Uttalelser fra Rødts sentralstyremøte 28. november 2024

Samiske språk må styrkes

Rødt vil styrke de samiske språka. Skal de disse overleve, holder det ikke med lovord og fine taler, når vi diskuterer sannhet og forsoning. Politikerne må følge opp med økonomiske midler.

Signalene i regjeringas statsbudsjett for 2025 er nedslående. Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet i Hurdalsplattformen et samisk språk- og kulturløft. Forslaget til statsbudsjett tyder på at løftene er brutt, for budsjettet inneholder ingen reell kultur- og språksatsing.

Budsjettøkninga på skarve tre millioner går til de 20 språksentrene, og er ikke i nærheten av å dekke behovene i en tid med høye priser.

Sannhets- og forsoningskommisjonen, som Stortinget også behandler denne høsten, slår fast at «fornorskningstiltakene rettet mot språk bidro sterkt til et dramatisk språktap, noe som var resultat av en bevisst og målrettet politikk fra norske myndigheters side».

Resultatene av fornorskninga ser vi i dag. UNESCO har slått fast at både sørsamisk og lulesamisk er alvorlig trua språk. Selv nordsamisk, som står sterkt i de samiskspråklige kjerneområdene, har behov for styrking.

Disse tre samiske språka er beskytta av del III i Europarådets minoritetsspråkpakt. Det betyr en utvidet beskyttelse, hvor også utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur skal vektlegges. Dette burde i seg selv ført til en større satsing på samisk språk og kultur enn det vi ser i dag.

Det språklige revitaliseringsarbeidet i de sjøsamiske områdene vil kreve mye og omfattende utdanning av språkbærere. Rødt krever at dette språkarbeidet prioriteres, og at eksisterende tilbud i det sjøsamiske området forbedres, også utenfor det samiske språkforvaltningsområde.

Blant de viktigste yrkesgruppene å prioritere i første omgang, for å styrke alle samiske språk, er barnehagelærere, skolelærere, og helsearbeidere. Også kommuneadministrasjoner i Sápmi må få opplæring i samisk språk og kultur.

Det må prioriteres økte og større tilskudd for å rekruttere og utdanne nye samiskspråklige lærere for alle de tre største samiske språka. Samer over hele landet har språkrettigheter innenfor opplæring i og på samisk, innenfor helsesektoren og innenfor offentlig forvaltning – rettigheter som ikke oppfylles per dags dato. Det burde være en selvfølge at vedtatte rettigheter skal gjelde i praksis.

Vi trenger dessuten flere samiskspråklige barnehager, ikke minst i samiske områder med lite samisk språk (gjelder særlig i sør og langs kysten). Der bør samisk språkopplæring bli en del av barnehagenes daglige, prioriterte tiltak, for å revitalisere de samiske språka.

Kultur og språk hører sammen, og styrker hverandre. Derfor må samiske tradisjonelle næringer understøttes og styrkes. Reindrifta trenger fortsatt et sterkt vern, og de sjøsamiske næringene må sikres gjennom en rettferdig fiskeri- og kvotepolitikk, samt bedre ordninger for utmarksbruk, småbruk og fiskerbønder.

Rødt fast på et nei til all vindkraft. Vindkraft på land og til havs må stanses, da denne er svært natur- og kulturødeleggende. Den legger ytterligere press på samiske områder, og kan slik sette samiske språk i fare grunnet økt fare for avfolking og fraflytting.

Regjeringa og Stortinget må ta konklusjonene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om å ta bedre vare på samisk språk og kultur på langt større alvor. Da må språk og kultur beskyttes, ikke bygges ned. Og det må penger på bordet i budsjettet, for å revitalisere og styrke de samiske språka.

Rødt er for levende kystsamfunn og sjøsamisk overlevelse

Dagens regjering har ikke gjort noen ting ingenting med struktureringa av fiskeflåten. Verken leveringsplikten eller forpliktelsene i mandatet for disse pliktkvotene, er rokket ved. I stedet er disse oversett og endret til såkalte tilbudskvoter.

Dermed får den miljøfiendtlige havfiskeflåten fortsette som før, mens næringsgrunnlaget til sjøsamene forsvinner.

Rødt mener at sjølaksefiske som samisk næring må vernes. Den sjøsamiske organisasjonen Bivdu viser til at dette fisket allerede er redusert med 90 prosent siden 1976.

Rødt mener at Bivdu blir for lite konsultert. Dermed forsvinner og taper ofte det samiske perspektivet på havet. Vi vet dessuten at småflåten er desidert mest miljø- og distriktsvennlig. Rødt mener at framtida i fiskeriene ligger langs kysten heller enn den miljøfiendtlige havfiskeflåten.

Det meste av fisken i Norge finnes i havet fra og med Lofoten og nordover. Dette er kunnskap som må tas med, når planer og kvoter fastsettes.

I dag viser derimot tallene for totalfangst i Norge, at andelen ilandført fisk i Nord-Troms og Finnmark er redusert fra 25 prosent i 1985, til kun 8 prosent i 2021. Det er lett å forstå at dette er katastrofe for fiskeriavhengige distrikter i nord. Vi vet samtidig at halvparten av all fisk fanget i Norge forsvinner ubearbeidet og usett ut av landet.

Følgene for kyst- og fjordsamfunn har med disse strukturendringene blitt dramatiske, hvor retten til fiske har blitt en salgsvare. Nå er det kapitalinteressene som først og fremst styrer utviklinga. Den økonomiske liberaliseringa av næringa, hvor de store spiser de små, har vært alt annet enn en suksess.

Arbeidsplasser har blitt borte og folk flytter til byene, mens fornorskninga av sjøsamiske områder fortsatt pågår for fullt.

Dette er en svært destruktiv utvikling for lokalsamfunn og for arbeidsfolk i fiskeindustrien. Denne utviklinga er heller ikke bra for livet i havet eller for lokale fiskere, inkludert den sjøsamiske kulturen.

Dagens fiskeripolitikk innebærer en nedbygging av distriktene Rødt ikke vil stå å se på. Rødt vil jobbe hardt for tiltak som snur denne utviklinga til det beste for folk, fisk, havet, og bosetting langs kysten.