Barselbrølet runger igjen

Mortensen er tidligere leder av Helsepolitisk utvalg i Rødt, jordmor og forfatter av boka Barselbrølet. Hvordan skape verdens beste fødselsomsorg på Forlaget Manifest. Hun har lite sans for hvordan redaktørkorpset, fra Nordlys og Aftenposten til en nyhetsredaktør i Dagsavisen, stiller ABC-tilbudet opp mot distriktssykehusene.

– Det opprører meg vanvittig at de samme folka setter dette opp mot kampen for fødetilbudet i distriktene. Budskapet er at kvinner ikke må komme her og ønske seg noe som helst. Når det å føde i fred, uten unødig medisinsk innblanding, nå blir et privat tilbud, risikerer vi jo at det bare blir for de økonomisk privilegerte, sier Mortensen.

Den erfarne jordmora synes også det er utidig å kalle friske gravide som ønsker å føde ved ABC for privilegerte som settes opp mot andre.

– Mange som har slitt med fødselsangst har hatt god hjelp av ABC-klinikken. Er fødselsangst også et privilegium? spør Mortensen retorisk.

– Folk gjør jo mange smertefulle ting som gir en følelse av mestring, som å løpe maraton. Er det slik at det å føde uten medisinsk hjelp har blitt noe vi ikke skal støtte lenger? Det er selvsagt et privilegium å være frisk og å ikke trenge medisinsk hjelp under fødselen. Men poenget med ABC-klinikken er jo nettopp at kvinner som faktisk ikke trenger medisinsk hjelp og legehjelp skal kunne forbli friske under fødsel, slik at legene heller kan bruke tiden på medisinsk hjelp til de som trenger det. Det vanvittig paradoksale er at et tilbud som ABC-klinikken er billig i drift, de trenger ikke kostbart medisinsk utstyr eller det dyreste helsepersonellet – leger.

Tilpasset offentlig fødetilbud

Mortensen påpeker fallgruvene ved innsatsstyrt finansiering, som er tett knyttet til foretaksmodellen.

– Det skumle med at man lar markedsmekanismene styre, er at det også er lønnsomt å overbehandle de som ikke trenger det. I fødselsomsorgen blir det et viktig paradoks. De friske gravide skal beskyttes mot overbehandling, fastslår hun.

– Det offentlige fødetilbudet blir nå som en fabrikk som objektiviserer de fødende. Du må ikke komme her og stille krav. Kvinner er i utgangspunktet ganske mottakelige for sånt og skammer seg fort dersom de føler at de krever for mye. Brukermedvirkning blir et glansa symbolord fullstendig uten innhold dersom folk ikke får påvirke sin egen fødsel. Vi trenger et offentlig tilbud som gir hver kvinne et tilbud som er tilpasset hennes ønske og behov.

Trenger kontinuitet i omsorgen

Den globale helsepolitikken legger klare føringer for at man ikke skal overbehandle.

– Kvinner som ikke ønsker eller trenger medisinsk behandling, trenger derimot omsorg fra jordmor som har tid til dem og kjenner dem fra før. Kontinuiteten blir den eneste «medisinen» de får. Forskning har også vist seg at omsorg med kontinuitet bidrar til å holde de friske friske og redusere behovet for medisin, sier Mortensen.

Hun påpeker at omsorgen for gravide er blitt fragmentert ved at svangerskapsomsorg er en kommunal oppgave, mens kvinnen sendes til sykehuset for å føde. Også helse- og omsorgslova slår fast at kommunen skal samarbeide med helseforetakene for å få en helhetlig omsorg, blant annet når det gjelder jordmortjenester. Mortensen mener et slikt samarbeid kunne reddet ABC-klinikken.

– Oslo kommune kunne for eksempel bidratt med tre jordmorstillinger som dekket svangerskapsomsorgen ved ABC-klinikken for å være med å spleise på tilbudet. Men i stedet for å løse det pragmatisk blir tilbudet nedlagt, sukker hun.

Trygghet på små avdelinger

Krav om mengdetrening på ulike prosedyrer blir ofte brukt som argument for sentralisering av sykehustilbud.

– Vi ser samme argumenter også i fødselsomsorgen, men mye kan løses med systemer for hospitering mellom små og større fødeavdelinger, mener Mortensen.

– Jeg har jobba på Sandnessjøen sykehus, hvor det ikke ville gitt mening med en ABC-avdeling i tillegg til den andre avdelinga, men hvor du likevel får mye av den samme tryggheten og tilliten som har gjort ABC-tilbudet så attraktivt. Den lille avdelinga tilbyr kontinuitet, det er mindre fremmedgjørende å komme dit og føde enn på Ullevål som har flere tusen fødsler i året. På ei lita fødeavdeling går du alltid inn med den jordmorinnstillinga om å ivareta og støtte den normale fødselen, og så kobler du inn legen om det blir behov. Dette skillet er utfordrende på de travle, store sykehusavdelingene med vekt på prosedyrer for kvinner med komplikasjoner. Vi tilrettelegger rett og slett dårlig for at de friskeste skal kunne gjennomføre fødselen uten unødvendige inngrep som kunne vært unngått med kontinuitet i omsorgen.

Todelt helsevesen

– Da man innførte foretaksmodellen for over 20 år siden, var vår bekymring at den skulle styres av økonomiske prinsipper og få et todelt helsevesen. Dette ser vi er i ferd med å slå ut i full blomst med at private helsetilbud vokser vilt. For folk som drives for hardt i det offentlige systemet blir alternativet å gå til de private. Det er en villet politikk som Høyre og Ap, styringspartiene, som de liker å kalle seg, har vekslet på å drive framover. Det er ikke naturlover som gjør at det private helsevesenet rekrutterer fra det offentlige.

– Det handler om problemer med å rekruttere i det offentlige, men også å ivareta den bemanninga man har. Vi ser at mange nyutdanna slutter fordi det er få erfarne jordmødre som kan gi de nye trygghet. Det blir altfor stor turnover, og her kan vi fort havne i en ond sirkel, sier Mortensen. 

– Aleris etablerer sykehus i Bodø og Tromsø. Hvordan klarer de å skaffe nok personell? Jo mer du innfører av det private helsevesenet, blir den priviligerte delen av befolkninga bortskjemt med et tilbud de kan kjøpe seg til. Velferdsstaten er i ferd med å krakelere fullstendig nå, og det blir mye vanskeligere å snu igjen enn å gjeninnføre et system som faktisk la til rette for likeverdig behandling. Det bekymrer meg, for jeg ønsker et solidarisk system der tilbudet ikke kommer an på om du har penger eller ikke. Jordmorvesenet var også grunnsteinen i velferdsstaten som nettopp skulle fungere solidarisk, sier Mortensen.

Trussel mot demokratiet

– Under valgkampen er det veldig viktig å være opptatt av fødselsomsorgen og lovnadene sitter løst, men når politikerne kommer i posisjon toer de sine hender og sier at de ikke kan gjøre noe, dette må foretakene styre. Da mister man jo trua på demokratiet! Jeg synes det er ganske skummelt at unge mennesker skal oppleve dette. For mange er det kanskje den første saka som gjør dem politisk engasjert, de er unge førstegangsforeldre som opplever å få kullkasta forventningene til hjelpa de skal få når de får barn, påpeker Mortensen.

– Tenk om politikerne i valgkampen var ærlige og sa: nei, detaljer i helseomsorgen kan vi ikke bry oss om, for det er ikke politisk styrt lenger. Så kunne man i det minste slåss for å få tilbake politisk styring!

Skrevet av Åsne Hagen. Artikkelen stod først på trykk i Rødt Nytt #1 2023.