Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 4. - 6. desember 2020

Taxislipp gir løsarbeidere

På tross av kraftig motstand har regjeringa innført lovendringen med frislipp i drosjenæringa. Det stilles færre krav til den som ønsker drosjeløyve, og du behøver ikke lenger være tilknyttet en sentral for å kjøre drosje. Nå er det fritt fram for virksomheter som Uber. Kontrollene av Uber-sjåfører i Norge og andre land er skrekkelig lesning. En forsvinnende liten del av sjåførene har fulgt de pliktene loven legger på dem med regnskap, moms og skatt.

Det var og er utfordringer i taxinæringen, men regjeringas universalmedisin som består av la markedskreftene styre, og øke konkurranseutsettingen er ikke den rette kuren for denne bransjen. Resultatet av frislippet går først og fremst utover de mange taxisjåfører som ikke lenger kan regne med å leve av å kjøre bil. Det vil bli for mange biler i et allerede vanskelig taximarked.

Nei til løsarbeidersamfunnet!

LO, YS, NHO Transport, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Norges Taxiforbund har gått sammen om oppropet «Nei til løsarbeidersamfunn». Kravet er gjeninnføring av sentraltilknytning, for å hindre at løsarbeidermodellen får fotfeste i drosjenæringen, og samfunnet forøvrig. Dette betegner de som en helt nødvendig forutsetning for å kunne stille krav til anstendige arbeidsvilkår i næringen. Dessuten er det ei kjensgjerning at når ei yrkesgruppe presses hardt nok på lønn og arbeidsvilkår, blir fristelsene for andre å ta snarveier. Dette handler om mye mer enn bare kriminalitetsforebygging: Det handler om sjåførenes og passasjerenes sikkerhet, om sjåførenes helse og om etableringa av en ny c-klasse i arbeidslivet; de arbeidende fattige.

Ideologi ikke fakta

Et overveldende antall høringsuttalelser til lovendringen advarer mot konsekvensene av frislippet. Av og til er det forunderlig hvor liten effekt fakta har på politikerne. Blant høringsuttalelsene som roper varsko om arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er Norsk Øko-Forum som er en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Organisasjonens medlemmer fra politi, påtalemyndighet, Skatteetaten, skatteoppkreverne, Tolletaten, NAV, andre kontrolletater, bank, forsikring, revisjonsselskaper med flere. De skriver i sin høringsuttalelse; "Denne foreslåtte liberaliseringen vil i stor grad reversere og sette næringen tilbake der de var med en svart og ukontrollerbar bransje. Det store omfanget av svart kjøring hos Uber-sjåførene er alene et bevis på at det er et stort arbeid og atskillige ressurser fra skattemyndigheter, politi og NAV som i så fall må brukes i bransjen for å få risikoen tilbake til dagens standard, dersom foreliggende forslag blir besluttet." Denne liberaliseringa framstår som en oppskrift på sosial dumping. Arbeidsgiverne sier det, næringsaktørene sier det, LO sier det og all tidligere erfaring fra både Norge og andre land tilsier det, men taler til døve ører.

Ett skritt fram og to tilbake

Det er ikke første gang myndighetene har måttet bruke enorme ressurser på å rydde i en taxinæring ute av kontroll. På 90-tallet ble det dokumentert at over 50 prosent av næringen den gang var svart. Etter denne skandalen ble det tatt grep fra myndighetene og bransjen med innføring av strenge krav til taksametre og automatisk innrapportering av omsetningen for den enkelte løyvehaver til skattemyndighetene.Forhåpentligvis kommer ikke de ordinære taxiene til å forsvinne helt, mange kunder vil nok foretrekke å bruke dem. De må uansett kjøre transportoppdrag for offentlig sektor som skolekjøring, rekvisisjonsturer for helseforetak med mer. Noen få taxisjåfører vil kunne opprettholde en full dags arbeid.

• Rødt sier nei til løsarbeidersamfunn.
• Rødt sier nei til frislipp av drosjenæringen.
• Rødt krever at det nye Stortinget starter arbeidet med reversering av den feilslåtte liberaliseringa så fort som overhodet mulig.
  

Omorganiser og styrk NRK

I 2016 bestemte styret i NRK at hovudkontoret skulle flyttas frå Marienlyst i Oslo til ein annan plass i byen. Grunngjevinga var at NRK treng eit nytt hovudkontor for å kunne vera ein framtidsretta og moderne allmennkringkastar og bygningane på Marienlyst er for store, ressurskrevande og lite miljøvennlege. Det er enno ikkje bestemt kvar hovudkontoret skal ligge, men det skal avgjeras i 2020.

For å vera ein framtidsretta og moderne allmennkringkastar meiner Rødt at NRK må gå lenger enn å flytte hovudkontoret innom Oslo. Å spreie NRK på fleire ulike stader i landet vil vera eit av dei mest effektive grepa me kan ta for å motvirke sentralisering og hovudstadsdominans.

I dag arbeider 2000 av dei 3500 NRK-tilsette på Marienlyst. Å etablere nye arbeidsplassar utafor hovudstaden er viktig i seg sjølv, men dette handlar meir om definisjonsmakt enn om arbeidsplassar. I dag har NRK eit overdrive Oslo-fokus og er altfor dårlege på å reflektere det geografiske og kulturelle mangfaldet i landet vårt.

Ein rikskringkastar skal vera meir enn lokalradio og lokal-tv for hovudstaden. Eit meir desentralisert NRK, med spreidde hovudkontorfunksjonar, vil gjera andre prioriteringar enn det NRK i dag gjer frå Marienlyst.

Som dei fleste land i Europa glir også Noreg frå kvarandre, Avstanden mellom distrikta og hovudstaden aukar. Det er ingen mangel på riksdekkande mediermed base i hovudstaden. Det som manglar, er riksdekkande medier som held til andre stader og har andre perspektiv enn NRK i Oslo. Når NRK no er på flyttefot, har Stortinget ein sjanse til å binde landet betre sammen. Derfor bør NRK ikkje nøye seg med å flytte innafor Oslo. I staden må NRK tenkje nytt, omorganisere og ha likeverdige avdelingar fleire stader i landet. Det vil styrkje NRK som ein statskanal for heile Noreg.

Norge mangler 20 000 vernepleiere

Vernepleierutdanningen ble opprettet i 1961 for å bistå personer med utviklingshemming. Likevel uttalte Lossiusutvalget at «knapt noe annet arbeidsfelt i Norge er så avhengig av ufaglært arbeidskraft» i 1973. Ti år senere, i 1983, var vernepleierandelen magre 8,7 prosent.

I juni kom rapporten «Ingen tid å miste» som avdekker at vernepleierandelen kun har steget til 10,7 prosent siden 1983.

FO og en rekke brukerorganisasjoner anbefaler at nærmere 70 prosent av de ansatte har relevant høyere utdanning. For å nå dette mangler Norge over 20 000 vernepleiere. I «Ingen tid å miste» konkluderer FO og NAKU med at de kommunale tjenestene er faglig uforsvarlige.

Under koronakrisen ble dette tydelig.

I perioden etter 12. mars innførte over 40 prosent av landets kommuner ulovlig besøksstans for disse brukerne. Personer som trenger forutsigbarhet og trygghet i hverdagen ble ulovlig isolert. I ettertid har KS unnskyldt dette med at kommunene misforstod regelverket.

Rødt kan ikke akseptere at deler av befolkningen systematisk får rettighetene sine tilsidesatt.

For at personer med utviklingshemming skal oppleve samme rettsvern og trygghet som den øvrige befolkningen må kompetansen heves i de kommunale tjenestene. Da må vi utdanne flere vernepleiere.

I dag får bare én av fire søkere til vernepleierstudiet studieplass. Samtidig var vernepleie den tredje mest etterspurte kompetansen under koronakrisen ifølge Nav. Antallet studieplasser i vernepleierfaget må ��kes slik at man på sikt kan nå målet om 70 prosent ansatte med relevant høyere utdanning.

Rødt krever:

• En opptrappingsplan for vernepleierstudiet som øker studiekapasiteten med 10 prosent årlig i en tiårs periode.
• At vernepleie blir pålagt kompetanse i kommunene i Helse- og omsorgstjenesteloven.