Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 8.-9. juni 2024

Rødt krever et oppgjør med dårlig fiskehelse og fiskevelferd

Norge er en stolt sjønasjon og fisk har bygget landet vårt i århundrer. Dessverre fører dagens praksis til en uholdbar fiskevelferd. Den nye fiskehelserapporten viser nemlig svært urovekkende tall, med den høyeste dødeligheten som noensinne er registrert for oppdrettslaks i tiden den tilbringer i sjøen (sjøfasen). Hovedårsaken til de høye dødelighetstallene, er rett og slett behandlingen som brukes mot lakselus. Rødt krever derfor at det umiddelbart tas grep for å snu trenden.

Spredning av alvorlige fiskesykdommer er også et stort problem. Et tydelig eksempel på hvor alvorlig situasjonen har blitt, er hvordan syk, gyteklar laks rømte fra Lerøy sitt anlegg på Reitholmen i Hitra kommune. To av sykdommene som spres blant oppdrettslaks er bakteriell nyresyke (BKD) og pankreassykdom (PD), og Mattilsynet sier nå at risikoen er stor for at disse alvorlige sykdommene spres til både villfisk og fisk i andre oppdrettsanlegg. Norsk institutt for naturforvaltning sin overvåkning av innsiget av laks til Trondheimsfjorden viser at det nå tas flere rømte oppdrettslaks enn det registreres villaks. Faren for at BKD-smitten når flere legendariske lakseelver i Trøndelag er overhengende.

Trafikklyssystemet skal sikre en bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Produksjonsområdene får fargene grønn, gul eller rød, basert på hvordan lakselus påvirker villaks i området. Hvilken farge området får, avgjør om oppdretterne får øke, opprettholde eller må redusere sin kapasitet. Rødt mener imidlertid at kriteriene for trafikklyssystemet er mangelfulle. I dag vurderes f.eks. hele Nord-Norge som grønn. Det trengs flere kriterier, slik som fiskedødeligheten, for å sikre en mer bærekraftig næring og bedre fiskevelferd.

kvakulturloven krever at havbruksnæringen driver miljømessig forsvarlig. Dessverre har det over tid foregått en liberalisering, der rådene fra Vitenskapelig råd for norsk lakseforvaltning ikke blir fulgt. Rådene blir overstyrt og andre, og kortsiktige interesser veier tyngre enn de faglige rådene og hensyn til de ville laksebestandene.

Grunnlovens miljøparagraf, naturmangfoldloven og kvalitetsnormen for villaks ignoreres av politikere som har vedtatt lovverket, og av politikere med styringsvegring sentralt, regionalt og lokalt. Vi kan ikke sitte stille i båten og se på at kapitalismens rovdrift på naturressursene våre fører til dagens helt uakseptable fiskehelse og fiskevelferd. Rødt lover å løfte disse sakene inn på Stortinget sammen med den store folkebevegelsen som nå reiser seg langs hele kysten, og som krever en annen teknologi og en annen politikk for havbruksnæringen. 

Rødt krever derfor:

• Totalantall oppdrettslaks må reduseres kraftig, især langs kysten fra Karmøy til Stadt.
• Dødelighet som parameter i trafikklyssystemet - nedtrekk dersom dødelighet over 10%.
• Fradømming av retten til å oppdrette laks dersom svært høy og vedvarende dødelighet

Rødt krever et mer rettferdig fiskekvotesystem

Rødt mener at kvotemeldingen som ble lagt frem og ble behandlet av Stortinget tidligere i år, ikke kan være utgangspunkt for fiskeripolitikken i årene som kommer. Med denne meldingen taper innbyggerne fangstrettigheter og fiskeribedriftene tappes for råstoff. Resultatet vil bli at avfolkningen av kysten fortsetter.

Forvaltningen av de viltlevende marine ressursene skal ifølge havressurslova være samfunnsøkonomisk lønnsom og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Istedenfor står vi i dag i en situasjon der kvotene blir samlet på store trålere som fryser fisken om bord og sender råstoffet ut av landet. Ubearbeidet rundfryst fisk danner grunnlag for over 15.000 fiskeindustriarbeidsplasser. EUs fiskeindustri vil fortsatt ha flere arbeidsplasser bygd på norske fiskeressurser enn vårt eget land.

Trålerflåtens fisk, som fryses og dermed blir av dårligere kvalitet, går i stor grad til eksport, og i liten grad til foredling her i landet. Om bord er fisken nemlig gjennom EU-retten å anse som en vare, som kan selges til høystbydende. Denne fordelen ønsker eierne å gjøre permanent, i strid med norsk lov som sier at fiskeressursene er folkets felles eiendom.

Hensynet til kystsamfunnene må ivaretas gjennom en forvaltningspraksis i tråd med fiskerilovgivningens intensjoner. Rødt er mot at havfiskeflåten skal prioriteres, slik Stortinget vedtok etter regjeringens kompromiss med høyresiden. Vedtaket viser at hverken regjeringen eller høyresiden forstår kystsamfunnenes situasjon og behov når fellesskapets ressurser forvaltes og fordeles. Det kan ikke fortsette å skje på bekostning av kystfiskerne, som forurenser en brøkdel av trålflåten, som leverer fisken sin lokalt og gir befolkningen og lokalsamfunnene langs kysten noe å leve av.

Stopp ranet! Rødt krever:

1. Den såkalte tredjelandskvota fordeles mellom hav og kyst etter samme fordelingsnøkkel som tidligere.
2. Kysftfiskefartøy i åpen gruppe tilføres mer fisk, til sammen 10 % av totalkvoten.
3. De leveringspliktige trålkvotene tilbakeføres som uomsettelige distriktskvoter til de kystsamfunnene som skal leve av disse fiskeressursene.
4. Regjeringen må legge fram en ny kvotemelding basert på Riksrevisjonens klare anbefalinger og respekt for havressurslovas og deltakerlovens klare formål om å ivareta bosetting og verdiskapning langs kysten.
5. Uhjemlet og ulovlig kjøp og salg av fiskekvoter blir forbudt.
6. For å sikre grønne omstillingen i fiskeflåten utfases kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i de fartøygruppene som forurenser mest per kilo fisk.
7. Snurrevad-fisket må foregå utenfor 4 mils-grensa, for å skåne småfisk og fiskeyngel.

Rødt støtter samene i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt

I FNs konensjon om politiske og sivile rettigheter står det at etniske, religiøse eller språklige minoriteter har rett til «å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion eller bruke sitt eget språk».

27. mai 2024 startet nok en "Fosenrettsak", denne gangen ift. Øyfjellet, samerett og reinbeite. Dette er en såkalt "skjønnsrettssak" mellom reinbeitedistrikt Jillen Njarke, og "Øyfjellet Wind". Igjen ser vi at den norske stat går inn som partshjelp i saken på private multinasjonale konsern sin side med tyske Aquila Capital i førersetet for dette selskapet, og ikke med sitt eget folk, samene, som blir alvorlig berørt.

Staten burde i et folkestyre naturligvis stårr sammen med folket fremfor å stå sammen med private multinasjonale selskaper.

Helgeland tingrett skal nå ta stilling til gyldigheten i dette alvorlige inngrepet: Hadde staten rett til å gi konsesjon, skal inngrepet og grunnen erstattes og i så fall; Hvordan?

Dette handler også om store naturinngrep, om hvem som eier vinden, og om hvem som eier naturen. Vi har ikke mer natur å gi til vindindustrien!

Rødt frykter at det vil komme mange slike saker i og mot Norge pga. statlige overgrep mot samene både på fjellet og på havet. For hvem har rett til å bytte vår natur, våre beiteland og vår kulturelle fremtid, i penger?

Også sjøsamene vil i større grad fremover møte den samme industrien i kampen for næringens overlevelse om det i dommen fra Helgeland tingrett settes en presedens der samenes rett til å dyrke sin kultur underkjennes.

Nødvendigheten av at slike saker må til retten viser at gullkanta festtaler om dialog og bevaring av samiske rettigheter ikke er verdt papiret det er skrevet på, når bare kapitalen får rå.

All vindindustri fragmenterer, forurenser, drenerer, støyer og ødelegger viktig natur. Vi kan ikke redde klimaet med å ødelegge naturen.

Rødt krever at ordningen med forhåndstiltredelse på vindkraftprosjekter i samiske områder må utfases, ingen turbiner skal bygges før rettigheter er avklart.

Vi sender med dette våre beste hilsener til reineierne ved Jillen-Njaarke og til andre reineiere som må stå i kamper som David sto imot Goliat, noe som vi gjenkjenne fra Fosen-saken. Dere tar kampen for vår felles rett og plikt til å ivareta vår arv til våre etterkommere. Giitu.

For et styrket helsetilbud for transpersoner

Rødt står for likestilling og frigjøring fra all undertrykkelse. Dette innebærer også at skeive skal få leve fritt og likestilt med alle andre. Rødt støtter derfor transpersoners frigjøringskamp.

Å være trans er ikke en trussel eller en sykdom, men inkongruensen mellom kjønnet man er og kroppen man er født i gir noen en dysfori som fører til et behov. Hva slags og hvor mye og hva slags behandling den enkelte trenger, er individuelt.

Et styrket, desentralisert behandlingstilbud

Rødt har vært en pådriver for å opprette regionale tilbud for transpersoner i alle helseregioner. Disse har kommet på plass. I Helse Vest har det regionale senteret for kjønnsinkongruens opprettet kompetansenettverk med flere brukerrepresentanter. Slike nettverk kan med fordel utvides til flere sentre. Rødt er for å bygge opp disse sentrene, med et variert, tilpasset og oppdatert tilbud.

Rødt vil dessuten understreke at Den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NTBK) ikke har en stolt historie. Klinikken har aldri beklaget tvangskastreringen av transpersoner forut for 2016. Også øvrige helseinstitusjoner bør løfte kunnskapen og kompetansen om transpersoners helse, slik at det offentlige helsevesenet kan møte transpersoner med bedre, faglige forutsetninger.

Transbarn og -ungdom skal tas på alvor

Akkurat som at barn kan være heterofile og homofile, kan de være ciskjønnede og transkjønnede. Vi vet også at interkjønnede spedbarn har fått/får kjønnsorganene sine «korrigert» før de får sjansen til å bestemme dette selv.

Når transpersoners eksistens betviles, går det i første omgang ut over transbarns rettigheter. Tanker om at barn må beskyttes mot trans-smitte istedenfor å anerkjenne at også barn er trans, minner om tankegangen som preget både politikere og helsevesen i homokampens spede begynnelse.

Transbarn og -ungdommer over hele landet må møtes med aksept og forståelse for sin kjønnsidentitet, både i barnehage, på skole og i helsevesenet.

Det er ikke «unaturlig» eller «galt» at barn har andre kjønnsuttrykk enn normalen. Likevel kan også de har behov for helsehjelp. Rødt mener det er viktig at også transbarn for et skikkelig helsetilbud hvis de trenger det.

Rødt vil:

• At Rikshospitalet formelt beklager urettmessighetene mot transpersoner fram til 2016.
• Styrke de regionale sentrene for kjønnsinkongruens.
• Etablere regionale kompetansenettverk i alle helseregionene.
• At det gis midler til et statsstipend for å etablere enten nasjonale eller regionale nettverk for logopeder med kompetanse på transpersoner.