Alle jobber ikke med å skravle

Nylig tok Erna Solberg med seg Dagens Næringsliv på et slag minigolf midt i arbeidstida. Hennes budskap var at nordmenn må jobbe lenger når vi blir gamle. Derfor vil hun øke pensjonsalderen for oss alle, i tråd med pensjonsutvalgets forslag.

For de som er født på 1990-tallet eller seinere, betyr det at de må jobbe til over 70 før de kan gå av. I tillegg vil Høyre-lederen fjerne alle særaldersgrenser i det offentlige med et pennestrøk. Det betyr at du i framtida kan se fram til å få hjelp fra en 70 år gammel røykdykker hvis huset ditt brenner.

«30-30-30 går bare ikke. Vi får verken nok skatteinntekter eller nok hender til eldreomsorg, skole og næringsliv.»

Hva i alle dager mener Erna Solberg med 30-30-30? Jo, et arbeidsliv hvor du kommer i jobb som 30-åring, jobber i tre tiår og så går av det året du fyller 60. Med andre ord, ganske langt fra virkeligheten de fleste av oss lever i.

Ødelegger helsa

Det er godt mulig en del som sitter på Stortinget soser rundt på universitet og i ungdomspartier i elleve år etter videregående skole før de får klippet håret og kommet seg i jobb. Men de aller fleste er ute i arbeidslivet lenge før den tid.

Det gjelder ikke minst de som har de tøffeste fysiske jobbene, enten det er i industrien eller på gulvet i helsevesenet. Og den eneste måten denne gruppen får gå av når de fyller 60 på, er hvis de ødelegger helsa og blir uføretrygdet.

Dette gjelder også yrkene som har særaldersgrenser i det offentlige. Verken politifolk eller brannkonstabler venter til de er 30 før de begynner å gjøre nytte for seg. Helsefagarbeidere, som er at yrkene med hardest fysiske belastninger, har en aldersgrense i dag på 65. De tilbringer langt mer enn 30 år i velferdsstatens tjeneste.

Hva angår Solbergs forslag om å la offentlig ansatte jobbe lenger enn til dagens obligatoriske aldersgrenser på 60, 63 og 65, så sitter partene i arbeidslivet i forhandlinger med staten om dette as we speak.

At dette problemet ikke lot seg løse på åtte år med Erna Solberg som statsminister, er så sin sak. Uansett er det siste vi trenger for å få disse forhandlingene i havn er en opposisjonspolitiker med friske verbale fraspark fra minigolfbanen.

Dobbelt så urettferdig

Erna Solberg advarer mot at «for mange friske bytter ut jobb med golf eller venninneturer med en gang vi bikker 60». Det kan sikkert være en betimelig advarsel til folk med millionlønn og privat pensjonssparing. Men for de aller fleste nordmenn er det ikke noe alternativ å bytte ut jobb med golfbanen når man fyller 60.

Langt de fleste av oss har ikke engang mulighet til å gå av når vi når tidlig pensjonsalder på 62. For mange med vanlige og lave inntekter er det uansett ikke aktuelt å gå av før mange år etter dette, fordi de ikke har tjent opp nok penger til en verdig alderdom.

Dessverre er det ofte nettopp de lavtlønte som har de fysisk tøffeste jobbene. Derfor blir pensjonssystemet dobbelt så urettferdig.

Ikke bare sliter reinholderen seg ut på jobb mye fortere enn Høyre-politikeren, hun blir også tvunget til å jobbe mye lenger dersom hun skal klare å leve av pensjonen sin.

Hvis man har godtgjørelse på over én million og 33 år med stortingspensjon i banken slik Erna Solberg har, så er det ikke så rart at man tenker på alderdommen som golf og venninneturer. Men for hundretusenvis av norske pensjonister er ikke det tilfellet.

Minstepensjon for enslige i Norge ligger på 236.816 kroner, langt under alle fattigdomsgrenser vi har. De som har minstepensjon eller bare litt mer, har ikke råd til å spille golf eller dra på venninnetur. Mange av dem må i stedet velge mellom mat og strøm.

Da Rødt, Frp og SV nylig ville ha Stortinget med på en forpliktende plan for å øke alle pensjoner i landet opp til EUs fattigdomsgrense, stemte Høyre og Erna Solberg mot. Det er viktig at ikke for mange blir fristet av livet som pensjonist med 260.000 i året.

«Ikke så mange slitsomme jobber i Norge»

Erna Solberg virker i likhet med mange andre politikere å tro at det er fritt valg når man går av med pensjon. Men slik er det ikke. Det er verken arbeidslysten eller økonomien som er det avgjørende for de fleste av oss. Det er helsa. Og helse er veldig ujevnt fordelt i befolkningen.

Alle jobber ikke med å skravle, slik jeg og Erna Solberg gjør. I stedet jobber de på måter som gjør at de kan slite ut andre deler av kroppen enn bare tungebåndene og setemuskulaturen. For disse yrkesgruppene er det avgjørende at vi finner løsninger som gjør at de ikke må gå mange år på uføretrygd før de blir pensjonister.

Realiteten i økt pensjonsalder, slik Høyre og andre går inn for, er at mange flere blir sendt til trygdekontoret.

Men det øret vil ikke Erna Solberg høre på. I stedet mener hun at sliterne bare er noe LO skyver foran seg i pensjonskampen, og at det ikke er så mange med slitsomme jobber i det norske arbeidslivet.

Neste gang hun tar med seg en avis på tur, bør hun kanskje besøke noe mer virkelighetsnært enn en minigolfbane.

Publisert i Nettavisen torsdag 9. mars 2023