Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 6. juni 2020

Rødt støtter protestene i USA

Georg Floyds død etter en brutal arrestasjon har utløst enorme demonstrasjoner i USA mot rasismen i det amerikanske politiet. Disse har blitt møtt med voldelige angrep fra det samme politiet som har gått løs på demonstranter med tåregass, pepperspray, gummikuler og batonger til hyllest fra president Donald Trump.

Den systematiske rasismen fra politiet mot svarte i USA vil ikke ta slutt uten at folk nettopp tar til gatene og krever endring. Protestene får kraft fordi afroamerikanere er lei av rasismen og diskrimineringen som aldri tar slutt – ikke bare i møte med politiet, men generelt i samfunnet.

Marginaliseringen de lever under har også historiske og strukturelle årsaker. I 2020 får dette negative og fatale konsekvenser, blant annet at andelen døde av Covid 19 er langt høyere i den afroamerikanske befolkningen enn i befolkningen ellers. Samtidig har den økonomiske krisen som ble utløst av pandemien ført til en rekordvekst i arbeidsledighet i USA som i andre land. Dermed kan protestene utvikle seg politisk til noe mer. Fra å rette seg mot rasismen i politiet kan de rette seg i enda større grad mot Trump. Det som foregår nå kommer ikke som noen stor overraskelse. USA har vært en politistat under overflaten, lenge før Trump ble president. Skal den amerikanske arbeiderklassen, de fattige og de mange migrantene som Trump stadig angriper hindre at landet utvikler seg til noe verre enn før pandemien krever det kamp. Slik kan demonstrantene i USA inspirere arbeiderklassen og fattige også i andre land til kamp for en tryggere, grønnere og mer rettferdig fremtid.

Det er ingen tvil om at antirasister og Trump-motstandere verden over har latt seg inspirere av protestene i USA. Markeringer i mange land, inkludert Norge, har vist at det finnes et sinne også her mot rasismen og diskrimineringen i USA og rasismen og diskrimineringen som også finnes her.

Den norske regjeringen har vært påfallende stille og etter hvert uklare når det gjelder støtte til protestene i USA og kritikk av politiets rasisme og brutale fremferd. Sjokkerende nok har Erna Solberg tvert imot uttalt i VG at «politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn andre i USA, rett og slett fordi de også har vært involvert i mer kriminalitet».

Rødt støtter protestene i USA mot den systematiske rasismen som svarte i USA utsettes for, og vi fordømmer Trumps oppfordring til og hyllest av politiets brutale angrep på demonstrantene.

Rødt krever at Solberg-regjeringa klart og tydelig fordømmer myndighetenes brutalitet overfor fredelige demonstranter.

Landsstyret oppfordrer alle våre folkevalgte til å bruke de siste dagers massemobilisering imot rasisme til inspirasjon og følge opp denne uttalelsen, som interpellasjon og uttalelse i fylkesting og kommunestyrer, med krav og at hele fylket deklareres antirasistisk sone. Dette forplikter alle fylkeskommunens ledd, til å aktivt ta avstand ifra rasisme.

Rødt krever aktiv industripolitikk

Situasjonen i everandørindustrien er alvorlig, for arbeidsfolk og lokalsamfunn, og for miljøet. Dette er den markedsstyrte krasjen Rødt har advart mot lenge, der oljepris og investeringer i fritt fall truer arbeidsplasser og verdiskaping uten at det er bygd opp ny industri til å ta over. Vi har tre tapte tiår bak oss, der vi har visst at olje- og gassnæringa en gang vil måtte omstilles i møte med klimakrisa, men ikke satt i gang aktiv næringspolitikk for å få det til. 

Regjeringer av ulik farge har bak fraser om «næringsnøytralitet» vært handlingslammet og fraskrevet seg ansvaret for å utvikle landets industri, og i stedet lent seg passivt på petroleumsutvinning. Dette har erstattet den aktive industripolitikken som i sin tid bygde opp olje- og leverandørindustrien. Derfor står vi nå i en situasjon der selv omfattende satsning på andre industrigrener og ny industri ikke vil skape arbeidsplasser raskt nok til å unngå at arbeidsplasser og verdifull klimakompetanse går tapt de neste årene.

Den akutte situasjonen i leverandørindustrien kan gjøre at flere tusen blir arbeidsledige, lokalsamfunn mister hjørnesteinsbedriftene sine og vi mister kompetanse som er avgjørende for det grønne skiftet. For Rødt er det ikke et alternativ å la arbeidsfolk ta kostnaden av verken koronakrisa eller klimakrisa. Staten må inn med milliardene og prosjektene som trengs for å fylle ordrebøkene de neste årene, og samtidig sette fart på de grønne industrisatsningene med risikokapital og langsiktig eierskap. 

Derfor har Rødt fremmet forslag på Stortinget om å: 

• Ta Equnior av børs, avvikle utenlandssatstningen i olje- og gassprosjekter og gjøre selskapet til et industrilokomotiv for samfunnsbygging i hele Norge. 
• Sette av 50 milliarder kroner til et investeringsprogram for 2020 - 2023 for å erstatte korona-tapte oljeinvesteringer krone-for-krone med statlige oppdrag rettet mot leverandørindustrien og maritim næring. Innholdet i programmet skal utmeisles av staten, industrien og fagbevegelsen, for å sørge for at samfunnsnyttige investeringer kobles med det faktiske behovet for arbeid og oppdrag. 
• Flytte 500 milliarder fra oljefondet til langsiktige investeringer i industribygging i Norge, som bla økt videreforedling av råvarer som fisk, kraft og trevirke og klimaløsninger basert på industrikompetansen i dagens industri. 
• Utvide permitteringslengden til 52 uker.

Dersom vi ikke får flertall vil Rødt subsidiært støtte kravet fra NHO, LO, Fellesforbundet, IndustriEnergi og en lang rekke klubber, fagforeninger og LO-avdelinger langs kysten og i utsatte industrisamfunn, om endringer i oljeskattesystemet for investeringer som gjennomføres i årene 2020, 2021 og 2022. Men med krav om at oppdrag sikres til norsk leverandørindustri, også i Nord-Norge, at selskapene forpliktes til stans i utbytte og bonusutbetalinger, og at Stortinget samtidig øker bevilgningene til miljøvennlig industri.

At endringene begrenses til å gjelde for investeringer i 2020 - 2022 betyr at det i hovedsak er prosjekter planlagt før korona-krisa, og som verftene sto klare til å gjennomføre, som omfattes. Dette gjelder for eksempel HOD-prosjektet hos Kværner Verdal, en del andre feltutbygginger samt vedlikehold og utbedringer på felt i drift. 

Rødt støtter derimot ikke forslaget om endrede skatteregler for alle investeringer som følger av nye planer (PUD/PAD) som leveres inn innen 1. januar 2022, eller investeringer som følger av vedtatt lisens som er lastet opp innen 1. januar 2022. Dette er forslag som gir incentiv til å øke investeringene og aktiviteten ut over det som allerede er planlagt. Det er svak industripolitikk og uansvarlig klimapolitikk, fordi det vil bidra til å låse samfunnet og industrien til en råvare som må gå ut på dato og øker utslippene.

Rødt mener en aktiv industripolitikk er bedre enn passiv skattepolitikk som flytter makt til oljeselskapene og risiko til fellesskapet. I vårt arbeidsprogram sier vi nei til gunstige skatteordninger i oljenæringa og nei til nye felter på sokkelen, men vi slår også fast at omstillinga Rødt ønsker må skje i takt med en planmessig og storstilt etablering av nye industriarbeidsplasser - ikke gjennom omstilling til arbeidsledighet. Uten denne viktige forutsetningen kan vi endre med å sende regninga for den nødvendige omstillinga til arbeidsfolk og lokalsamfunn landet rundt, mens aksjonærene og styrelederne alltids har til salt i grøten. Det kan ikke Rødt godta, og det er ikke en rettferdig miljøpolitikk.

Rødt har i sitt Arbeidsprogram vedtatt at en storstilt, nasjonal og planmessig omstilling av denne industrien ikke skal medføre arbeidsledighet i overgangsperioden. I denne overgangsperioden vil Rødt invitere hele denne delen av fagbevegelsen til en aktiv dialog om hvordan denne omstillingen kan gjennomføres for å realisere en ny grønn industripolitikk de neste årene. Kompetansen som fins i fagmiljøene i denne industrien er helt avgjørende for å kunne gjennomføre en grønn industrirevolusjon i Norge.

Rødt er villig til å ta i bruk store økonomiske muskler for å redde arbeidsplassene på andre måter. Men dersom vi ikke får flertallet med på vår løsning, og alternativet er industridød og masseledighet som vil gjøre det vanskeligere å få til den grønne omstillinga vi er avhengig av, kan ikke industri- og klimapartiet Rødt sette seg på gjerdet. Da står vi solidarisk med våre kamerater i fagforeningene og med framtida, og støtter tiltak som kan berge arbeidsplasser her og nå. Vi vil fortsette å fremme og kjempe for en aktiv industripolitikk der demokratisk eierskap brukes for å sikre samfunnsbygging og miljøvennlig produksjon framfor kapitaleiernes ønske om profitt.

Ny politikk for farlig uorganisk avfall

Norges største deponi for uorganisk avfall på Langøya utenfor Holmestrand, er i ferd med å fylles opp. Det pågår et arbeid med å finne ny lokalisering for et nasjonalt deponi. Rødt mener det er viktig at Norge tenker både langsiktige, varige muligheter og kortsiktige løsninger i denne saken.

Langøya driftes i dag av Norsk Avfallshåndtering (NOAH). NOAH tjener store penger på å deponere avfall fra Norge, og importerer også store mengder avfall fra andre land. Rødt mener fremtidens avfallshåndtering ikke skal bestemmes av hva som er mest lønnsomt for et kommersielt selskap. Avfallshåndtering skal legge til rette for behovene for norske industriarbeidsplasser, langsiktig miljøforvaltning, reduserte klimagassutslipp og et styrka distriktsnorge. Rødt går inn for offentlig eierskap av framtidig deponidrift og storstilt satsning på gjenvinning med offentlig støtte.

Rødt mener offentlig drift av deponi må gjøres med full åpenhet og innsyn i metoder for behandling av avfall, hva som resirkuleres og hva som deponeres. Norge må oppfylle forpliktelsene i Baselkonvensjonen for å minimere transport av farlig avfall, og sier at farlig avfall skal behandles så nært avfallskilden som er teknologisk mulig. En konsekvens av dette må være full stans i unødvendig import av andre lands avfall.

For å legge til rette for framtidas industriarbeidsplasser mener Rødt det må stilles strengere krav til rensing sammen med statlige støtteordninger for utvikling og etablering av renere og mer effektiv renseteknologi.

Rødt mener at staten må tilrettelegge for og bidra til å finansiere regional avfallsteknologi for norske industriarbeidsplasser. For eksempel, er hjørnesteinsbedriften Kronos Titan i Fredrikstad avhengig av håndtering av tynnsyre som avfallsprodukt fra sin produksjon. Det finnes tekniske løsninger for inndampning (og rensing) av tynnsyre, men løsningene er i dag dyre og energikrevende.

I Sverige bygges det i disse dager renseanlegg for flyveaske. Det samme kan Norge få til. Fram til Norge har dette på plass, må det åpnes for et samarbeid mellom land.

Den politiske prosessen med å etablere et nytt nasjonalt deponi viser med all tydelighet at kommersielle interesser har vært viktigere enn miljø, eksisterende arbeidsplasser og lokalsamfunn. I Dalen gruver i Brevik, Telemark, har et unisont lokalsamfunn gått mot deponiplanene. Et eventuelt deponi der vil bety kroken på døra for dagens gruvedrift og viktige arbeidsplasser. På Raudsand i Molde kommune, Møre og Romsdal, er det planlagt en deponidrift som innebærer risiko knyttet til transport, forurensing av fjordsystemet og grunnvann. Rødt går mot begge disse lokaliseringene.

Nye løsninger for sirkulering og deponering av farlig uorganisk avfall må plasseres der det påvirker naturen og miljøet rundt i så liten grad som mulig. Rødt mener at en god løsning er så se på flere ulike lokaliseringer og et tett samarbeid med våre naboland for å sikre mest mulig gjenvinning av avfall. Et steg i riktig retning vil være å konsekvensutrede relevante områder for deponivirksomhet. Det er en absolutt forutsetning at et nasjonalt deponi følges opp med storstilt investering i vei og infrastruktur, som er på plass før et deponi tas i bruk. Bare slik kan man sikre trygg transport av farlig uorganisk avfall.

Rødt vil ha en storstilt statlig finansiert forskning på og innvestering i teknologiske løsninger for avfallsreduksjon, resirkulering og minimering av behov for avfallsdeponi.

Dette er en avfallspolitikk for framtidas miljø, lokalsamfunn, verdiskaping og arbeidsplasser.