Blakk og på bunnen i ferien

Ferien som fattig kan være den aller beste, skriver mor og pedagog Helene Birkeland på NRK Ytring. Hun er lei av et feriejag som stresser både barn og foreldre, der fortidas rolige dager i fjøra er blitt erstattet av kjas og mas i en overpriset familiepark.

Ikke minst er hun kritisk til de mange av oss som har tatt til orde for at politikerne må redde sommerferien for de aller fattigste. Det gjelder ikke bare undertegnede, men også Røde Kors, som minner om at mange barn ikke gleder seg til ferien fordi de vokser opp i fattigdom.

«Er det en fare for at vi overdriver dette?» spør Birkeland.

Svaret på det er nei, nei og atter nei. Tvert imot er det en stor fare for at vi underdriver hvor alvorlige problemene med fattigdom er blitt i Norge.

Hva slags ro finner foreldre som ikke vet om de har råd til mat på bordet neste måned?

Allerede i fjor høst, for mange rentehevinger siden, kunne 200.000 husstander i Norge rapportere til Sifo at de ikke hadde råd til alle måltider uten å søke hjelp. Den siste undersøkelsen viser at 18 prosent av husstandene har økonomiske utfordringer.

Skoler med gratis skolemat forteller om at stadig flere barn tar med seg mat hjem, fordi de ikke kan være sikre på at noe er i kjøleskapet hjemme. Matsentralene slår alarm om «en prekær situasjon», der stadig flere familier stiller seg i matkø.

Det er dette som er bakteppet når Rødt har tatt til orde for en «sommerferiepakke» på Stortinget, ikke et mål om å sende alle landets barn i Dyreparken. Det er riktig at man ikke trenger å dra til Syden eller badeland for å ha en skikkelig ferie. Men det er en fordel om det er mat i kjøleskapet hjemme.

Det er ikke for mye å forvente at også de som er på bunnen og blakke skal få noen ekstra kroner å bruke i ferien.

Det er lett å glemme hvor dyrt selv ganske vanlige, ja til og med billige, ting blir for vanlige folk. Å kjøpe vanlige pinneis til tre barn i butikken koster nærmere en hundrelapp. Det er fort dagsbudsjettet til en mor på arbeidsavklaringspenger.

Når man hver dag står i vanskelige valg mellom mat og strøm, er det ikke sikkert en busstur for hele familien til stranda kommer på tale.

Derfor har vi foreslått et fast høytidstillegg i sosialhjelpen som en nødløsning. (på sikt må de laveste ytelsene opp permanent, mens skattene for de med lav inntekt må ned), slik at de med aller dårligst råd får noen kroner ekstra automatisk før jul eller sommerferien.

Folk i arbeid har jo feriepenger for å kunne unne seg litt ekstra når det blir sommer. Det er det ingen i Nav-systemet som gjør. De må klare seg med samme lave utbetaling i juni som i årets elleve andre måneder.

Jaget etter den perfekte ferien, den vi kan dele på ­Instagram, er en uting.

Kronikkskribenten har helt rett i at det viktigste for barna i ferien er å ha foreldre som har tid til dem.

Å finne roen sammen med familien er langt viktigere enn å stå i lange køer på Tusenfryd.

Men hva slags ro finner foreldrene i en familie som ikke vet om de har råd til mat på bordet neste måned? Alle vitenskapelige undersøkelser vi har viser at fattigdom fører til stress. Stikk i strid med hva mange tror, er det altså de på bunnen, ikke de med lederjobber på toppen, som stresser mest i hverdagen.

Stress er gift for feriestemningen, det vet alle som har vært på biltur med to små barn i baksetet og en ferje å rekke. Når det man skal rekke ikke er ferja, men å levere meldekortet til Nav, blir kanskje stresset enda større.

Birkelands drøm om en rolig sommer med foreldre som kobler av og tar seg tid til barna, forblir en illusjon for de svært mange i Norge som ikke vet hvordan de skal betale regningene i neste måned.

Skal barna som vokser opp i fattigdom få en rolig sommer i graset, må foreldrene deres nesten være sikre på at pengene strekker til over sommeren.

Å kjøpe vanlige pinneis til tre barn koster nærmere en hundrelapp.

Det er ikke vanskelig å se at Birkeland har noen poenger. Barn må åpenbart ikke dra til Syden eller i badeland for å ha en fin ferie.

Jaget etter den perfekte ferien, den vi kan dele på Instagram, er en uting skapt av kyniske markedskrefter som spiller vår alles usikkerhet opp mot hverandre.

Alle vi som er foreldre har et ansvar for å stå imot både kjøpepress og feriejag.

Men vi er ikke lenger der i Norge at vi snakker om foreldre som ikke har råd til å gå i Dyreparken i sommer. Vi snakker om en stadig voksende gruppe som mangler penger til mat, strøm, drivstoff og bolig.

For dem er mer penger faktisk helt nødvendig for å få en god ferie.

Publisert hos NRK Ytring tirsdag 20. juni 2023