Bystyret må ta boligansvar

Høyresida lot markedet styre fram til det politiske skiftet i 2015. Vi er skuffet over at Ap, SV og MDG fortsetter høyresidas politiske kurs. I 2016 fikk Rødt gjennomslag for at det skulle lages en sak om sosial boligpolitikk. Først etter tre år, med haugevis av utredninger som grunnlag klarte byrådet å legge frem en sak, Nye veier til egen bolig.

Vi får lovnader om små «pilotprosjekter» og flere «utredninger» sammen med det noe uklare nyordet «Oslo-boligen». Oslo-boligen blir beskrevet som en leie-til-eie-ordning. Disse bidrar ikke til å senke boligprisene i Oslo. I verste fall blir de spekulasjonsobjekter som selges videre til markedspris.

Byrådspartiene burde bli med på forslagene til Rødt om å innføre en ikke-kommersiell boligsektor. Et første steg er at Oslo søker om dispensasjon fra plan- og bygningsloven slik at private boligutbyggere kan pålegges å gi bidrag til sosial boligbygging på lik linje med bidrag til infrastruktur som veier og parker. Ikke-kommersiell boligsektor er vanlig i storbyer som Wien og København. Denne tredje boligsektoren, for kjøp og salg uten profitt, sørger for at innbyggerne slipper å være prisgitt markedet. Slike boliger kan være organisert som en del av borettslag, der enten borettslaget eller Husbanken har gjenkjøpsplikt. Salg og prisfastsetting skal være regulert, og ikke skje i det åpne markedet. Prisvekst skal følge konsumprisindeksen, ikke markedspris.

Oslo må også ta initiativ overfor Stortinget for å endre lovverket slik at kommunen kan regulere ikke-kommersielle boliger, blant annet trengs lovhjemmel for å kreve bidrag til sosial boligbygging og mulighet til å regulere disposisjonsform til blant annet ikke-kommersielle boliger og utleieboliger. For å sikre en god kvalitet på boligene utenfor kommersiell sektor må man skrote ideen om at ettroms leiligheter er gode boliger. Også folk med dårlig råd skal slippe å sove i stua! Mange i byrådspartiene snakker som om dette bare er et behov for unge førstegangsetablerere. Mange barnefamilier lever med utrygge vilkår som leietakere, de trenger større familieboliger.

For å få bukt med problemet med boligspekulasjon må Oslo kommune forsøke å endre eiendomsskatteloven slik at sekundærboliger kan beskattes høyere. Bolig er en rettighet og skal ikke være investeringsobjekt som skal tilfredsstille et umettelig behov for profitt til eiendomsspekulanter og utbyggere.

Vi vet at det tar tid å få på plass nok ikke-kommersielle boliger. Derfor må vi også ta noen grep som gjør situasjonen for leieboere bedre her og nå. Den kommunale bostøtten må utvides til å gjelde økonomisk vanskeligstilte i private boliger og tilvisningsboliger. Utleiere får kun bli med på dette når de har langsiktige kontrakter og boliger av god kvalitet. Rettighetene til de som bor i kommunale boliger må ivaretas bedre, blant annet gjennom å etablere et boligombud.

Boligmarkedet i Oslo er en av byens største forskjells-maskiner

Det fremstår uforståelig at byrådet ikke setter boligpolitikk høyere på dagsorden. Etter tre år med utredninger og innspill fra fagfolk vil de parkere hele prosjektet med enda flere utredninger. Behovet for boligpolitikk er kanskje ikke så stort for dem som har byrådslønninger på godt over en million kroner?

Venstresideflertall må bety venstresidepolitikk i praksis. Hvis ikke Oslo kan vise til konkrete resultater i boligpolitikken før 2021 tror vi mange med vanlige lønninger vil miste troa på at det å kaste høyreregjeringa vil bety endringer i boligpolitikken også på nasjonalt plan.

Boligmarkedet i Oslo er en av byens største forskjells-maskiner. Vi krever handling snarest mulig, ikke en ny runde med utredninger.

Skrevet av Sofia Rana, bystyremedlem i Oslo og Mikkel Øgrim Haugen, varabystyremedlem i Oslo.

Publisert i Klassekampen 25. januar 2020.