Strømpriskrisa: – Blir ingen løsning så lenge regjeringa ikke tør utfordre EU

Strømstøtte og energikommisjon til tross – de galopperende strømprisene er og blir en verkebyll for regjeringa. Likevel er det ingen tegn til at prisene vil stabiliseres med det første, og det er attpåtil stor uenighet om hva som er årsakene til prisgaloppen. Vi ba stortingsrepresentant og energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug, om hjelp til å få oversikt over hva som skjer i norsk kraftpolitikk.

Jonas Gahr Støre sier Norge har Europas beste strømstøtteordninger. Det er du ikke enig i?

– Nå har jo regjeringa faktisk måtte trekke det tilbake, etter å ha blitt faktasjekket. Vi har ikke lavest priser for husholdningene etter støtte. Det er enda verre for bedriftene. Men det svarer uansett ikke på hovedproblemet, at vi må kjøpe vår fornybare vannkraft som om vi importerte den, selv om vi eier den i fellesskap. Det gir ingen mening!

Kommisjon uten løsninger

1. februar la regjeringas energikommisjon fram sin rapport. Kommisjonen tar til orde for mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk. Men noen løsning på priskrisa er ikke å få øye på i rapporten.

– Regjeringa satte jo ned et utvalg som ikke skulle se på pris. De vil bygge ut mye mer kraft, men når prisen settes på en europeisk kraftbørs hvor prisen drives av dyr gass, svarer det ikke på hovedutfordringa vi står i.

– Rødt er ikke for mer av alt raskest mulig, som vel er tittelen på energikommisjonens rapport. Men vi trenger mer kraft for å kutte utslipp fra industri og transport, og til nye arbeidsplasser. Dette er godt beskrevet i vår klimaplan fra i fjor, som viser hvordan vi kan skaffe nok kraft innen 2030 uten ny vindkraft eller nye inngrep i vassdragene våre. Men skal vi fortsatt ha et kraftoverskudd og nok til nye arbeidsplasser, må vi prioritere hardere. Vi kan ikke si ja til alle, og de første som må få nei er kryptofabrikkene og tapping av strømnettet til oljeindustrien.

Hva skyldes det at regjeringa er så avvisende til å gjøre noe med strømprisene?

– De er veldig opptatt av å ikke legge seg ut med EU, utforske handlingsrommet eller forhandle med dem. Så de holder seg inne med dem, og har et ideologisk syn på at kraftliberalisme er det beste. Det er vel en sentral årsak. De tenker at markedet er best.

Men nå har jo regjeringa satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere dagens system for å fastsette strømprisen. Nå er vel Rødt fornøyd?

– Jeg frykter at det nye utvalget vil fungere som et treneringsutvalg. Mye av det de skal se på har Rødt bedt om at utredes ordentlig lenge. Hadde regjeringa hørt på Rødt kunne utredningene vært klare allerede nå. I stedet er tiltakene utsatt til etter valget, så det lukter jo litt valgflesk.

–  I tillegg er vi redd for at mandatet er uklart, de skal ta stilling til veldig mye og baserer seg på markedsløsninger i stor grad. Og vi er bekymret for sammensetningen av utvalget, hvor mange har lik bakgrunn – fra aktører nært kraftbransjen. Vi ser fram til utredningene, men regjeringa bør se på strakstiltak også.

Holder ikke med «mer kraft»

Regjeringa har gjentatte ganger tatt til orde for å bygge ut mer vindkraft for å få ned prisene. Det tror ikke Marhaug vil ha noen nevneverdig påvirkning på prisnivået.

– Utfordringen nå er at vi får veldig høye priser på tross av et kraftoverskudd. Utbygging av kraft går gjerne hånd i hånd med økt forbruk, blant annet til store prosjekter for elektrifisering av sokkelen. Så det finnes ikke noen troverdig plan for betydelig økt kraftoverskudd.

– Kraftoverskuddet er nå mellom 12 og 20 TWh, det vil si at vi produserer rundt 10-15 prosent mer enn vi forbruker. Skal vi frikoble oss fra prisene på kontinentet og Storbritannia, hvor dyr fossil energi driver prisen, må overskuddet være nærmere 40 TWh ifølge NVE. Jeg tror ikke det blir gjennomslag for så mye kraftutbygging bare for å få ned prisene.

Er det sånn at Rødt mener strømprisen ikke henger sammen med mengden kraft som produseres i Norge?

– Jo, det gjør jo det. Men som sagt må kraftoverskuddet være såpass stort, og det er verken en realistisk eller god løsning å bygge ut og ned for å oppnå dette. Kraftoverskuddet er altså kraft vi verken bruker til utslippskutt, ny industri eller alminnelig forbruk.

Makspris for både forbrukere og industri

Siden desember i fjor har flere bedrifter blitt tvunget til å permittere eller nedbemanne på grunn av de høye strømprisene, deriblant tradisjonsrike Hadeland glassverk, hjørnesteinsbedriften Furnes jernstøperi i Stange og solcelleprodusenten REC solar. Marhaug mener regjeringas fastprisavtaler ikke svarer på utfordringene strømprisene påfører industrien.

– Nå har jo ikke regjeringa stilt opp for bedriftene i noen særlig grad. Ingen egen bedriftsstøtte. «Fastprisavtalene» skal prises etter det internasjonale kraftmarkedets behov.

Her kunne regjeringa brukt ekstrainntektene på en egen bedriftsstøtte, eller pålagt produsentene å levere rimeligere fastprisavtaler. Makspris er en variant av det siste, og Rødts hovedkrav.

Men hvis vi ikke skal bygge ut mer vannkraft, ikke skal satse på vindkraft - ikke engang til havs - hvordan mener Rødt vi skal sikre nok kraft i framtida?

– Rødt har som nevnt svart godt på dette i vår klimaplan, både på det økte kraftbehovet for Rødts klimamål for 2030 og for 2040 – hvor det meste av utslippskutt bør være tatt. Men det blir prioriteringer, hvor utslippskutt og nye arbeidsplasser er viktig. Vi kan bruke over 50 TWh i 2030 ved å utløse potensial i energieffektivisering, solenergi, fjernvarme, bergvarme, oppgradering av vannkraft og mer. Våre anslag er konservative. Energikommisjonen er mer ambisiøs på flere punkter.

Hva er Rødts viktigste forslag for å få ned strømprisene slik situasjonen er akkurat nå?

– Vi trenger en makspris pålagt kraftprodusentene for innenlands kraftforsyning, med streng regulering av produksjon for eksport med hensyn til forsyningssikkerhet og miljø og dessuten en forsyningsplikt for kraftprodusentene. I mellomtiden, mens regjeringa jobber for å få det på plass, mener vi makspris bør innføres gjennom en styrking av strømstøtteordninga.

Skrevet av Brage Aronsen. Artikkelen stod først på trykk i Rødt Nytt #1 2023.