Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 8. - 9. november 2025

Stans overgrepene mot natur, arbeidsplasser og kultur i Repparfjorden

Repparfjorden er en nasjonal laksefjord, og er livsgrunnlaget for mange sjøsamer, kyst- og fjordfiskere, og reindriftssamer. Nå truer dumping av gruveslam den rike fjordens fremtid, fjordfiske, reindrift og samiske interesser.

Rødt mener at det er viktig å verne om naturen, den lokale kulturen, samiske rettigheter og de evigvarende arbeidsplassene.

Derfor sier Rødt et tydelig nei til naturødeleggelsene og overkjøringen av samiske rettigheter som nå foregår i Repparfjorden, og Rødts landsstyre sender sin uforbeholdne støtte til aksjonistene som kjemper for Repparfjordens fremtid.

Kvinner i Afghanistan kjemper for sin eksistens. Vi må kjempe for at deres stemmer blir hørt

Situasjonen for kvinner i Afghanistan er dramatisk og forverres dag for dag. Etter Talibans maktovertakelse i 2021 er kvinner systematisk fratatt grunnleggende rettigheter.

Ifølge FN er over 1 million jenter utestengt fra skoler og universiteter. Kvinner får ikke lenger arbeide i de fleste offentlige yrker, og mange er fratatt retten til å bevege seg fritt uten mannlig verge. Det er nesten ingen kvinnelige leger igjen, og mange kvinner nekter medisinsk hjelp fordi de ikke kan behandles av menn.

Etter de siste jordskjelvene i Afghanistan ble menn prioritert ved redningsarbeid og medisinsk hjelp, mens svært få kvinner fikk bistand. Flertallet av de som omkom var kvinner og barn.

Dette er ikke bare en humanitær krise, men et grovt brudd på menneskerettighetene.

Rødt skal være en tydelig stemme for de afghanske kvinnene.

Rødt støtter internasjonalt press mot Taliban regimet, kreve at bistand kanaliseres gjennom organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter, og bidra til at afghanske kvinners situasjon ikke blir glemt i norsk og internasjonal politikk.

Kvinner i Afghanistan kjemper for sin eksistens vi må kjempe for at deres stemmer blir hørt.

Stopp forfølgelsen av kurdiske kvinner i Iran

I Iran sitter mange kurdiske kvinner fengslet for sitt politiske engasjement, sitt forsvar for menneskerettigheter og sin kamp for frihet. Flere av dem er dømt til døden etter urettferdige rettssaker uten forsvarer eller innsyn. Disse kvinnene har ikke begått forbrytelser de har kjempet for rettferdighet, likestilling og frihet for sitt folk.

Etter den historiske protestbevegelsen «Kvinne, liv, frihet» (Jin, Jiyan, Azadî), som startet høsten 2022 etter drapet på Jina Amini, har regimet svart med brutal vold og systematisk undertrykking.

Ifølge FN er over 20 000 mennesker arrestert siden protestene startet, og minst 860 personer har blitt drept i forbindelse med demonstrasjonene. Menneskerettighetsorganisasjoner anslår at mer enn 150 personer er dømt til døden, blant dem flere kurdiske kvinner.

Dette er modige kvinner som i årevis har stått i front for kampen mot undertrykking, både som kvinner og som kurdere. De utsettes for tortur, seksuell vold, isolasjon og trusler om henrettelse. Mange av dem har tilbrakt over ti år i fengsel uten rettferdig rettergang.

Rødt skal være en tydelig stemme for disse kvinnene og kreve stans i dødsstraffene og arbeide aktivt for deres løslatelse.

Vår stemme kan redde liv og gi håp til de som sitter bak murene for sin kamp for frihet og rettferdighet.

Ja til samiske rettigheter og levende natur! Nei til Joma-gruva!

Røyrvik-planene viser igjen hvordan samiske rettigheter og naturmangfold ofres for kortsiktig profitt.

Gruvedrift i Jomafjellet vil ødelegge viktige reindriftsområder, true sårbare arter, og ødelegge naturen for fremtiden.

Norge har forpliktet seg til å respektere urfolks rettigheter, men gang på gang ser vi at staten velger industri foran samiske leveveier.Denne bit for bit-politikken, med gruver, vindkraft, og hyttefelt i samiske områder driver reindrifta mot kollaps.

Rødt sier klart nei til nye naturinngrep i alle samiske områder uten avklaringer, avtaler og konsultasjoner med samene selv gjennom deres demokrati.

Vi trenger en politikk som setter urfolk, natur, og framtidige generasjoner, foran naturødeleggelser og kortsiktig profitt.

Behov for innskrenking av dispensasjonsadgangen i strandsonen (§ 1-8 plan- og bygningsloven)

Strandsonen er en av våre mest verdifulle fellesressurser. Den er viktig for naturmangfoldet, som rekreasjonsområde og for å sikre allmennhetens tilgang til kysten. Likevel er presset på strandsonen stort, og dagens lovverk åpner for en altfor liberal dispensasjonspraksis.

Plan- og bygningsloven § 1-8 slår fast et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjøen, men gjør unntak dersom det foreligger «særlige grunner». I praksis har dette gitt kommunene et vidt skjønnsrom, og dispensasjoner gis i et omfang som undergraver lovens intensjon. Miljødirektoratet har dokumentert at hele 91 prosent av kystkommunene gir dispensasjoner i strandsonen. Mange tiltak har liten samfunnsmessig nytte, men skaper betydelig skade for naturen, landskapet og fellesskapets tilgang. Overdreven utbygging i strandsonen strider med Allemannsretten og er et tydelig eksempel på landets rikeste sin manglende respekt for vår felles natur.

Rødt mener dette er en uholdbar situasjon. I møte med naturkrisen, tap av biologisk mangfold og en økende privatisering av kysten, må fellesskapets interesser settes først. Vernet av strandsonen må styrkes gjennom lovendringer og en mer restriktiv dispensasjonspraksis.

På bakgrunn av dette ønsker Rødt en endring av § 1-8 fra «særlige grunner» til «særlige unntakstilfeller». Dette vil tydeliggjøre at dispensasjon bare skal være aktuelt i helt spesielle situasjoner – ikke som en regelmessig unntaksadgang. Rødt vil snarlig løfte denne saken og forslag om lovendring på Stortinget.

For å sikre et reelt vern av strandsonen, jobber Rødt for:

1. Endring av plan- og bygningsloven § 1-8 slik at dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen kun kan gis i særlige unntakstilfeller.
2. En mer restriktiv og enhetlig dispensasjonspraksis som sikrer at hensyn til naturmangfold, landskap og allmennhet alltid prioriteres foran private utbyggingsinteresser.
3. At strandsonen forvaltes som et fellesskapsgode, til beste for kommende generasjoner.