Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 8. - 9. februar 2020

Nei til North Connect-konsesjon!

Dei tre norske kraftselskapa E-CO Energi AS, Agder Energi AS og Lyse Produksjon AS og svenske Vattenfall AB har gjennom selskapet NorthConnect KS søkt konsesjon for å få bygd ein utanlandskabel på 665 km og 1400 MW frå Simadalen i Hardanger til Skottland. NVE la fram sine vurderingar før jul - og overlet til Olje- og Energidepartementet å trekkje endelege konklusjonar. Dette skal skje etter ein ny høyringsrunde fram til 10.mars 2020.

Etter NVE sine vurderingar vil denne kabelen føre til høgare kraftpris og nettleige i Norge. Dette vil kome i tillegg til prisauke på grunn av utanlandskablane som alt er bygd eller er under byggjing.

NVE hevdar at NorthConnect vil gje eit samfunnsøkonomisk overskot på 8,5 milliardar, fordelt på levetida på 40 år. Men årsaka til dette er at gevinsten til dei som tener på kabelen (kraftselskapa) er langt høgare enn alle som tapar (straumkundane).

Landsstyret i Raudt går inn for å nytte norsk vasskraft til industriell verdiskaping og foredling i Norge, ikkje til enno meir krafteksport. Den omstridte NorthConnect-kabelen vil føre til ytterlegare auke i kraftpris og nettleige i Norge, på bekostning av store og små straumkundar. Dette vil etter vårt syn ha negativ verknad for mange lokalsamfunn og kommunar som har kraftforedlande industri. Ei eventuell utflagging av norske industriverksemder basert på rein og fornybar norsk vasskraft, til land med lågare klima- og miljøkrav, vil vere katastrofalt for Norge som industrinasjon. I tillegg fryktar landsstyret i Raudt at NorthConnect kan føre til ytterlegare press på å få bygd ut vasskraft og vindkraft i sårbare naturområde.

På denne bakgrunn vil landsstyret i Raudt kreve at Olje- og Energidepartementet (OED) seier nei til søknaden frå NorthConnect KS om å få bygd ein gigantisk utanlandskabel frå Sima i Hardanger til Skottland. Om OED går inn for NorthConnect-konsesjon, krev vi at regjeringa legg saka fram for Stortinget til slutthandsaming.

70 millioner mennesker på flukt

I årets statsbudsjett videreføres antallet kvoteflyktninger på 3.000, som også skal inkludere relokaliserte flyktninger. Selv om mange er positive til at antall kvoteflyktninger på 3.000 blir overført til neste år, er det god grunn til å være kritisk. Ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker levd på flukt. Mange flykter også fra kriger både Norge og andre vestlige land har deltatt i. I tillegg bidrar klimaendringene til å tvinge mennesker på flukt. Det minste vi kan gjøre er å ta imot flere flyktninger, etter å ha bidratt til å skape kaos, krig og terror.

Flyktningene som overlever reisen over Middelhavet, bor under umenneskelige forhold i Europa. Dublin-avtalen og EU-Tyrkia-avtalen sørger for at Norge har sin laveste asylankomst på mange år, og for at flyktningene blir innesperret i overfylte leire i Hellas, Italia og Malta. Geografisk beliggenhet gjør at det er disse landene som blir stående alene med ansvaret for tusenvis av asylsøknader. Forholdene på de greske øyene er uholdbare, og FNs høykommissær for flyktninger har beskrevet situasjonen som en humanitær katastrofe. Innesperret bak Europas høye murer, kjemper flyktningene for å overleve, og mens kapasiteten til det greske og italienske asylapparatet stadig sprenges, vokser også fascismen og høyreekstremismen. Konsekvensene av Europas ansvarsfraskrivelse, er blant annet kriminalisering av nødhjelp. Flere menneskerettighetsforkjempere risikerer over 20 års fengsel for å redde menneskeliv.

Norge har et direkte ansvar for at flyktninger drukner i Middelhavet, blant annet gjennom aktiv bombing av Libya. Vi har både ressurser, plass, økonomi og kapasitet til å ta imot mennesker på flukt. Det er derfor ingen grunn til at Norge skal føre en av Europas strengeste asyl -og flyktningpolitikk. Etter økte asylankomster i 2015, innførte Norge kraftige innstramninger. Asylpolitikken blir stadig mer restriktiv og står ikke i samsvar med våre forpliktelser. I dagens norske asyl- og flyktningpolitikk trumfer innvandringsregulerende hensyn både menneskerettighetene og menneskeverdet. EU har ved flere anledninger bedt Norge om hjelp til å ta imot både flyktninger som er plukket opp i Middelhavet og relokaliserte flyktninger. Men de møter stengte dører. Med en streng håndheving av Dublin-avtalen har også Norge sendt flyktninger tilbake igjen til Hellas.

Flyktningsituasjonen viser store svakheter med det såkalte europeiske fellesskapet. Når Europa feiler med å være et europeisk fellesskap, og innvandringsfiendtlige partier som Frp har fått sette premissene for innvandringsdebatten i Norge, mener Rødt det er viktig at venstresiden er en tydelig motvekt, og aktivt jobber for å ivareta Norges solidariske, moralske og internasjonale forpliktelser. Norge må være en pådriver for at europeiske land tar et felles ansvar for å gi flyktninger beskyttelse. Rødt er et solidarisk parti som alltid står side om side med de undertrykte, også utenfor Norges grenser. Vi krever at Norge tar imot flere kvoteflyktninger og avlaster søreuropeiske land, gjennom direkteavtaler om å hente ut flyktninger. Rødt krever at Norge bidrar med å evakuere flyktningleirene på de greske øyene så fort som mulig.

Full støtte til ferjeopprøret frå landsstyret i Raudt

Ferjeopprøret spreier seg langs heile kysten og innover i fjordane, som fylgje av at ferjeprisane skyt til værs etter nyttår. Dette kan samanliknast med bompengeopprøret i storbyane i fjor. Det er monge arbeidsfolk, som er avhengige av ferjesambandet for å pendle til jobb, som no merker at prisauka svir. Raudt arbeidar for at all infrastruktur skal finansierast via skatteseddelen, og meinar staten også må ta høgde for dette i omstillinga av ferje og snøggbåt-parken i fylka inn i framtida.

Det var ein premiss for den sokalla regionsreforma at det skulle komme nye oppgåver og at desse skulle fullfinansierast av staten. Dei få oppgåvene som kjem, kjem stort sett utan pengar. Tvert imot kan vi no observere at samferdsleministeren på vegne av regjeringa, fråskriv seg alt ansvaret for finansieringa av det grøne skiftet og utskifting til nullutsleppsferjer i fylka.

Det har blitt tatt eit stort ansvar i fylkeskommunane for å imøtekomme krav om reduserte CO2-utslepp langs heile kysten og i fjordane - med storstilt omstilling til elektriske ferjer. No blir fylkeskommunane straffa for å ta klima og miljø på alvor. Regjeringa og den søkkrike staten går fri – mens ferjependlarane må svi! Distrikta tapar nok eingong – ferjeopprøret er eit nytt døme på dette.

Raudt Vestland fremma i sitt alternative fylkesbudsjett fylgjande verbalforslag for Vestland fylkesting 17.desember:

«Vestland fylkesting krev at regjeringa og Stortinget finansierer full kompensasjon for meirutgifter for nullutsleppsferjer i Vestland fylke. Dette er eit særs viktig tiltak for å nå FN sine klimamål regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 370 mill. må finansierast og overførast til Vestland fylke seinast i samband med Stortinget si handsaming av revidert nasjonalbudsjett våren 2020.»

Raudt sitt landsstyre støttar fullt ut kravet ifrå meir enn 40 kystordførarar som tek del i ferjeopprøret no. Raudt meiner at regjeringa må leggje milliardar på bordet, seinast i revidert nasjonalbudsjett, for full kompensasjon for meirutgifter med nullutsleppsferjene. Dette vil vera heilt i tråd med at den nye samferdselsministeren, Knut Arild Hareide, har uttalt at klima og miljø er det viktigaste for han i samferdselspolitikken. Raudt krev no at han innfrir.

Raudt held frem med målet vårt om å reversere den meiningslause regionreforma til regjeringa. På vegen dit skal vi kjempe imot auka ferjeprisar og kutt i kollektivtilbudet i alle fylka. Raudt vil ta tilbake ferjedrift i offentleg drift og eigarskap. Ferjedrift er ein del av infrastrukturen, og skal vera utanfor markedstenkning og profitt. La staten – ikkje innbyggjarane – betale ekstrakostnadene for nullutslepp i kollektivtrafikken.

Et solidarisk samfunn kan redde liv

I 2019 tok 674 personer selvmord, 81 flere enn året før. For første gang på mange år øker antall selvmord. Det anslås i tillegg et mørketall på ca 25 prosent på toppen av de registrerte selvmordene. Det kan være plutselige dødsfall hos personer som bruker medisiner, eldre og ensomme, og i form av ulykker som egentlig er selvmord. Tallene for selvmord blant unge øker, blant jenter i Norge er det over ni tusen selvmordsforsøk hvert år, mens det er fire tusen gutter som prøver å ta sitt eget liv. Selvmord må derfor anses som en av de største truslene mot folkehelsen blant unge.

I tillegg vet vi at psykiske lidelser utgjør mer enn en tredjedel av sykdomsbelastningen i befolkningen, og er den viktigste årsaken til uførhet for mennesker under 44 år.

Folk oppfordres til å be om hjelp og Mental Helses hjelpetelefoner har fått ekstrabevilgning for å ta imot mennesker som opplever livet som meningsløst. Men etter telefonen opplever mange at tilbudet stopper opp. Helseforetakene har redusert antall døgnplasser i psykiatrien for voksne med over 50 prosent de siste 20 år, sett i forhold til innbyggertallet. Fra 2018 ble det innført innsatsstyrt finansiering og i 2019 ble det innført pakkeforløp også for psykisk helsehjelp. I 2020 mistet kommunene øremerkede midler til psykologtjeneste. Likevel påstår regjeringen at de satser på psykisk helse.

Selvmord er et stort, komplekst og svært sammensatt folkehelseproblem som må møtes bredt. I noen tilfeller kan den som tar sitt liv ha en alvorlig psykisk lidelse, men ofte er det ikke slik. Det kan melde seg som en reaksjon på en alvorlig skuffelse, alvorlig somatisk sykdom, følelse av utenforskap, stigmatisering, skjult eller undertrykt legning, kjærlighet og samlivsbrudd, ensomhet og tap av jobb. Sosioøkonomisk ulikhet i samfunnet forverrer både fysisk og psykisk helse. Selvmord skjer også uten noen kjent årsak. Vi vet at medisiner kan hjelpe noen, men slett ikke alle.

Det som kan hjelpe, er å bli lyttet til gjennom samtaler for gradvis å vinne livsmotet tilbake. Dette krever en tillitsfull relasjon som går over tid. Venner og nær familie får ofte små signaler om at noe er galt, men det kan være vanskelig å se eller forstå hvor galt det kan gå. Vi må lære å ta de sårbare samtalene på en god måte, lære hvordan vi kan snakke med hverandre om selvmordstanker ved å stille de rette spørsmålene.

Ansatte i primærhelsetjenesten er ofte den første i kjeden av mulige hjelpere som kan bidra til slike relasjoner, men mange trenger å få slik hjelp i den psykiske helsetjenesten. Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. Svært mange av pasientene som døde var enten innlagt på sykehus eller var nylig skrevet ut fra tidvis omfattende behandling når selvmordet skjedde. Dette betyr at systemet ikke har tilstrekkelig hjelp å tilby, at retningslinjene for selvmords-arbeid i offentlig sektor ikke er gode nok. Systemet må tilpasses pasienten, ikke omvendt.

Fastlegeordningen er i dag truet med sammenbrudd. Slik den er organisert er det vanskelig å rekruttere unge leger. Fastleger som har for liten tid, henviser raskt pasienter med behov for relasjonell psykisk omsorg til spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten kommer gjennom nåløyet til spesialisthelsetjenesten hersker stykkprisfinansieringen, pakkeforløpet og dokumentasjonskrav som stjeler tid og krever raske avgjørelser og utskriving. Dermed ender ofte mennesker med behov for psykisk omsorg opp med å ikke bli tilstrekkelig møtt. Mange som føler seg som et problem opplever å få dette bekreftet i et system der de ender opp som kasteballer. Vi er inne i en farlig og dødelig sirkel og noen må gripe inn.

Rødt arbeider for:

• Godt utbygde lavterskeltilbud uten krav om henvisning
• Et mer solidarisk samfunn, med mindre sosioøkonomisk ulikhet og gode likeverdige velferdstjenester.
• Et offentlig helsevesen basert på menneskelige behov og faglighet
• Å fjerne foretaksmodellen, stykkprisfinansiering, målstyring og pakkeforløp
• Å styrke kommunal primærhelsetjeneste
• At fastlegeordningen må endres til kommunalt ansatte leger med ordnede arbeidsforhold.
• Flere døgnplasser og bedre ressurser ved distrikts psykiatriske senter (DPS)
• Å avdekke mørketall
• Å styrke det lokale og nasjonale forebyggende arbeidet mot selvmord, og kunnskap om selvmord.
• Å styrke tilbudet for barne- og ungdomspsykiatri