de seg klekkelig betalt for jobben.

Helt mot slutten av Det gode menneske fra Sezuan ber Shen Te gudene hjelpe henne. Det er ikke mulig å være god i en verden som vår, sier hun. Det samme opplever mange kommunepolitikere i dag. Pengene strekker ikke til for å løse oppgavene de er pålagt av staten. Dette er en alvorlig krise for velferdssamfunnet. Men svaret på dette ligger i Stortinget, og ikke hos eksterne kutt-konsulenter. Mitt beste spareråd til norske kommuner er derfor helt gratis: Slutt å sløse penger på Agenda Kaupang.

Publisert i Klassekampen onsdag 29. oktober 2025