Åpenhetspartiet Rødt

– Vi har i lengre tid sett med stor bekymring på at det blir mer og mer hemmelighold i norsk politikk. Sånn bør det ikke være, sier Seher Aydar, som er stortingsrepresentant for Rødt og sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Konsekvensene kan bli store hvis makthavere ikke stilles til ansvar, skandaler ikke får konsekvenser og feil ikke rettes opp. Rødt vil gå i spissen med konkrete forslag om mer demokrati og mer åpenhet. Det er også viktig at vi stopper utvanningen av retten til innsyn, som tradisjonelt har stått sterkt i Norge. Nå begynner gjenoppbyggingen.

I mai i fjor sørget Høyre, med støtte fra FrP, V og KrF, for at Stortinget vedtok en lovbestemmelse som hindrer at Sivilombudet kan kreve innsyn i regjeringsnotater, og i dokumenter direkte knyttet til dem. Men etter valget mistet disse partiene flertallet, og nå er det klart at Rødts forslag om å reversere loven har flertall i det nye Stortinget.

– Vi vil gjenopprette den myndigheten som Sivilombudet har hatt til å kikke regjeringa i kortene, sier Aydar.

– Sivilombudet er jo på en måte enkeltmenneskets advokater. De skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte. Da er det klart at det kan oppstå behov for å kontrollere regjeringas maktutøvelse.

Bukken passer havresekken – og kan nekte innsyn

Det er ikke bare regjeringas anledning til å holde saker hemmelig Aydar vil til livs. Hun forklarer at per i dag kan Stortinget hemmeligholde dokumenter om sine egne økonomiske fordeler.

– Hvis du nektes innsyn i dokumenter om politikernes økonomiske fordeler, er Stortingets presidentskap per i dag klageinstans. Det oser ikke akkurat av gjennomsiktighet, sier Aydar.

Disse reglene fikk fornyet oppmerksomhet under skandalen rundt politikernes misbruk av ordningen med gratis pendlerboliger.

– De samme personene som kan ha misbrukt skattefinansierte goder, kan altså nekte innsyn i hvordan de selv har brukt fellesskapets midler. Selv om kortene kommer på bordet i pendlerboligsaken, har den satt flomlys på en alvorlig demokratisk svikt som vi må rette opp i.

Aydar forteller at Rødt i forbindelse med pendlerboligsaken fremmet et forslag om å opprette et uavhengig organ som kan behandle klagesaker i spørsmål om innsyn i Stortingets dokumenter. Dette forslaget fikk ikke flertall, men i etterkant av forslaget har Stortingets presidentskap varslet en helhetlig gjennomgang av reglene om innsynsrett.

– Det ser vi som et første steg på veien mot en mer gjennomsiktig forvaltning. Men vi er utålmodige og vil ha på plass et nytt regelverk så snart som mulig, sier Aydar.

Mer åpenhet også i utenrikspolitikken

Et av de mest hemmeligholdte områdene i norsk politikk er forsvars- sikkerhets- og utenrikspolitikken. Rødt har blant annet satt spørsmålstegn ved hvorvidt innkallingen til og dagsorden for møtene i den utvidete utenriks- og forsvarskomitéen automatisk bør være taushetsbelagt.

– Åpenhet rundt politiske prosesser og informerte velgere er en forutsetning for et levende og velfungerende demokrati. Selv om regjeringa drøfter saker som ikke kan debatteres offentlig i Den utvidede utenriks- og forsvarskomite, har Stortinget slått fast at taushetsplikten i komiteen ikke skal misbrukes. De eneste sakene som skal opp der, er de som ikke kan legges fram for Stortinget på andre måter. Noe annet ville vært å legge lokk på åpen, demokratisk debatt.

Allerede i 2020 foreslo Rødt en utvidelse av mandatet til utvalget som har utredet Stortingets kontrollfunksjoner, det såkalte Harberg-utvalget. Rødt ønsket at utvalget skulle vurdere muligheten for mer åpenhet rundt Riksrevisjonens undersøkelser, samt nye prosedyrer for å sikre Stortingets medvirkning og kontroll med norsk utenriks- og forsvarspolitikk. Bakgrunnen for det siste er det mye omtalte vedtaket da Norge gikk til krig mot Libya over sms, uten at Stortinget var skikkelig informert.

– Vi har nådd en historisk milepæl og sørget for at ingen norsk regjering skal kunne gjøre en så forhastet og udemokratisk beslutning igjen. Det er klart vi ikke kan ha en situasjon der det hersker usikkerhet om hvorvidt Norge er i krig eller ikke, eller på hvilket grunnlag. Derfor ser vi det som en viktig seier at et enstemmig storting under behandlingen av Harberg-utvalgets rapport står samlet bak noen avgjørende demokratiske prinsipper i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Stortinget har nå slått fast at regjeringa plikter å konsultere Stortinget før den treffer viktige avgjørelser. Dette skal de gjøre på et tidspunkt som sikrer at konsultasjonen er reell – altså ikke etter at vedtak er fattet og irreversible prosesser er satt i gang.

Stortinget understreker også at regjeringa ikke skal sende norske styrker til utlandet uten å presentere en håndfast plan med folkerettslig mandat og klare rammer. Begrunnelsen fra ansvarlig statsråd skal inneholde hva det folkerettslige grunnlaget og målsettingen er, hvordan norske styrker kan og ikke kan brukes, hvor lenge det skal vare, samt om vi deltar i en krig, og hvordan den i så fall forsvarer landet.

– Slike retningslinjer eksisterte ikke før Norge besluttet å bombe Libya med større ildkraft enn Norge har brukt siden andre verdenskrig. Norske F-16 var allerede på vingene før Kongen i statsråd hadde fattet vedtak.

Mer åpenhet, mer demokrati

I Rødts arbeidsprogram heter det at partiet jobber for «å utvide folkestyret med mer åpenhet og demokrati slik at det sikrer innsyn og gir vanlige folk mer kollektiv makt». Det er en formulering Aydar tar på alvor.

– Vi er opptatt av å utvide demokratiet, og å sikre folk flest større innflytelse over norsk politikk. Men da må folk få vite om hva politikerne driver med.

– Rødt kommer til å fortsette arbeidet med å styrke retten til innsyn og at det er nødvendige kontrollfunksjoner på plass. Det er når dørene lukkes for offentligheten at mulighetene for maktmisbruk oppstår, sier Aydar.

Opprinnelig publisert i Rødt Nytt #2 2022. Skrevet av Brage Aronsen.