Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 7. - 8. mai

Rødts Nato-standpunkt ligger fast

Rødt mener at Norge bør stå utenfor stormaktsallianser. Som Nato-medlem har Norge deltatt i flere folkerettsstridige kriger som har destabilisert store regioner, skapt store flyktningestrømmer og enorme lidelser for sivilbefolkninga. Samtidig har det norske forsvaret blitt mer nedbygd til fordel for angrepskrig i utlandet, under ledelse av USA og Nato, istedenfor å forsvare hjemlandet. Rødt er derfor mot norsk Nato-medlemskap.

Norge er en småstat som på den ene sida er i allianse med den aggressive imperialistmakta USA i vest, og nabo med den aggressive imperialistmakta Russland i øst. Samtidig som vi er prinsipielt mot Nato som imperialistisk allianse dominert av USA, ville det vært sikkerhetspolitisk uansvarlig å gå inn for at Norge, med et nedbygd nasjonalt forsvar, skulle stå alene i morgen. Vi kan ikke legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser med makt. En utmeldelse vil kreve en folkelig, demokratisk forankring. Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet, og vi vil jobbe for en nordisk forsvarsallianse som gjør oss i stand til å hevde vår suverenitet.

Denne våren behandler Stortinget en ny baseavtale med USA. Avtalen innebærer at USA får eksklusiv tilgang til å opprette fire permanente militærbaser i Norge – på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes, og marinebasen Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Amerikanske styrker vil få «uhindret tilgang til og bruk av omforente områder» til å innkvartere personell, stille opp styrker, lagre våpen og materiell. Dette er et klart brudd med basepolitikken, som ikke tillater permanente militærbaser på norsk jord i fredstid. Om avtalen blir vedtatt, vil basene legge til rette for krig og medføre økt militarisme i våre nærområder ved at de øker spenningsnivået mot våre naboland. Rødt jobber derfor mot norsk tilslutning til avtalen.

Amerikansk tilstedeværelse og økt Nato-militarisering nær det norsk-russiske grenseområdet styrker ikke Norges sikkerhet, men drar oss tettere inn i stormaktsrivaliseringen mellom imperialistmaktene USA og Russland. Rødt vil aktivt arbeide for å reise debatten om et nordisk forsvarssamarbeid med politiske partier og fredsbevegelsen i alle land i Norden. Dette gjøres med forståelsen av at fred og sikkerhet i Europa og verden må være et fellesprosjekt. Det er ikke noe en part kan oppnå på bekostning av en annen.

Natos førstebruksdoktrine for atomvåpen, innebærer i seg selv en permanent sikkerhetsrisiko for Norge. Ingen er vinnere i en atomkrig. Rødt jobber derfor for å bygge et politisk flertall i folket både for norsk utmelding av Nato, og for en helhetlig gjenoppbygging av norsk selvstendig forsvarsevne.

Rødt støtter Vänsterpartiet i Sverige sin kamp mot NATO

Rødt fordømmer i likhet med Vänsterpartiet i Sverige, Russlands brutale angrep på Ukraina og støtter ukrainernes heroiske motstandskamp. Men vi ser samtidig med stor uro på hvordan særlig høyrekrefter utnytter frykten krigen har skapt til å fremme militaristiske tiltak som på kort og lang sikt gjør verden til et farligere sted. En forhastet svensk innmelding i NATO vil, som Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar har uttalt til den norske avisen Klassekampen, «være en beslutning som kraftig kan forverre vår sikkerhetssituasjon».

Som NATO-motstandere i Norge støtter Rødt fullt ut dette synet. Rødt har i mange år kritisert en utvikling hvor NATO, som et redskap for vestlige, og særlig amerikanske økonomiske og strategiske interesser, har vært involvert indirekte og direkte langt utenfor alliansens område. Vi har lenge ment at en militærallianse som er dominert av USA ikke trygger norsk sikkerhet. I disse dager kjemper vi mot en amerikansk baseavtale som tvert imot gjør Norge til atomvåpenmål i en mulig stormaktskrig, heller enn å gi oss økt trygghet. Sveriges nøytralitetspolitikk mellom stormaktsblokkene har vært et forbilde, ikke bare for NATO-motstandere i Norge, men fredsforkjempere verden over.

Rødt gir vår fulle støtte til Vänsterpartiets kamp mot en slik utvikling. Vi har også stor forståelse for partiets krav om at en så alvorlig og dramatisk beslutning må gis nødvendig tid for demokratisk debatt og til slutt avgjøres av det svenske folket i en folkeavstemning.

Eit landbruk i krise

2022 er eit kritisk år for det Norske landbruket. Det har stadig vore nedgang i kor mange bruk det finnas i Noreg, kor 2021 var eit rekordår for nedlegging. Grunna mange årsakar, høge straumprisar, tørke i 2019, manglande avling i 2020, men også ein retta politikk som gjer insentiv og meir stønad til større og spesialiserte bruk, medan økonomien i mindre og mellomstore bruk blir stadig dårlegare og dårlegare. Også i år er det varsla tiltak som vil gjera økonomien blant småbruk endå meir krevjande. Trass i dette er det rekord mange som tek seg vidaragåande utdanning innanfor naturbruk og agrologi, samt er landbruksfokuserte studie på, blant anna Ås veldig populære. Raudt ser på landbruket som ein samfunnskritisk oppgåve, og at det er ein styrke i å ha mange småbruk som krydrar bygde livet rundt om kring i heile Noreg med ein diverse produksjonar og kulturar. Både som ein viktig del av nering og kultur i distrikta, men også ein vesentleg del av sjølvforsyning, matsuverenitet og forsvar. For å berga det norske landbruket må det sikrast at det er ein faktisk leveleg økonomi for alle bønder, spesielt dei mindre og mellomstore. At det blir lettare for nye og unge å koma seg inn i landbruket. Samt at etablerte stønadsordningar baserer seg meir på å støtta opp dei mindre bruka, medan dei større som har nokk omsetning til å vere konkurransedyktige på markedet får ein mindre del av den allereie skrinne fordelinga av stønadsordingar. Meir tilsvarande trappetrinns orienterte stønadsordningar som ein ser i Sveits.

I samband med årets oppgjer støttar Raudt landbruket sitt krav på 11,567 milliardar i statsbudsjettet samt jobbar aktivt for:

• Fordelinga av desse midlande gjerast på ein måte som sikrar leveleg økonomi til alle bruk, uavhengig av størrelse.
• Det etablerast dispensasjon og stønad til storfe bruk for å dekkja omstillinga til lausdrift fjøs- Prisar på landbruksvarar aukar på innkjøpssida slik at dei større bruka kan sikra sin økonomi gjennom sal, slik at dei mindre bruka kan få ein større del av subsidiar.
• Styrking av velferdsordningar i landbruket.
• Etablera ordningar for å få fleire unge inn i landbruket.
• Den nye ordninga for driftstilskot i sau skal gjelda for fyrste påsett sau
• Kostnadskompensasjon må forhandlas for seg sjølve, og ikkje som ein del av det vanlege oppgjeret.
• Det etablerast stønadsordningar også for fruktlager.
• Snu utviklinga mot st��rre og ferre bruk.

Om steigan.no

Landsstyret i Rødt understreker at steigan.no sitt politiske prosjekt er i motstrid til Rødts vedtatte politikk.

Rødt er et politisk prosjekt som bygger på grunnverdiene likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap. Partiets politikk er klar:

• Rødt har tatt tydelig stilling mot Russlands angrepskrig og tar avstand fra steigan.nos spredning av russisk krigspropaganda. Rødt er mot all imperialisme, enten den er amerikansk, europeisk, russisk eller kinesisk. Vi velger ikke side i stormaktsrivaliseringa. Men når en av imperialistmaktene går til angrepskrig, er det prinsippet om selvråderett som blir viktigst i den krigen, ikke stormaktsrivalisering. Derfor støtter Rødt Ukrainas motstandskamp mot Putins brutale imperialisme, uten dermed å støtte USAs ambisjoner i regionen. Steigan.nos redaksjonelle linje er å ikke ta stilling til motstandskampen, men tvert imot å anklage alle som støtter denne for å løpe amerikanernes ærend. Denne linja er i praksis støtte til russisk imperialisme. Videre fordømmer vi på det sterkeste Russlands bombing, beskytning og ødeleggelse av ikke-militære mål som boliger og blokker, sykehus, landsbyer, kirker og kulturminner og drap på sivile - noe som overhodet ikke omtales på steigan.no.
• Rødt jobber konsekvent for en velferdsstat som er sterk nok til å ta vare på liv og helse og en rettferdig og demokratisk krisepolitikk, mens steigan.no har publisert påstander om bruk av munnbind som et tegn på underkastelse og et verktøy for å opprettholde frykt. Rødt har jobbet for å sikre demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter også gjennom pandemien, og tar avstand fra konspirasjonsteorier som undergraver smittevernet i en dødelig pandemi.
• Rødt er et antirasistisk parti som kjemper mot alle former for diskriminering. Vi advarer mot normalisering av rasistiske holdninger som følge av at rasistiske stemmer får en stadig større plattform. Vi tar klar avstand fra fremmedfiendtlige konspirasjonsteorier om at muslimske flyktninger blir infiltrert i Europa som ledd i en plan for å voldta europeiske kvinner og skape kaos. Slike konspirasjonsteorier bryter med Rødts solidariske og antirasistiske verdier.
• Rødt er et anti-imperialistisk parti som tar avstand fra alle stormakters krigshissing. Vår klare fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina står ikke i veien for at vi kritiserer NATO og vestlige lands militære opprustning og bidrag til å eskalere krigen.

Etter at både partisekretær og leder i Rødt kritiserte steigan.no offentlig, har nettstedet publisert ni artikler som med varierende saklighetsgrad går til frontalangrep på partiet. Blant annet beskyldes Rødt i en artikkel publisert 22. april for å løpe USAs etterretningstjenester sitt ærend. Dette inngår ikke i en saklig meningsbrytning om partiets linje, men gir et usant bilde av Rødts politikk. Rødts politikk bygger på klare prinsipper for retten til nasjonal selvbestemmelse og mot alle former for imperialisme.

Steigan.nos kategoriske avvisning av enhver støtte, også politisk støtte, til Ukrainas forsvarskrig, er åpenbart problematisk, og representerer et skarpt brudd med den politiske tradisjonen fra Rødts forgjengere - og som også steigan.no har sine røtter i. Rødt og våre forgjengere har aldri hatt problemer med å ta stilling for den angrepne part mot imperialistisk angrepskrig, heller ikke når andre imperialistblokker åpenbart har interesse av motstandskampen vinner fram.

Hvis norsk venstreside ikke kan støtte ukrainernes rett til å forsvare seg mot russisk invasjon fordi USA og Nato støtter ukrainsk side, vil vi heller ikke kunne støtte et norsk forsvar mot russisk invasjon. De siste to tiårene er det norske militæret i stadig økende grad tilpasset en rolle som angrepsvåpen i USAs Nato-arsenal. Norge er langt mer integrert i USAs militære planer og apparat enn Ukraina noen gang har vært. Selv om Rødt har jobbet mot denne utviklinga, ville vi selvfølgelig aldri gått mot norsk selvforsvar mot en invasjon.

En slik linje ville også vært i strid med Rødts prinsipprogram, som støtter:

• «nasjonal frigjøring og selvbestemmelse»
• «forsvar av Norges selvråderett og nasjonale selvstendighet»
• «en styrking av «Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet»

En slik linje for kapitulasjon ville også gjort Rødt irrelevant som et politisk alternativ i Norge. Rødts linje er den motsatte, vi stiller oss solidariske med ukrainerne: «Rødt støtter dem som nå forsvarer seg mot Putins soldater og kjemper for sin frihet, selvstendighet og demokrati.»

Landsstyret vil på denne bakgrunn oppfordre tillitsvalgte som har aksjer i bloggen om å ta initiativ for å kvitte seg med disse, slik at slike bindinger ikke kan brukes til å framstille det som om Rødt støtter steigan.nos politiske prosjekt.

Regjeringa sviktar ungdommen og framtida

Raudt sitt landsstyre protesterer mot at politiet no grip inn mot sivil ulydigheitsaksjonene for å stoppe dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Landstyret ser opp til Natur og Ungdom sitt utrøyttelege arbeid og til aktivistene som no kjempar for miljøet og mot uopprettelege naturskadar.

Den noverande sivil ulydigheit-aksjonen er retta mot førebuing til gruvedrifta. Førebuingane er å rive alt 23 bygningar som står i vegen for det alvorlege skadeverket som seinare skal skje. Landsstyret vil oppfordre Raudt-medlemar om å støtte aksjonen og aksjonistene.Raudt sitt landsstyre er djupt ueinig i at gruveselskapet Nordic Minings skulle få drifskonsesjon på gruvedrifta. Fiskeri- og næringsdepartementet skulle aldri ha gitt slik konsesjon til dette skadeverket mot naturen og menneska. I lokalsamfunna som blir ramma, Vevring og Engebø, er det bortimot unison motstand mot gruveplanane. Gruvedrifta vil forandre naturlandskapet og grendene for alltid, og dumping av gruveavfall vil true livet i den arts- og fiskerike Førdefjorden.

Departementet sin konsesjon inneber at Noreg, som eit av to land i verda, kan tillate dumping av gruveavfall i sjøen.

Dette er ei skam. Det er derfor med rette klaga på at departementet har gjeve gruveselskapet driftskonsesjon. Raudt sitt landsstyre meiner som eit minimum at det ikkje skulle vore tillete med noko som helst fysisk/praktisk førebuande arbeid, som f. eks. det rivingsarbeidet som no skjer, før denne klagen var ferdig behandla. Fredag 6.5 slapp næringsministeren bomba om at Nordic Mining får driftskonsesjon, næringsministeren kom også med skjerpa miljøkrav til verksemda. Det gjenstår å sjå konkret kva dette inneber. Raudt krev stans i alt arbeid inntil vidare. Fredag 6.5. kunngjorde næringsministeren at han ikkje ville etterkomne miljøorganisasjonane si klage på tidlegare vedtak om driftskonsesjon. Ministeren kom likevel med nokre skjerpa krav til verksemda, men gruveselskapet sin plan om sjødeponi blir ikkje stoppa.

Raudt sitt landsstyre krev stans i alt arbeid inntil vidare. Stansen må omfatte stopp i rivingsarbeidet. Politiaksjonen må stoppast. Naturvern-interessene må få ta i bruk alle moglegheiter til å stoppe dette skadeverket mot Førdefjorden og bygde-/grendesamfunna ved fjorden.

Raudt sitt landsstyre protesterer på bruk av politi mot dei fredelege demonstrantane. Politiaksjonane mot demonstrantane må stoppe og anleggsarbeidet stansast.

Raudt lys for hamnespy

Ukjend for dei fleste i Norge, står no den framande arten «hamnespy» (japansk sjøpung, Didemnum vexillum) på trappene til kysten vår og utgjer ein alvorleg trussel mot alt liv i sjøen langs Noregs kyst. Sist oppdaga på Askøy ved Bergen i desember 2021, inne på Hanøytangen der mellom anna Nord-Europas største tørrdokk ligg. Første funnet i Norge var ved Engøyholmen i Stavanger i november 2020.

Hamnespy er ein alvorleg trussel mot livet i havet langs kysten, då organismen er giftig, spreiar seg ekstremt fort, kveler anna liv som blåskjell og tareskog, og ikkje har nokre naturlege fiender hos oss. Det vesle sekkedyret dannar store tepper der det kan 11-doble storleiken på kolonien sin på 14 dagar, trivast i sjøtemperaturar mellom 2 og 24 grader C, og tåler godt variasjonar i saltinnhald i sjøen. Til saman blir dette ein skremmande sterk fiende for det naturlege livet i sjøen langs kysten vår. Trugsmålet kjem på toppen av andre miljøbelastningar som alt har gjort store innhogg i fiskebestandar og anna sjøliv.

Dette krev handling på eit heilt anna nivå enn Noreg hittil har greid å mønstre.Jfr nettsidene til Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet snakker ein om foreløpige tiltak, og ein oppmodar til frivilligheit og dugnadsinnsats og alt ansvar vert lagt på kommunane som vert råka. Vitenskapskomiteen for mat og miljø leverte ein rapport om strakstiltak 25.mars i år. Dokumentet er naturleg nok prega av at ein famler litt etter dei rette tiltaka, men føreslår samstundes inngripande tiltak.Det er tydeleg at invasjonen av hamnespy krever drastiske tiltak om vi ikkje skal risikere å miste umåteleg viktige naturverdiar. Her må nasjonale myndigheter bruke føre-var prinsippet, og heller innføre drastiske tiltak som ein seinare kan lette på- heller enn å risikere at dei effektive tiltaka kjem for seint til å stoppe invasjonen. Hamnespy er ein så alvorleg trussel mot det marine livet på kysten at ansvaret ikkje kan overlatast til kommunene, frivilligheit og dugnadsinnsats.

Raudt bed om at desse tiltaka settes i gong straks:

• Iverksetting av dei foreslåtte tiltaka frå Vitenskapskomiteen for mat og miljø
• Stopp internasjonal skipstrafikk frå områder med kjent smitte inn til norske hamner inntil ein kan sikra seg mot at dei spres hamnespy til norske farvatn.
• Steng av områda der det er kjent smitte i Norge for å unngå vidare spreiing.
• Løyving av midlar til å utvikle effektivt inspeksjonsutstyr, slik at innkommande skip kan klarerast fort med automatisk videoinspeksjon ( ROV, undervassdrone utstyrt med AI bildegjenkjenning).
• Styrking av kartleggjingsressursane hos Havforskingsinstituttet.Videre må det vere sunn fornuft å bruke middel på å utvikle effektivt automatisk fjerningsutstyr som kan brukast der organsismen alt har spreidd seg.

Desse investeringane må ein sjå som ein del av det grønne skiftet i økonomien, og som det vil vere ein stor marknad for, også i utlandet.