Alle fattige har ikke barn

Det er mye Jonas og Erna er enige om her i livet. Blant de viktigste er at problemet med voksende matkøer skal bekjempes med tiltak rettet direkte mot barnefamilier.

I starten av august ble Støre intervjuet av NTB. Da snakket han om sine tiltak mot dyrtiden som ryster landet. Han lovet «universelle velferdsgoder som gjelder alle», som han særlig håpet «avlaster de som sliter mest».

De universelle velferdsgodene han snakket om var billigere barnehage og gratis SFO. Som naturligvis er universelt, all den tid man har barn. Hvis man derimot ikke har små barn, blir det ikke så mye penger ut av det.

Konkurrenten Erna Solberg er enda tydeligere i sin prioritering av barnefamiliene. Høyre går fremdeles inn for kutt i barnetillegget til de uføre, feriepengene til de arbeidsløse og i arbeidsavklaringspengene til de syke. Til gjengjeld vil de øke barnetrygden. Som Erna Solberg sier det selv til Dagens Næringsliv i mai: «Jeg er redd for at hvis du øker ytelsene til arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp for mye, blir hindret for jobb for stort. Da er det bedre å øke barnetrygden.»

Det er dyrt å ha barn i Norge. Halvparten av de over 100.000 norske husstandene som står i matkø er småbarnsfamilier, skal vi tro tall fra Fafo.

Men den andre halvparten er det altså ikke. Derfor er billigere barnehage og SFO nok dersom målet er å hjelpe alle fattige. Når Erna Solberg nærmest foreslår å erstatte en økning i arbeidsavklaringspenger eller sosialhjelp med økt barnetrygd, blir det som å erstatte en komfyr med en trillebår. Begge deler kan være greit å ha i kjelleren, men de kan ikke brukes til det samme.

Svært mange av de som sliter er oppi åra. Det gjelder både pensjonister og folk på helserelaterte ytelser. Vi har fremdeles nærmere 140.000 minstepensjonister. Samtlige av disse får en årlig utbetaling under EUs fattigdomsgrense, og de har ikke blitt spesielt mye rikere etter at de fra nyttår fikk 333 kroner mer i måneden av regjeringen. I tillegg kommer en stor gruppe vi sjelden snakker om, «nest-minstepensjonistene».

Hvor mange i denne gruppen hjelper man med økt barnetrygd eller billigere barnehager og SFO? Knapt én eneste en. Det er godt mulig det finnes noen menn over 67 som har unge barn og dertil unge koner, men da er de neppe så veldig fattige.

Også de uføre drar på årene. Det vies svært mye oppmerksomhet til nærmere 40.000 uføretrygda som er under 34 år. Vi snakker derimot mindre om nærmere 300.000 uføre som er over 45. Den aller største gruppa på uføretrygd er de eldste. 27,5 prosent av norske alle uføre er mellom 62 og 67.

Hva har Jonas Gahr Støre og Erna Solberg å tilby alle disse menneskene? I Støres tilfelle, svært lite. I Solbergs tilfelle, kutt, kutt og kutt.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor politikere velger seg barnefamiliene når de skal gjøre noe for de fattige. Barn er det tross alt håp for, og å øke barnetrygden kan man derfor se på som en investering. Gamle og syke, derimot, er det lite håp for. I statsregnskapet blir de urettmessig plassert i kolonnen med blodrøde tall. Ja, når man hører ledende politikere snakke, kan det av og til virke som det er et problem for staten at folk lever lenge.

De eldre får i praksis beskjed om at de bare er til bry for samfunnet når Ap og Høyre lanserer tiltak mot fattigdom som utelukkende prioriterer familier med små barn.

Det har ingen hensikt å sette fattige grupper opp mot hverandre. Men det er i praksis dette våre fremste politikere gjør når de så tydelig prioriterer småbarnsfamilier framfor andre fattige grupper. Skal vi få gjort noe med fattigdommen, må vi forstå at det er mange måter å bli fattig på. Der mange rike familier er like, er de fleste fattige familier ulike. Småbarnsfamilier trenger økt barnetrygd og billigere barnehage. Pensjonister og uføre trenger økte ytelser. Og lavtlønte uten barn trenger å få solide kutt i regningsbunken gjennom lavere renter, avgifter på mat og priser på strøm.

Nå er det på tide at Jonas Gahr Støre og Erna Solberg får hodet opp av sanden og innser at alle fattige ikke har barn. Bare slik kan vi få bukt med matkøene.

Publisert i Nettavisen fredag 25. august 2023