Klimaplan fra Rødt Bærum

Klima-plan for Bærum kommune fra Rødt Bærum

Vedtatt av styret i Rødt Bærum 24.5.2020

Formål og problemer med klima-politikken til Bærum kommune

Hovedformålet til klima-politikken i Bærum kommune må være å gjøre en kraftfull innsats for å oppnå at temperaturstigningen på jorda blir under 1,5 grader i 2050. Nesten alle klima-eksperter er enige om at dette er et mulig mål, men at vi er seint ute. Det avgjørende er de tiltakene som treffes i det neste ti året fram til 2030, sier klima-ekspertene. Nyhetene er ikke oppmuntrende. Norge øker klimautslippene hvert år, Bærum hadde bare en liten nedgang i 2017. All grønn energi har kommet i tillegg til økt bruk av olje og gass.

Hvis verden ikke når de klimamålene som de aller fleste av verdens ledere vedtok i Paris, er faren stor for at heller ikke to-gradsmålet nås i 2050. Da vil vi lett komme i en situasjon utover i dette århundret der temperaturstigningen er blitt over 3 grader. Sannsynligvis vil det føre til forskjellige små og store katastrofer der samfunn bryter sammen på grunn av høyere hav, sterkere orkaner og mer flom.

Det internasjonale Naturpanelet, IPBES, (et panel av global vitenskapelig ekspertise etter modell av Klimapanelet) slår fast at det enorme tapet av naturmangfold er en krise på linje med klimakrisen. Det er en nær sammenheng mellom vellykket klimapolitikk og sikring av arealer med naturmangfold og naturressurser. Det betyr at en klimaplan må legge vekt både på forurensning og på naturmangfold. Som Norges rikeste kommune har Bærum de nødvendige ressursene til å bekjempe klimagass-utslippene og så vel som å ta vare på naturmangfoldet. Hovedslagordet må være at vår kommune skal bli fossilfri så raskt som mulig og ikke få en ytterligere reduksjon i antallet truede planter og dyr. Disse tiltakene må være kollektive, det vil si å være forbedringer som kommune og stat bestemmer, ikke først og fremst som en individuell moralistisk føring, slik det er i dag.

Hovedproblemet er at en kapitalistisk økonomi krever stadig økonomisk vekst. Hittil har da heller ikke kapitalistene i Vesten gjort noe av betydning for å senke utslippene av klimagasser. Det vi kan håpe, er at folkelige bevegelser for en ansvarlig politikk kan tvinge dem til å forandre denne innstillingen.

Der er mange andre store prinsipielle spørsmål i klimadebatten. Et kort program evner ikke å dekke hele spekteret. Bærum Rødt vil vise hva vi står for ved de forslagene vi fremmer i kommunestyret, for eksempel i budsjettforslagene våre.

Ett sentralt spørsmål vil være hvem som skal betale. I dag er tendensen å satse på nye klimaavgifter. Slike avgifter rammer hardest dem med dårlig råd. Om lag den halvparten med dårligst råd må redusere forbruket sitt, mens den mest velstående halvparten av oss kan opprettholde forbruket. Så lenge det skjer, har en ansvarlig klimapolitikk ingen sjanse til å nå fram politisk. Denne tendensen må snus.

Klimaavgiftene må først og fremst betales av dem med forholdsvis god råd. Det kan lettest ordnes med progressive skatter, for eksempel sterkt progressiv formueskatt og arveavgift, begge med store bunnfradrag. Hvis det er påkrevd med økte avgifter, for eksempel på bensin og parkering, kan dette gjøres rettferdig ved å senke inntektsskatten for omlag halve befolkningen med dårligst inntekt. De kan få en skattereduksjon som svarer til gjennomsnittlig forbruk i hvert ti-prosents lag med inntekt under gjennomsnittet (1)[1]. De som har så små innkomster at de ikke betaler skatt, får en tilsvarende økning av trygd, sosialhjelp eller liknende. Kommunen kan skaffe seg økte inntekter ved en tilsvarende progressiv eiendomsskatt.

Vi tror et slikt skatteregime vil gi den mest rettferdige og enkleste fordelingen av klimautgiftene. Norges Naturvernforbund foreslår et alternativ, kalt Karbonavgift Til Fordeling, KTF. Her legges det en økende avgift på all fossil energi, og den fordeles på alle innbyggere etter forbruket deres. De med stort forbruk må da betale mye, mens de med lavt forbruk får penger tilbake. Dette er også et godt forslag som bør diskuteres.

Men det aller viktigste for klimapolitikken er at folk kan stole på å få en ny arbeidsplass om klimasatsninger fører til at de mister jobben.

Olje og gass

Skal målet om maksimal temperaturendring nås, må omtrent 4/5 av verdens kjente forekomster av olje, gass og kull bli liggende urørt. De største klimautslippene i Norge kommer fra petroleumsindustrien - produksjonen av olje. Den står for hele 28 prosent av våre utslipp i 2017. Enda viktigere er det at utslippene fra forbrenningen av norsk olje og gass i utlandet tilsvarer omtrent ti ganger Norges totale utslipp. Rødt mener at norsk olje- og gassindustri må trappes kontrollert ned samtidig som vi styrker eksisterende industri i andre sektorer og bygger opp ny (2).

Arbeidsplasser

Det er avgjørende for en vellykket klimasatsning at alle som mister jobben på grunn av slutt på bruk av fossil energi, får ny jobb. Bærum kommune har anslått at om lag 5 800 innbyggere arbeidet i oljebransjen i 2017 (3). Disse jobbene må vekk i årene som kommer, og ganske sikkert vil flere tusen mennesker i Bærum miste jobben i en rekke andre bransjer på grunn av den nødvendige klimasatsningen.

Får ikke disse arbeidstakerne fort nye jobber, blir det antakelig umulig å få gjennomført en slik satsing politisk. Dette må være et overordnet mål i en slik omstilling.

Rødt Bærum vil arbeide for at

1. Staten og næringslivet oppretter et stort antall arbeidsplasser i grønn industri i nær framtid, fordi fossiltida må avvikles fort. Så langt vi vet i dag, kan dette dreie seg om flere titusen arbeidsplasser, kanskje halvparten i produksjon og halvparten på kontor. Disse jobbene må lønnes forholdsvis godt, selv om denne industrien ikke er lønnsom i starten. Kommunen må arbeide for at staten påtar seg å gå i spissen for denne industrireisningen.
2. Bærum kommune må allerede nå utrede behovet for omskolering av disse arbeidstakerne i samarbeid med staten. Kommunen bør gå inn for at en høyskole for grønn teknologi legges til Bærum (selv om vi vet at miljøene på Kjeller og NTNU/Sintef har god kompetanse på dette i dag).
3. Kommunen og staten gjøre mer for å skaffe arbeid til dagens mange arbeidsløse. Det vil samtidig styrke den politiske oppslutningen om en vellykket klimapolitikk.

4)Grønn industri

Norsk industri har vært gjennom flere store omstillinger. Det har vært mulig fordi fellesskapet har lagt føringer for hvordan naturressursene våre skal komme alle til gode (2). Vi må møte klimakrisen med en lang rekke ulike tiltak. Mange av dem vil kreve nye oppfinnelser, nye tekniske løsninger og mye ny industri. Norge står godt rustet til å ta mange av disse oppgavene. Ett er at den norske staten har en stor formue som bør investeres i ny teknologi, men viktigere er det at vi får mange dyktige og velutdannete folk ettersom oljebransjen trapper ned og forsvinner.

Norge er i stor grad en råvareeksportør. Nå må vi satse på å videreforedle disse råvarene - fisk, trevarer, mineraler og metaller. Norge kan bli en global teknologileverandør av for eksempel flytende havvind, dyp geotermisk energi, datalagring og prosessering, hydrogendreven skipsfart og karbonfangst.

Norsk vannkraft må brukes til kortreist foredling. Vi har allerede nok kapasitet for kraftutveksling med andre land.

I dag eksporteres 75 prosent av massevirket fra norske skoger. Det burde videreforedles av norsk industri, for eksempel til bioplast og diverse kjemiske forbindelser.

Transport

I Bærum er det transport og bygg som setter de største klimaavtrykkene (4), hele 80% av kommunens utslipp kommer fra transport, som både reelt og politisk er Bærums hovedutfordring (5).

Kommunestyret i Bærum har vedtatt en klimaplan i 2018 som er best på sykkelpolitikk. Sykkelveier blir bygd ut, de måkes og ryddes mye bedre enn før, og det skal komme flere «sykkelhotell». Det optimistiske målet er at 7 prosent av all persontransport skal skje med sykkel i 2025 (4).

Kommunen håper at 60 prosent av persontransporten skal skje til fots, med sykkel eller med offentlig transport i 2025 (4). Samtidig skal 25 prosent av personbilene være utslippsfri. Av kommunens egne ansatte skal 57 prosent dra på jobben til fots, med sykkel eller med offentlig transport. Men her er de foreslåtte virkemidlene få. For det første skal alle parkeringsavgifter økes. Kommunalt ansatte skal begynne å betale parkeringsavgift på kommunens parkeringsplasser. Endelig skal kommunen bare ha utslippsfrie biler i 2025, mens kommunens lastebiler og anleggsmaskiner da skal bruke fossilfritt drivstoff.

Rødt Bærum mener at disse tiltakene vil ramme folk med dårlig råd mye sterkere enn folk med god råd. Dessuten blir de altfor for spede til å nå målet. Vi foreslår:

1. Kommunen går inn for å redusere antallet privatbiler. Her mangler kommunen politiske virkemidler, men kan prøve å få staten til å øke årsavgiften på bil nummer to i en husholdning.
2. Parkeringsavgiftene økes ikke, heller ikke for kommuneansatte, som ofte har lav lønn. Kommunen går mot å bygge ut flere motorveier og større kommunale bilveier.
3. I dag peker de planlagte sykkelveiene mot Oslo. Vi må ha flere sykkelveier på tvers i kommunen, for eksempel omkring Rud og Rykkinn.
4. Hurtiggående fritidsbåter forurenser mye i dag. Kommunen må snarest innføre regler for hvor sterke motorer som ulike fritidsbåter har lov å bruke i kommunen. Motorstyrken for kommende el-båter settes høyere, og innføres også snarest.
5. Kommunen må gå i spissen for å få flere t-baner i Bærum, ikke bare til Fornebu, men også til Rykkinn, Bærums verk, Skui og Sandvika.
6. Kommunen må så godt som slutte å bruke flytransport i sin egen forvaltning i god tid før 2025. Kommunestyret bør vedta retningslinjer for når flytransport kan brukes. I stedet brukes telekommunikasjon til møter utenom Oslo-gryta og til internasjonale møter. Bærum kommune satser på å bli et forbilde for andre offentlige og private institusjoner.
7. Ferier med flytransport til andre land må reduseres vesentlig. Om dette ikke lykkes frivillig, må Bærum kommune gå i spissen for at rasjonering av slike ferier innføres.
8. Kommunen bør ta større ansvar for å vedlikeholde stikkveier, korte stier og gangveier som binder nabolag sammen og gjør det enklere for gående ta seg fram.

Tiltak for å redusere privatbilismen må gå sammen med bedre kollektivtrafikk. Kommunen foreslår flere buss-, t-bane- og togavganger i sin klimaplan. Det er bra, men ikke nok. Vi foreslår at kommunen enten oppretter et eget buss-selskap eller får Ruter til å skaffe et stort antall småbusser som pendlertransport til holdeplassene for de rutegående transportmidlene.

Byggeplasser

Betong er et svært energikrevende byggemateriale, men er ikke helt til å unngå. Kommunen har makt til å bestemme at minst mulig betong skal brukes i kommunen gjennom Plan- og bygningsloven. Hus bør bygges mest mulig med tremateriale, som i dag kan brukes til høyhus.

Elektrisitet skal være energien som brukes på alle byggeplasser. Kommunen favoriserer byggefirmaer som har utslippsfrie anleggsmaskiner.

Ellers er det en selvfølge at byggematerialer med minst mulig klimaavtrykk brukes. Bærum kommune bidrar til å lage lister over klimaavtrykket til ulike materialer.

1. Bygninger

Kommunen håper at mest mulig av nybygde hus og alle kommunale bygninger blir klimanøytrale (4). Fornebu skal bare ha nullutslippshus, det vil si bygg som over livsløpet produserer mer energi enn det bruker, for eksempel med solceller eller varmepumpe, inkludert den energien som er bundet i materialene (6). Men kommunen kan gjøre mer via Plan- og bygningsloven og ved subsidier til klima-vennlige hus:

1. Alle hus som bygges fra og med 2025 skal være nær nullutslippshus. Alle skal ha klimapanel på taket og være isolert etter norm A for hus med lite utslipp (strengeste normer for energibruk på en skala fra A til G i Byggteknisk forskrift (TEK17) (7).
2. Kommunen bygger fjernvarmeanlegg som tar energi fra vann eller grunn eller fra brenning av avfall, og tilbyr flest mulig hus i kommunen et slikt fjernvarmeanlegg. Huseierne må få store subsidier fra stat og kommune til sine utgifter, som gjerne blir betydelige ved ombygging til vanndistribuert varme.
3. Hus som ikke er knyttet til en varmesentral eller har energi fra grunn eller vann, må få tilbud om subsidier til oppvarming med pellets, et produkt av renset treflis som er praktisk til brenning i egne ovner. Også disse krever vanndistribuering og subsidiering.
4. Staten gir i dag for små subsidier via ENØK til private hus for å ta ut varme fra jord, vann eller avfall. Her bør kommunen bidra såpass mye at disse energikildene blir fristende for de fleste. Kommunen bruker bare slik energi til sine hus innen 2025.
5. Det må stilles strengere krav til analyser/vurdering knyttet til gjenbruk av bygninger med god byggkonstruksjon. Krav om gjenbruk av materialer må styrkes.
6. Varme fra større utslipp av gråvann bør gjenvinnes, for eksempel fra bassenger og skoler.

1. Arealbruk og boligpolitikk

Arealplanene som kommunen vedtar, har stor innflytelse både i klimapolitikken og i å ta vare på naturmangfoldet. I en vekstkommune som Bærum påvirker kommunen all arealbruk, all utbygging og dermed all energibruk. Boligbyggingen påvirker de sosiale forholdene sterkt. Enda sterkere bestemmer disse planene hvordan vi tar vare på naturmangfoldet.

Bærum er under et sterkt press fra de store politiske partiene og NHO om å bygge mange flere boliger enn i de senere årene. Grunnen er at disse mektige aktørene ønsker en sterk innflytting til Oslo-området. Rødt Bærum mener at vi må stå mot dette presset. Det betyr at vi må presse NHO og staten til å øke antallet arbeidsplasser i resten av Norge. Dette gjelder ikke bare statlige arbeidsplasser. Mye kan gjøres for å stimulere bedriftene til å opprette mer virksomhet i distriktene.

Men Bærum trenger også flere boliger. I årene som kommer må alle nye boliger ligge nær jernbane eller t-bane. Særlig folk i dårlig betalte jobber må i dag pendle fra nabokommunene til jobb i Bærum. Derfor er det avgjørende viktig at det først og fremst bygges rimelige boliger, slik Bærum Rødt foreslår i boligprogrammet sitt (8).

I alle byggesaker vurderer kommunens Planutvalg hvordan saken påvirker jordvern og naturmangfold, noe de er pålagt etter lovgivingen. De aller fleste partiene i Bærum sier i valg at de er for å verne både matjord og utryddigstruede planter og dyr.

Bærum kommune har nettopp sendt ut en «Planstrategi 2019-2023» (9) som Skui Vel har gitt en omfattende høringsuttalelse til (10). I denne planen heter det blant annet:

«Bærum står overfor nye utfordringer som krever nye svar. For å håndtere disse utfordringene

og påvirke samfunnsutviklingen trenger kommunen en ny samfunnsdel, som gir en tydelig

retning for helhetlig og bærekraftig utvikling av kommunesamfunnet og kommunen som

organisasjon.»

Det sentrale prinsippet i Bærums planstrategi er en «helhetlig og bærekraftig utvikling av

Bærum, som følger opp regjeringens beslutning om at FNs bærekraftsmål skal være en del av

grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene».

Til dette skriver Skui Vel:

«For et landlig område som Skui, med elv med tilførsel til Oslofjorden og kystlinje, er FNs mål nr. 14 "Liv i vann" og nr. 15, "Liv på land", særlig relevant. I "Liv på land" er målsettingen å: «beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold(side 3).»

I FNs utdyping av dette bærekraftsmålet står det blant annet at «innen 2020 må det innarbeides prinsipper om økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggings- og utviklingsprosesser». Det må videre «iverksettes umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut».

I kommunens planstrategidokument kan vi lese at: «Arealbruk er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold, og klimaendringer forsterker tapet. Bærum er svært rik på biologisk mangfold, og det er derfor viktig å sikre sjeldne og truede arter ved å bevare leveområdene deres. Dette krever oppdatert kunnskap om hvor artene befinner seg, samt bruk av arealplanlegging for å sikre områdene mot nedbygging og inngrep» (side 12).

Strategidokumentet understreker videre at «Utfordringene for Bærum skal møtes med en helhetlig arealplanlegging som også sikrer bærekraftig og klimaklok utvikling, bidrar til reduksjon i klimautslippene og ivaretakelse av naturmangfoldet» (side 11).

Disse gode prinsippene følger imidlertid ikke kommunen i praksis. Skui Vel skriver (10):

«Bare i 2019 har Bærum kommune lansert og/eller støttet en rekke planer for bitvis nedbygging og til dels rasering av landskap, leveområder og naturmangfold i Skui Vels nærområde. Det planlegges boligbygging eller andre «tiltak», utenfor de vedtatte vekstområdene, ..».

Her nevner Skui Vel fire saker fra Tanumplatået/Vestmarka og 19 saker langs Isi-, Rustan- og Sandvikselva som kommunen alle har til utredning nå (10). Vi kan bare nevne noen av dem:

1. Rett ved Brenna gård ved Avtjerna søker Norconsult AS om å bygge et gjenvinningsanlegg for steinmasser og har allerede leidd et 1000 mål stor del av dette naturområdet med stort og kjært naturmangfold (11). Skui Vel og Asker og Bærum Bonde- og Småbrukarlag har protestert. De peker særlig på to forhold. Brenna gård har dyrehold som beiter i skogen. Dette kan bli ødelagt av støv fra det planlagte pukkverket og deponiet av stein. Det vil også ramme et fint turområde med et stort mangfold av planter.

1. En folkeaksjon med Bærum naturvernforbund i spissen krever vern av kulturlandskapet på Tanumplatået, der Bærum kommune stadig tillater bygging og andre inngrep (12). I Kommune-planens arealdel fra 2018 tillates det at boliger blir bygd på den dyrkbare marka til Øvre Frogner gård på Skui. Naturvernforbundet påviser at dette vil bryte opp et jordbruksområde og dertil bli basert på biltrafikk (13). I samme høringsuttalelse går Naturvernforbundet mot at Franzefoss får utvide steinbruddet sitt i Steinsåsen, bl.a. for det der er rødlistede fuglearter som musvåk og hønsehauk.

Bærum Rødt vil trekke fram flere eksempler i kommunestyret på hvordan kommunen bryter med de gode idealene sine.

9)Jord- og skogvern

Dyrka og dyrkbar mark må ikke bygges ned. Rødt Bærum vil kjempe for et absolutt forbud mot å bygge ut mer av de fine og sentrumsnære jordbruksarealene våre.

Samtidig er det viktig å ta vare på alle de mange grønne plettene i kommunen. Det kan vi bare gjøre ved å begrense mest mulig av byggingen til de allerede urbane områdene, som Sandvika, Bekkestua og Fornebu. Fossum-utbyggingen må skrinlegges.

Marka-grensen må ikke røres, men heller utvides med den tidligere Fossum sag. De grønne områdene er ikke bare viktig for oss mennesker, men også for dyr- og plantelivet.

Skogene på den nordlige halvkule er viktig for opptak og lagring av karbon. Skogskjøtselen med valg av omløpstid, hogstformer og planting har stor innvirkning på karbonhusholdningen med binding, lagring og frigjøring av karbon i skogen med sin vegetasjon og i botnsjikt med humus og jordsmonn.

Bærum kommune må bli flinkere til å drive egen skog til gunst for naturen. Skogbruksplanen må tydelig fastlegge og ta hensyn til flerbruk med naturmangfold og tilrettelegging for naturnært enkelt friluftsliv, videre gi retningslinjer for hogstformer og hvilke områder som ikke skal hogges. Kommunen må satse på å få de andre skogeierne med på dette.

Samtidig må skogbruket få mange flere arbeidsplasser. Tremassen bør få mer omsorgsfull behandling. Flest nye arbeidsplasser vil antakelig komme i bruken av tre i kjemisk industri og til bygging.

Kommunen må gå inn for å restaurere deler av skogen sin. Oslo og Akershus krets av Norges Naturvernforbund har foreslått å gjenreise naturskog i en del av Bærumsmarka (14). Rødt Bærum vil gå inn for at Bærum kommune utreder hvordan dette kan gjøres og hva det antas å ville koste.

Skolehager må snart bli et tilbud til barna i grunnskolen og etter hvert bli et obligatorisk fag (valgfag?) i ungdomsskolen.

Regjeringens ekspertutvalg, Klimakur 2030, foreslår å redusere antallet jordbrukere med 5 000 årsverk, fra 46 000 årsverk i 2018 til 41 000 i 2030 (5). Grunnen er at myndighetene går inn for mindre forbruk av rødt kjøtt, noe som også passer med en betydelig overproduksjon av melk i dag. Dette anslås å redusere utslippet av klimagasser fra drøvtyggernes mager med nesten 3 millioner CO2-ekvivalenter, eller hele 13% av alle ekspertgruppens forslag til reduksjon av klimagassutslipp.

Rødt Bærum går mot en slik reduksjon av antallet årsverk i jordbruket. Heller bør flere få jobb her, dels fordi vi kan øke selvbergingsgraden i Norge i dag, og dels av beredskapsmessige grunner i en kommende verden der import av mat kan bli langt mer usikker. Rødt Bærum vet ikke nok om jordbruk til å ha meninger om hvordan dette best bør gjøres. Vi foreslår derfor at regjeringen oppretter en ny ekspertgruppe for å utrede dette. Den må få i oppdrag å vise hva vi kan vinne i matkvalitet og karbonfangst med flere bønder.Vi mener at av hensyn til dyrevelferden må Norge slutte med industrioppdrett av dyr og må ut av avtaler som tvinger oss til import av kjøtt fra industrilandbruk. Disse dyrene lever et uverdig liv. I tillegg antar ekspertene at industrioppdrett av fugler i Asia er risikokilder for nye epidemier av typen koronavirus. Det bør også gjøres analyserer av den betydning beiting og opprettholdelse av kulturlandskapet har i forhold til gjengroing (naturmangfold, rødlistearter) og virkning på CO2-regnskapet.

Dyre- og planteliv

Det viktigste tiltaket er å konsentrere videre utbygging til de områdene som allerede er urbanisert, slike som nevnt over. Like viktig er det å ta vare på alt jordbrukslandet. De mange små grønne partiene som vi fremdeles har, må bevares så langt det er mulig.

Mange mindre tiltak er også viktig. Utryddingstruede plante- og dyrearter er beskyttet av lovgivingen og skal tas vare på i den løpende arealplanleggingen og ved all utbygging. Men Naturvernforbundet i Bærum har som nevnt vist mange overtramp, likeledes Skui Vel, som vist i punkt 9.

Avfall

Med innføringen av kildesortering i 2016 er avfallhåndteringen i kommunen blitt mye bedre (4). Brennbart avfall går nå til forbrenningsovner i Oslo. Bærum må vurdere å få alt dette avfallet forbrent i samarbeid med andre kommuner i nærheten, slik at varmen kan brukes lokalt.

Mer avfall kan gjenbrukes, for eksempel bygningsmateriell. Det foregår flere forsøk med dette. Bærum kommune må kontakte disse forsøkene og delta i dem.

Økt gjenbruk av vanlige forbruksvarer er nå en tendens i tiden. Kommunen må støtte dette aktivt, både ved samarbeid med frivillige og ved selvstendig innsats.

12)Konsum og innkjøp

Antakelig blir det ikke mulig å nå klimamålene i 2030 uten at Vestens totale konsum reduseres, også i Norge. For å få oppslutning om klimapolitikken på en rettferdig måte, må inntektene til det store flertallet ikke reduseres, og de aller dårligst betalte må få bedre lønn.

Rødt Bærum går inn for at:

1. Bærum kommune senker politikergodtgjørelsene vesentlig.
2. Bærum kommune må bidra til at de mer velstående bidrar langt mer til det offentlige forbruket enn i dag, for eksempel ved en sterkt progressiv eiendomsskatt.
3. Det totale forbruket av varer må ned. Dette er heldigvis en tendens i tiden. Kommunen må støtte denne tendensen ved å stimulere til gjenbruk av blant annet klær, sportsutstyr, møbler og elektronisk utstyr, både sammen med frivillige og alene.
4. Vi må alle, inklusive kommunen, gå inn for en viss reduksjon i forbruket av rødt kjøtt. Kommunens kjøkkener bør ha en kjøttfri dag i uka. Innkjøpene til Bærum kommune må være slik at mulighetene til å bruke varer med minst mulig klimaavtrykk brukes. Bærum kommune samarbeider med andre kommuner om å lage lister med klima-avtrykk fra aktuelle varer.

Kilder

1. Piketty, T. Capital and ideology. Cambridge (Mass): The Belknap Press of Harvard University Press, 2020.
2. Moxnes B. Representantforslag 103S om ny industriell revolusjon. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2018-2019/dok8-201819-103s/.
3. Bærum kommune. Næringslivet i Bærum 2020. Sandvika: Bærum kommune, 2020.
4. Bærum kommune. Handlingsplan til klimastrategi 2030. Vedtatt i kommunestyret 28.2.2018, sak nr. 19/18, post ID 17/173496.
5. Miljødirektoratet. Klimakur 2030. Tiltak og virkemidler mot 2030, side 254. Oslo: Miljødirektoratet med flere, 2019.
6. https://www.powerhouse.no/.
7. https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/.
8. Rødt Bærum. Program for boligpolitikken i Bærum. https://Facebook. Rødt Bærum.

9)Bærum kommune. Planstrategi 2019-2023. Dokument JP 19/5357.

10)Skui Vel. Høring planstrategi 2019-2023 med planprogram. Høringsuttalelse av 13.4.20.

11)Skui Vel. Høringsuttalelse av 29.3.20 om «Varsel om planarbeid og høring og offentlig ettersyn av planprogram – detaljregulering av gjenvinningsanlegg på Brenna».

12)https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13135208-1529856010/Fylkeslag%20-%20NOA/Lokallag/Bærum/Dokumenter/2018.06.24%20Tanumplatået%20komplett%20Mobile%20version.pdf).

13)https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13130519-1517651507/Fylkeslag%20-%20NOA/Lokallag/Bærum/Dokumenter/Begrenset%20høring%20KP%202017-2035%20fra%20NiB%2030.1.2018.pdf).

14) Oslo og Akershus krets av Norges naturvernforbund. Grevlingen nr. 1, 2020.

[1] «Ti-prosent lag» betyr her at alle husholdninger deles inn i ti grupper med den tiparten som tjener mest på toppen og tiparten som tjener minst lavest. Den ti-parten som tjener nestminst blir nummer to i denne rekken opp til den tiende gruppen som tjener mest. De fem laveste gruppene får da kompensert på skatten det som de i gjennomsnitt får i økte utgifter. En karbonavgift kan kompenseres tilsvarende høyere opp i inntektsskalaen, for eksempel på dyrere forbruksartikler som lystbåter, om det finnes å være politisk riktig.