Uttalelser fra Rødts landsstyremøte lørdag 3. desember 2022

Rødt vil aktivt støtte folket i Iran i deres kamp for frihet, demokrati og bedre levekår

Folket i Iran har fått nok av det totalitære islamistiske prestestyret. En ny revolusjon står for døren, en revolusjon for menneskerettigheter. For demokrati. For åpenhet. For frihet. For kvinner.

Jin – Jiyan – Azadi. Zan – Zendegi – Azadi. Kvinne – Liv – Frihet.

De som leder an kampen er særlig unge kvinner. Kvinner som klipper av seg håret og går uten hijab i protest mot regimets kontroll og undertrykking av kvinner. Det er forbudt å demonstrere mot regimet. Likevel trosser modige folk i Iran forbudet hver dag, i sitt ønske om å bli et fritt og demokratisk land.

Umiddelbart etter politiets overgrep og drap på Jina Amini i september tok folk til gatene i protest mot behandlingen av henne og andre kvinner i myndighetenes varetekt. Bare mellom januar og juli i år har rundt 250 personer blitt henrettet av regimet. Etter at protestene brøt ut i slutten av september, har over 450 mennesker blitt drept og tusenvis er blitt arrestert og bortført. Mange av de drepte er små barn og mindreårige. FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i den islamske republikken Iran, fortalte FNs sikkerhetsråd forrige uke at så mange som 15.000 mennesker, inkludert journalister, aktivister, advokater og lærere, har blitt arrestert og mange av disse står i fare for å bli henrettet.

Det islamske regimet har helt siden 1979 brukt sin politiske og religiøse makt for å undertrykke befolkningen. Flere ganger tidligere har det vært demonstrasjoner i Iran og mange har mistet livet, som i 2009, i 2017 og i 2019. Bare i november 2019 ble 1.500 mennesker drept.

Regimet er både kvinnefiendtlig óg rasistisk. I provinsene Kurdistan og Balutsjistan som bl.a. huser store deler av de undertrykte folkegruppene balutsjere og kurdere blir befolkningen utsatt for blodige angrep av Revolusjonsgarden som kjører inn med stridsvogner. Det er også et arbeiderfiendtlig regime, og arbeidere deltar i protestene mot regimet med omfattende streik.

Det iranske regimet står bak drap, fengslinger og bortføringer av folk som kjemper for frihet og kvinners rettigheter. Ytringsfriheten er fraværende og regimet forsøker aktivt å begrense informasjonsflyten. Heller ikke utenfor Irans landegrenser lever alle i trygghet for regimet: landet har lenge brukt agenter og ambassaden aktivt for å kartlegge opposisjonelle og skremme dem fra å ytre seg. Hensikten er å undergrave politisk opposisjon. I tillegg brukes eksplisitte trusler mot den enkelte eller mot gjenværende familie i Iran. Når mennesker i Norge blir utsatt for dette, må myndighetene sørge for at Irans spionasje avdekkes, og at diplomater som står bak dette utvises.

Det bor flere etniske og religiøse minoritetsgrupper i Iran; kurdere, arabere, balutsjere, lurere, aserbajdsjanere og turkmenere. Iran har tidligere klart å slå ned demonstrasjoner ved å lage splittelse mellom de ulike etniske og religiøse gruppene. Denne gangen har samholdet vært sterkere. Mange har tatt stor risiko ved å filme og informere om hendelsene som deles med omverdenen. Det har også bidratt til folkelig solidaritet verden over.

Rødt vil aktivt støtte folket i Iran, og vi oppfordrer våre medlemmer og sympatisører om å spre ordet og forsterke stemmene til alle som risikerer livene sine for frihet og demokrati.

Rødt vil jobbe aktivt for:

• at den norske regjeringa kutter samarbeid og handel med olje og gass med Den islamske Republikken, og henter hjem sine diplomater fra Iran. Rødt er imot økonomiske sanksjoner som ensidig rammer befolkningen i Iran.
• at den norske stat innfører individuelle sanksjoner mot sentrale aktører og tjenestemenn i Den Islamske Republikken, inkludert revolusjonsgarden, og utviser deres familier fra Norge.
• at den norske stat etterforsker de som kan knyttes til det iranske regimets voldshandlinger for forbrytelser mot menneskeheten om de kommer til Norge.
• at den norske regjeringa fordømmer og løfter opp Iran og NATO-landet Tyrkia sitt koordinerte og brutale angrep på kurdere i Irak og Syria i FNs sikkerhetsråd.

Stans vindkraftkapitalens angrep mot samene!

Et av de største inngrepsfrie naturområdene i Europa, Laksefjordvidda og fjellet Rásttigáisá, er truet av Europas største vindkraft-utbygging. NVE konsesjonsbehandler nå en søknad fra Grenselandet AS, med det finske energiselskapet ST1 som hovedeier, bygging av Davvi vindkraftverk med effekt på hele 800 MW. Dette er midt i Sameland og i svært viktige natur- og beiteområder.

Rásttigáisá er et hellig fjell som i århundrer har blitt tatt godt vare på av samene. Her kan man i gi et offer til vind-gudene, også i respekt for samenes gamle naturreligion.

Vindkraftutbygging her vil få svært alvorlige konsekvenser for samisk kultur og for næringsutøvelsen for flere reinbeitedistrikter. Dette naturområdet er også viktig for innlandsfiske, sanking og jakt for lokalbefolkningen og tilreisende. Elver og vassdrag i Tanadalen og Laksefjord blir også berørt. Dagens bruk av disse områdene blir sterkt skadelidende, og delvis umuliggjort.

Utbygginga av en 420kV-kraftlinje med sine monstermaster gjennom samme område har nær sammenheng med de mange vindkraftplanene i Lebesby og Gamvik kommuner, men også ellers i Øst-Finnmark. Ei utbygging vil gjøre det svært vanskelig for samisk tradisjonell levemåte både for reindriftssamer, sjøsamer og andre beboere som er aktive brukere og avhengige av naturen. Denne industriutbygginga i samiske naturområder må stanses med umiddelbar virkning.

Høyesterettsdommen i Fosensaken bør få alarmklokkene til å ringe hos både de besluttende og utøvende myndigheter også nå.

Naturinngrepene som planlegges er så alvorlige for samisk kulturutøvelse i disse sårbare områdene at de må anses å være i strid med artikkel 27 i FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter som skal beskytte samenes kulturelle liv.

Mineralene vi trenger til det grønne skiftet kan ikke komme fra naturødeleggende gruvedrift

Verden står midt i en klima- og naturkrise. Med dagens politikk styrer vi mot 2,8 graders global oppvarming, og enorme naturarealer går tapt hver eneste dag. Konsekvensene vil bli katastrofale om vi ikke handler raskt og kraftig. I tillegg til at det er behov for å senke vårt totale ressursforbruk, så er det ingen tvil om at vi må elektrifisere mer fremover, for å kutte nødvendige utslipp. Mer elektrifisering krever bedre nett, flere batterier og med det, mer mineraler.

Mye av den gruvedriften som gir oss viktige mineraler til batterier og ny teknologi, ødelegger regnskog og store naturområder. I Norge har vi sett at gruvedrift både kommer i konflikt med samiske interesser, og at det er store problemer med deponering av avfallet fra gruvedriften. Det er ikke holdbart at vi ødelegger natur i det grønne skiftets navn. Så hvor kan vi da finne mineralene som trengs?

Halvparten av verdens ikke-fornybare ressurser er ikke i bruk. De ligger lagret i gamle søppelfyllinger, ledningsnett eller de ligger rett og slett og slenger hjemme hos deg og meg. Hvem har vel ikke en gammel PC, nettbrett, mobiltelefon eller Nintendo liggende hjemme? Det er enormt potensiale i mineralgjenvinning, eller såkalt urban mining: å gjenvinne å bruke mineraler fra avfall, produkter eller bygninger som ikke lenger er i bruk. I Norge gjenvinner vi opptil 20 000 tonn kobber fra gamle elbiler og annen elektronikk, hvert år. Samtidig vet vi at kun 20% av verdens elektriske og elektroniske avfall (EE-avfall) gjenvinnes.

Når vi vet hvilket potensiale som finnes i urban mining er det både trist og skuffende å se at regjeringen legger frem en konsekvensutredning for gruvedrift på havbunnen før de legger frem tiltak for å hente ut ubrukte mineralressurser. Vi vet svært lite om hva gruvedrift på havdypet kan gjøre med naturen, dyrelivet og det generelle havmiljøet. Det er grunn til å frykte store ødeleggelser, forstyrrelser for dyrelivet og kanskje tap av koraller som er viktige CO2-bindere. Flere store miljøorganisasjoner har bedt om et moratorium for gruvedrift på havbunnen, frem til vi har mer kunnskap.

Rødt støtter et moratorium for gruvedrift på havbunnen. Vi er imot gruvedrift på land som er i konflikt med samiske rettigheter, og vi er imot dumping av gruveavfall i sjø, slik som det planlegges i Repparfjorden. Skal vi sikre mineraler til fremtidens behov, så ligger løsningen i redusert forbruk, økt gjenvinning og bedre utnyttelse av ressursene. Det skal det være fullt mulig å lykkes med i Norge. Vi kan for eksempel stille krav til gjenbruk av avfallsmasser fra gruvedrift i offentlige anbud, legge bedre til rette for gjenvinning, sette av midler til kommunene slik at de kan kartlegge og gjenbruke gamle rør og ledningsnett. Det er mulig, hvis det er politisk vilje.

Rødt krever at regjeringen skrinlegger planene om gruvedrift på havbunnen og heller legger frem tiltak for urban mining.