Barna bør gå mindre på skolen

De siste tiårene har grunnskolen bare blitt lengre og lengre.

Mine barn kommer til å ha 1359 flere skoletimer enn jeg hadde før de er ferdige, viser forskningen til doktorgradsstipendiat Elise Djupedal.

Tilsvarer to hele skoleår

1359 timer tilsvarer to hele skoleår.

Med andre ord går barna lengre på skolen enn foreldrene sine gjorde. Det er en voldsom økning i timetall, og et tilsvarende voldsomt inngrep i barnas fritid.

De aller fleste nye timene er det de yngste elevene som har fått.

Etter at seksårsreformen ble innført i 1997, starter norske barn på skolen det året de fyller seks. Alle som har vært til stede første skoledag på en barneskole vet at en god del av ungene på ingen måte er klare for overgangen fra barnehage til skole.

Ikke minst gjelder det gutter og alle som er født seint på året, to grupper som i snitt blir hengende bak hele skoleløpet.

Smørt tjukt på i møte med dårlige skoleresultater

Det andre «skoleåret» som er lagt til, har politikerne bare smurt tjukt på underveis.

I møte med dårlige skoleresultater på internasjonale tester, har det bare vært ett svar på alle problemer:

Ungene må gå mer på skolen.

Derfor har man pøst på med timer, særlig innenfor norsk og matematikk. Praktiske og estetiske fag som kunst og håndverk har derimot ikke fått økt timetall, slik at skolen ikke bare har blitt lengre – den er også blitt mer teoretisk.

Økt «læringstrykk»

Når norske barn ikke lærer å lese og skrive godt nok, er svaret å øke det såkalte «læringstrykket» mot barna.

Særlig Høyre har advart på det sterkeste mot at vi på noen måte skal senke læringstrykket i skolen.

Nå vurderer partiet å kutte i sommerferien og lover flere naturfagstimer i ungdomsskolen.

Elever som ikke har lært nok etter grunnskolen skal påtvinges et 11. skoleår før de får begynne på videregående skole.

Se for seg en eller annen form for heldagsskole

Men også rødgrønne partier som Arbeiderpartiet og SV har i mange år vært med på å utvide skoleløpet.

Fremdeles ønsker begge partier seg en form for heldagsskole.

De lover en mer praktisk og helhetlig skoledag, men erfaringene fra seksårsreformen viser at å utvide skoleløpet som regel betyr mindre frilek og mer lærerstyring.

Kombinerer vi alle disse forslagene sitter vi plutselig igjen med en monsterskole:

Her skal man i gang allerede fra året man fyller seks, og gå på heldagsskole med ekstra naturfagstimer og kortere sommerferier helt fram til man fyller 16.

Som å slukke en brann med bensin

Hvis man ikke har lært det de skal da, smeller Høyre til med et ellevte grunnskoleår for de som er ekstra skoleleie.

Det er nesten som å være vitne til et brannkorps som prøver å slukke en bybrann ved å pøse på stadig flere liter med bensin.

Hva har vi igjen for at barna våre går to hele år lengre på skolen enn det vi gjorde?

Egentlig burde 1359 ekstra timer ha gitt et formidabelt oppsving i norske elevers skoleresultater. Men det er lite som tyder på at dagens elever er vesentlig bedre til å regne, lese og skrive enn det vi var.

Evalueringer av seksårsreformen peker på at tidligere skolestart ikke har gitt noen nevneverdig effekt på elevenes læring.

På tide å snu utviklingen

Sagt enkelt:

Vi går mye lengre på skole enn før, men vi lærer ikke noe særlig mer av den grunn.

Da er det kanskje på tide å snu utviklingen.

Rødt vedtok nylig i et nytt program å reversere seksårsreformen og kutte i timetallet i grunnskolen også gjennom resten av løpet.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har også luftet tanken på å kutte et skoleår. Med andre ord er et stemningsskifte kanskje på vei.

Og det er ikke så rart.

Et skoleår koster 8–10 milliarder kroner. Dersom vi hadde fått kuttet timetallet, ville vi hatt mye penger å investere i kvaliteten i skolen.

Ikke minst ville vi fått mye høyere lærertetthet de årene ungene faktisk skal gå på skolen.

Skoleleie barn

Jeg er vel neppe den eneste som tror at et kortere skoleløp med mer ressurser er bedre enn å pøse på med stadig flere timer uten å ha lærere nok til å gjennomføre ordentlig undervisning.

Veldig mange norske unge er grundig skoleleie før de når videregående.

En av grunnene til at så mange nå sliter med skolevegring, psykiske lidelser og stress i ungdommen, er rett og slett at barna har mistet to hele skoleår av barndommen sin sammenlignet med vår generasjon.

Nå er det på tide at vi tar et skritt tilbake og innser at mer skole ikke kan være det eneste svaret lenger.

Framtidas barn bør faktisk gå mindre på skolen enn de gjør i dag.

Publisert i Nettavisen mandag 3. mars 2025