Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 3.-4. februar 2024

Rødt krever at regjeringen griper inn og Rukhsana blir i Norge

Rødts landsstyre ber regjerninga gripe inn for å sikre at Rukhsana Husseini får bli i Ullensaker og Norge. Verken Afghanistan eller Pakistan er trygge land for Hazara-folk, særlig gjelder dette barn og kvinner. Senest 7. januar ble 25 Hazarer drept i et målrettet terrorangrep av IS. Husseini-familien har sterk tilknytning til Norge og lokalsamfunnet etter 12 år i landet. Rødt mener det er et umenneskelig brudd på barnekonvensjonen å splitte opp småbarnsfamilier og fordømmer Regjeringens manglende hensyn til barnas beste og kvinnefiendtlige asylpolitikk.

Raudt mobiliserar mot Kraftløftet til LO og NHO

LO og NHO har nyleg lansert det såkalla Kraftløftet som tek utgangspunkt i at «Samlet forventet etterspørsel etter nytt kraftforbruk utgjør om lag 140 TWh for landet som helhet». Dette er omtrent same nivå som dagens produksjon av fornybar kraft (mest berre vasskraft og vindkraft).

Dersom staten og kapitalen set seg eit slikt mål som nye 140 TWh vil det utan tvil ramme hardt. Kraftløftet legg bl.a. opp til utbygging av 10 TWh vindkraft på land innan 2030. Det er eit sterkt folkeleg engasjement rundt i landet for å forsvare naturmangfald og nærmiljø mot vindkraft. Det må derfor ikkje gjevast konsesjon til meir vindkraft-utbygging på land, men heller ikkje i fjæra. Også planane om vindkraft til havs må leggjast til sides; bl.a. fordi verknadane mot miljøet i havet ikkje er føreseielege.

Eit påstått ekstra kraftforbruk på 140 milliardar kilowattimar (140 TWh) skuldast ikkje berre formålstenleg elektrifisering, men også aksept av uklok energibruk i hydrogenproduksjon, batterifabrikkar, datasenter og anna som har fått den misvisande merkelappen grønt skifte.

Raudt meiner at sentrale myndigheiter må regulere krafteksporten kraftigare. Dette tyder at vi må lagre kraft når det trengs, slik som om vinteren, heller enn å eksportere. Det tyder også at eksportkapasiteten må kraftig innskrenkast for å hindre prissmitte. Nasjonale og lokale styresmakter må sjå kritisk på Kraftløftet sitt rop etter utbygging av ny kraft og basere seg det store energieffektiviseringspotensiale som bl.a. Alternativ energikommisjon har dokumentert.

Landstyret meiner at alle nivå i partiet må verta engasjert i arbeidet mot Kraftløftet sitt frontalangrep på norsk natur og den folkeviljen som tydlegast har kome til uttrykk i motstanden mot vindkraft.

Kreftene bak Kraftløftet rår over store organisatoriske og økonomiske ressurser, og vil truleg om kort tid starta ein utvida og lokal kamp for sine mål. Her vil Raudt sine lokale folkevalde ha stor nytte av ei sentralt utarbeid oppskrift på korleis ein kan arbeida med dette saksområde lokalt, og det vil vera ein god måte å minna folk om kva vi synleggjorde i valkampen med omsyn til Raudt sin energipolitikk.

Vil sørge for at norsk industri vinner offentlige kontrakter

Rødt har fått nok av at Staten, fylkene og kommunene underminerer både miljø- og fagbevegelsens seiere ved at det i offentlige anskaffelser ikke stilles de samme kravene som det stilles til de som driver næringsvirksomhet i Norge.

Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året. Konsekvensen av dagens anbudspolitikk er at mange norske virksomheter ikke når opp i anbudskonkurranser, fordi de ikke klarer å konkurrere på pris. Dette fordi norske myndigheter stiller andre krav til sine leverandører enn det de gjør til norsk industri. For eksempel har de fleste kontraktene om bygging av elektriske ferger gått til utenlandske verft, fordi pris har blitt vektet høyest. Dette vil Rødt ha slutt på.

Etterlengtede lovendringer

Rødt har lenge krevd både tariffavtaler og lærlinger hos de som vil levere til det offentlige, og er glad for at dette nå ligger inne i forslaget til ny lov om offentlige anskaffelser (NOU 2023: 26). Partiet synes også at det er positivt at miljø vektes mye høyere enn i dag, men Rødt mener dette er ikke nok.

Rødt er ikke fornøyd

Vi kan ikke ha det slik at vi stiller helt andre krav til vår egen industri, enn det vi gjør til utenlandske tilbydere. Derfor krever Rødt at det i offentlige anskaffelser også stilles krav om at leverandørene må følge norske lovkrav som et minimum, være i tråd med FNs bærekraftsmål, og at anbud må leveres på norsk.

Menns vold mot kvinner

Siden 2000 har 186 kvinner i Norge blitt drept av sine partnere. Bak disse tallene er det døtre, søstre, tanter, venninner og familier som blir revet fra hverandre. Det viser at vi har et system som ikke beskytter kvinner. Men og bak de drepte er det tusenvis av kvinner som må på krisesenter, som lever på kode 6 eller 7 eller lever i frykt. Det skjuler også seg en trist sannhet bak denne statistikken: Mange kvinner lever med vold, og menns vold mot kvinner er et alvorlig problem som vi fortsetter å ignorere.

Det snakkes mye om at disse drapene er varslede mord, derfor er det alvorlig at det ikke gjøres mer for å beskytte kvinner mot det vi vet kan bli utfallet for mange kvinner: Mord. I NOU 2020:17 -Varslede drap? foreslo Partnerskaputvalget «at det opprettes en nasjonal permanent kommisjon som skal gjennomgå saker om partnerdrap» Deres undersøkelse viser at de fleste partnerdrap skjedde etter et eller flere forvarsler, altså varslede mord. En slik kommisjon vil kunne bidra til at flere tilfeller av partnerdrap forebygges og forhindres. Kommisjonen skulle egentlig ha oppstart høsten 2023, men det er fortsatt ikke på plass i starten av 2024. Justisministeren sier nå at hun håper å få kommisjonen på plass innen året er omme. Rødt er ikke fornøyd med fremdriften her ,kommisjonen må på plass i første r 2024. Rødt krever at dette arbeidet fremskyndes. Kvinners liv står i alvorlig fare og lider av mangelen på handling.

Omvendt voldsalarm er et beskyttelsestiltak som ble innført i norsk lov i 2013. Formålet er å flytte belastning fra voldsutsatte til voldsutøver. Dette tiltaket blir hårreisende lite brukt, og kunnskapen om og viljen til å bruke den er for lav blant politi og domstolene. Denne mangelen på kunnskap og bruk lider kvinnene av, og i likhet med parnerskapskommisjonen, så skulle også en lovendring om omvendt voldsalarm vært på plass i fjor. Lovendringen innebærer at kvinner kan få beskyttelse av omvendt voldsalarm uten at Hvis kvinner er heldige, så trer lovendringen, som gjør at politiet slipper å gå gjennom domstolen for å få innvilget omvendt voldsalarm, i kraft før påsken 2024.

Besøksforbud virker ofte ikke uten omvendt voldsalarm. De siste fem årene er det 250 personer som har brutt besøksforbudet de har hatt minst ti ganger, som til sammen har blitt til 3919 anmeldelser. Kvinner lever daglig i frykt- anmeldelser og besøksforbud uten omvendt voldsalarm beskytter ikke mot menn som dreper kvinner.

Rødt mener at vi må flytte ansvaret fra kvinnen og over til voldsutøveren. Vi kan ikke fortsette å godta at kvinner blir drept, vi må ha som hovedregel at det blir brukt omvendt voldsalarm. Krisesentrene, som har en viktig rolle med å beskytte og rådgivning, må sikres langt bedre økonomiske rammer og sikker drift.

Vi må øke politiets, helsevesenets, rettsvesenet og Navs kunnskap om vold mot kvinner. I tillegg må det være nok ressurser på saker om vold i nære relasjoner, annen vold fra menn mot kvinner- og voldtekt. SARA-modellen (Spousal Assault Risk Assessment Guide) må styrkes, og bli aktivt brukt for å kunne hjelpe kvinner ut av voldelige relasjoner. Når vi vet at det kan resultere i flere drepte kvinner, må det brukes alle ressurser på å avverge dette og hindre at det ender med flere drap. Mange tiltak må til, og det må følge store penger med op. Kvinner dør under byråkrati – lovendring for omvendt voldsalarm nå! 

Krisepakke for bygg og klima

Byggenæringen er fastlands-Norge største næring i omsetning og antall arbeidsplasser, men bransjen står nå i en alvorlig krise. Økte priser og skyhøye rentekostnader har ført til et stup i antall prosjekter. Dette gjør at byggenæringen nå står i fare for å miste arbeidsplasser, og at fagkompetanse forsvinner ut av sektoren. Når bransjen taper faglært arbeidskraft, går dette også utover lærebedriftenes inntak av lærlinger og fremtidig rekruttering av faglært arbeidskraft. Dette er en trend vi må snu, og det raskt.

Prognoser fra Veidekke viser at byggemarkedet i Norge vil falle med 30 milliarder de neste to årene. Dette tilsvarer 30.000 stillinger ifølge Byggenæringens Landsforening (BNL). Rødt mener at dette er en svært uheldig og uakseptabel utvikling, og vil derfor jobbe for at kommuner, fylkeskommuner og stat skal sikre fremdrift på offentlige prosjekter for nybygg og særlig rehabilitering av bygg.

Samtidig som både byggebransjen og samfunnet for øvrig står midt i en priskrise, blir også klimakrisen stadig verre. Byggenæringen bidrar til både utslipp og avfall, og globalt står næringen for 40% av alle CO-utslipp, energiforbruk og avfall. I følge SSB har utslippene fra bygg- og anleggsvirksomhet i Norge nesten doblet seg fra 1990 og frem til 2013, og siden da har utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet holdt seg relativt stabile på 2,2-2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette utgjør ca. 4,5 % av utslippene i Norge. Om vi inkluderer alle utslipp til produksjon og transport av materialer til bruk i bygg og til anleggsarbeid, står næringen for hele 16 % av landets totale klimagassutslipp. 

Så spørsmålet er, hvordan kan vi løse både klimakrisen og krisen for byggebransjen på en og samme gang?

Ifølge en rapport fra Miljødirektoratet (mai 2023) blir det estimert at offentlige bestillere står for omtrent 70% av utslippene fra bygge- og anleggsplasser. Det trekkes derfor frem rapporten at det vil være viktig for å redusere utslippene og øke bruk av offentlige anskaffelser for å fremme klimatiltak på bygge- og anleggsplasser.

I følge bransjen selv, er Det spesielt fem tiltak som vil kunne redusere utslippene og miljøavtrykket fra byggebransjen: rive mindre, ombruke flere materialer, velge løsninger og byggevarer som gir lavere utslipp i et livsløpsperspektiv, ha 100% fossilfrie og snart helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og energieffektivisere eksisterende bygg.

Vi vet at 70% av de årlige utslippene fra byggenæringen kommer fra nybyggaktivitet, selv om tilfanget av nybygg bare er 1-2%. Det er derfor helt avgjørende at vi river mindre og rehabiliterer og gjenbruke mer, om vi skal få ned utslippene fra denne sektoren. For at dette skal realiseres, er det viktig at det legges til grunn for offentlige aktører at bygninger ikke skal rives når rehabilitering eller ombygging er mulig. Dette må også innføres som hovedregel i områdereguleringer og kommunedelplaner.

Samtidig er ett av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å hindre fortsatt kraftig nedgang i prosjekter til byggenæringen og videre massive permisjoner og oppsigelser, å stimulere til fortgang i offentlige byggeprosjekter. En storstilt, offentlig satsing på ENØK er også et godt verktøy. Det er ofte de samme arbeidskreftene som skal til for å energieffektivisere som for å bygge nytt. Så for en bygg- og anleggsbransje som står i stampe, er offentlig satsing på enøk en del av løsningen.

For å bidra til å løse både krisen byggenæringen står i, og bidra til at næringen går i en grønn retning, foreslår Rødt en krisepakke for å stimulere til flere oppdrag samtidig som vi får utslippene ned.

Rødt krever:

• At det offentlige tar ansvar for å sette i gang rehabilitering av bygg og eventuelt nybygg
• Sikre enklere dokumentasjonskrav for brukte materialer
• Det offentlige - både stat, fylkeskommuner og kommuner – må rett og slett slutte å rive når rehabilitering er mulig.
• Kommunestyrer bør også få større mulighet til å avvise riving/nybygg og kreve rehabilitering.
• Fjerne/endre dokumentavgift ved rehabilitering
• Etablere tilskudd som dekker 30–35 % av beregnet merkostnad for ambisiøse tiltakspakker for nye og eksisterende bygg.
• Innføre “grønne lån” som finansierer de siste 2/3 av investeringene, særlig for de med liten til moderat investeringsevne.
• Samordning av byggeforskrifter (TEK), energimerking (EMS) og Taksonomien slik at de bruker beregningspunktet levert energi eller tilsvarende, og at beregningene gjøres så realistiske at de kan sammenlignes med målt energibruk.
• Storstilt, offentlig satsing på ENØK

Rødt støtter Sør-Afrikas rettssak mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen

Rødt støtter Sør-Afrikas modige beslutning om å bringe Israel for Den internasjonale domstolen for brudd på folkemordkonvensjon.

De siste månedene har verden vært vitne til en brutal krigføring som Israel utfører mot palestinere i Gaza og Vestbredden. Bare i Gaza har Israel drept 23 000 mennesker, noe som utgjør rundt 1 % av Gazas befolkning. Flesteparten av de drepte er barn og kvinner. I tillegg har Israel angrepet sykehus, ambulanser, flyktningsleiere og oppholdssteder for sivile palestinere. Dette samtidig som Israel aktivt forhindrer at sivilbefolkningen får tilgang til nok mat, vann, medisiner og andre nødvendige basisvarer.

Denne brutale krigføringen må sees i sammenheng med den folkemordiske og dehumaniserende retorikken flere høytstående israelske ledere og politikere har kommet med, hvor de blant annet åpent snakker om å permanent fordrive palestinere fra sitt land. Naturen av den hensynsløse krigføringen er bygd opp på denne tankegangen. Handlingene og retorikken har fått flere FN-eksperter og menneskerettighetsorganiasasjoner til å beskrive det som utspiller seg i Palestina som et folkemord.

Norge har vært overraskende tilbakeholdent i sin kritikk mot Israel og ikke gjort nok for å stoppe et pågående folkemord. Dette står i skarp kontrast til den rettmessige fordømmelse på den brutale krigføringen Russland fører mot Ukraina, og tiltak som er iverksatt for å etterforske krigsforbrytelser i forbindelse med denne krigen.

Sør-Afrika har selv opplevd konsekvensene av kolonisering og et brutalt apartheidregime. Det foreligger nok en moralsk forpliktelse i deres øyne i å kjempe imot det de selv ble utsatt for. Det samme gjelder for mange andre land i det globale sør som støtter rettssaken mot Israel. Det er på sin plass å støtte og berømme deres besluttsomhet. Der Norge og andre vestlige land har sviktet, har Sør-Afrika og flere andre land i sør vist med konkrete handlinger at aldri mer er nå.

Alle land som har sluttet seg til folkemordkonvensjonen er forpliktet til å forhindre folkemord. Rødt mener at Norge må følge sine internasjonale forpliktelser og formelt støtte Sør-Afrikas pågående rettssak mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen.