Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 26. - 27. april 2025

Ti punkt for en bærekraftig byutvikling

Hovedprinsipp:

Vi setter fellesskapets behov og miljøhensyn over kommersielle interesser. Gjennom rettferdig, inkluderende og bærekraftig by- og arkitekturutvikling skal vi bygge byer og steder som fungerer for mennesker, ikke markedet.

1. Helhetlig og demokratisk byutvikling

Byutviklingen skal være styrt av fellesskapets behov og offentlige interesser, med bred involvering av lokalsamfunn, fagfolk og organisasjoner i planleggingsprosesser. Vi ønsker et demokratisk rammeverk som sikrer kvalitet, rettferdighet og langsiktig bærekraft i all byutvikling.

2. Bærekraftig og funksjonell arkitektur

Arkitekturen skal ivareta både estetiske og funksjonelle kvaliteter og bidra til bærekraftige og inkluderende bymiljøer. Vi vil stille strenge krav til miljøvennlige materialer og energieffektive løsninger som reduserer klimabelastningen.

3. Bevaring av kulturarv og byens særpreg

Byplanlegging skal respektere og framheve stedets historie og arkitektoniske særpreg, samtidig som det gis rom for nyskapende løsninger. Vi vil motarbeide ensrettet kommersiell utvikling som går på bekostning av byens identitet.

4. Boliger for alle

Rødt vil prioritere utbygging av boliger som er tilpasset alle inntektsgrupper, med særlig vekt på rimelige og sosiale boligmodeller. Dette skal motvirke gentrifisering og sikre at byutviklingen ikke fører til sosial ulikhet eller fortrengning av eksisterende beboere.

5. Levende og tilgjengelige bymiljøer

Byplanleggingen skal fremme nærhet til tjenester, arbeid, grøntområder og kulturtilbud for å redusere transportbehovet og skape inkluderende og levende lokalsamfunn. Vi vil prioritere gående, syklende og kollektivtransport i alle utbyggingsprosjekter.

6. Arkitektur som et fellesgode

Offentlige bygg og rom skal utformes som arkitektoniske fellesgoder som setter mennesker i sentrum. Rødt vil sikre offentlig styring og eierskap av store byutviklingsprosjekter for å hindre privatisering og kommersialisering.

7. Kvalitet i byggeprosesser

Selv om vi avviser liberalisering av plan- og bygningsloven, ønsker vi å effektivisere prosessene gjennom bedre samordning mellom offentlige etater og mer bruk av fagkompetanse. Dette inkluderer å styrke arkitekturfaglig kompetanse i kommunene og sikre klare krav til kvalitet og estetikk.

8. Innovasjon i fellesskapets tjeneste

Vi vil legge til rette for innovative løsninger som forbedrer bymiljøet og menneskers livskvalitet. Dette inkluderer satsing på grønn teknologi, sosialt inkluderende arkitektur og samarbeid mellom offentlig sektor, fagmiljøer og lokale aktører.

9. Stans i profittstyrt utbygging

Private utbyggere skal ikke styre byutviklingen etter profitt alene. Vi vil innføre strengere reguleringer og sikre at offentlige hensyn prioriteres i alle byggeprosjekter, med en tydelig forankring i bærekraft, kvalitet og sosial rettferdighet.

10. Stedsutvikling som bygger fellesskap

Utformingen av offentlige rom og nabolag skal fremme møteplasser, inkludering og sosialt samspill. Arkitekturen skal bidra til å skape byer og steder der alle kan føle tilhørighet og trygghet.

Stopp nedbygging av natur – nei til sprengstoffabrikk i Hurummarka

21. januar kom nyheten om at Hurummarka i Asker kommune kan bli lokalisering for Chemring Nobels nye sprengstoffabrikk. Chemring Nobel som eies av britiske Chemring Group, er en av verdens største produserer rakettdrivstoff og sprengstoffkjemikalier. Forsvarsdepartementet og Chemring Nobel, som allerede er etablert med en strengstoffabrikk på Sætre, ser nå på muligheten for å bygge ut et desentralisert sprengstoffanlegg i Hurummarka, midt i et populært friluftsområde med store naturverdier som naturskog, myrer og rødlista arter.

Chemring Nobel som i løpet av 2023 slapp ut 33 tonn nitrogen i Oslofjorden, fikk nylig tillatelse av Klima- og miljødepartementet til å mer enn doble utslippene av nitrogenutslipp fra 41 til 95 tonn årlig frem til 2028. Sprengstoffabrikken på Sætre medfører allerede store negative miljøkonsekvenser. Tidlig i prosessen ble det anslått at 3000 dekar vil bli berørt av utbyggingen, men etter hvert har det kommet fram at stor eksplosjonsfare vil medføre at sikkerhetssonen blir mye, mye større, og at store områder i marka vil bli utilgjengelige.

25. februar overleverte Forsvarsdepartementet, Chemring Nobel og noen innleide konsulenter den graderte mulighetsstudien til formannskapet i Asker kommune. De holdt også en presentasjon der de snakket om den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge og verden står i nå og langtidsplanen for forsvaret som legger opp til å øke produksjonskapasiteten, spesielt produksjonen av militære eksplosiver. Mulighetsstudien er gjort med Asker som utgangspunkt, og den er begrunnet med at det finnes fagkompetanse på eksisterende fabrikk, men at man likevel er avhengig av tilflytting/pendling. Det er beskrevet noen kriterier, men ingen tidsplan. Et av kriteriene er at størrelsen må være over 5000 dekar, noe som er en stor økning fra det opprinnelige anslaget.

Presentasjonen for formannskapet i Asker vektla økonomiske ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskapning framfor negative ringvirkninger for naturen. De siste fem årene har det blitt registret 44 000 naturinngrep i Norge, og 2752 arter er truet av utryddelse som følge av dette. Nedbyggingen av norsk natur truer biologisk mangfold, medfører ødeleggelse av viktige habitater, og fratar mennesker tilgang på nærnatur og friluftsområder. Å gjenbruke eksisterende grå arealer til ny industri er en mye mer bærekraftig strategi enn nedbygging av verdifulle naturområder. Det bør være det viktigste kriteriet ved avgjørelse av hvor ny industri skal plasseres.

Rødt krever:

• At det ikke bygges sprengstoffabrikk i Hurummarka
• At eksisterende grå områder gjenbrukes ved planlegging og bygging av ny industri
• Stopp i nedbygging av natur, og praktisering av føre-var-holdning til alle naturinngrep
• At de 13 andre aktuelle områdene for lokasjon som allerede er identifisert blir fullverdig utredet bla med tanke på naturverdier og utslipp til oslofjorden

Den norske stat må følge opp kulturgjenreisninga i Sápmi for hele det samiske folket

Sannhets- og forsoningskommisjonen har avdekket den systematiske uretten som fornorskningspolitikken har påført det samiske samfunnet, herunder språk og kultur.

Denne uretten er ikke bare en del av historien, den pågår fremdeles.

Vi ser i dag en ny bølge av overgrep mot samiske rettigheter, forkledd som «grønn utvikling» som egentlig betyr økonomisk vekst og naturødeleggelser.

Vindindustriens ødeleggelse av samiske reinbeiteområder, overfiske og reguleringer som fratar samer retten til tradisjonelt kystfiske, samt stordriftsprosjekter med milliardindustrien i ryggen, truer urfolks levemåte.

Dette er eksempler på moderne fornorskning med naturvandalisme og økonomisk utbytting som resultat.

Vi krever en reell reparasjonspolitikk som ikke bare gjenoppretter fortidens skader, men stopper dagens angrep på samisk kultur.

Nei til kapitalistisk kolonisering av Sápmi:

• Stans all vindkraftutbygging i samiske områder, slik Høyesterett allerede har slått fast som folkerettsstridig
• Ingen nye naturinngrep i reindrifts- og fiskeområder uten samisk samtykke
• Fjern subsidier og støtteordninger til selskaper som ødelegger samisk natur og kultur
• Stans all ny gruvedrift i sårbare områder i Sápmi

Samisk selvråderett over havområder og vidde:

Samiske fiske- og landrettigheter må respekteres. Rødt sier nei til dagens strukturering som har tatt i fra, og fortsatt fratar kyst- og fjordfiskere livsgrunnlaget.

• Samiske fiskekvoter til alle fiskere i samiske områder
• Sterkere vern om reindriften som en grunnpilar i samisk kultur
• Ingen flere nedbygginger av beiteland
• Opprett juridisk bindende vern mot utbygging og naturinngrep i samiske områder.

Økonomisk, økologisk og sosial gjereisning:

• Reell kompensasjon til samiske næringer som har lidd under fornorskningspolitikken og moderne overgrep
• Langt større statlige overføringer til Sametinget, herunder samisk næringsliv, kultur, og utdanning som et ledd i forsoning- og revitaliseringsarbeidet

Ingen forsoning uten forankring i handling:

• Staten må ikke bare erkjenne urett, men aktivt rette den opp gjennom strukturelle endringer.
• Menneskerettigheter skal respekteres.
• Det samiske folk er ikke til pynt i festtaler.
• Vi aksepterer ikke at samisk natur, kultur og livsgrunnlag ofres på kapitalens alter.

Forsoning krever nye holdninger, og mange handlinger. Ingen forsoning uten forankring i anerkjennelse, erkjennelse, og endringsvillighet! Tiden for handling er nå!

Samisk språklig og kulturell satsing

Det samiske språket er et av to offisielle språk i Norge: Samisk og norsk. «Sameloven» (lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) formål er å «legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Dette må nasjonalstaten ta inn over seg i praktisk politikk.

Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid har delvis synliggjort uretten som fornorskningspolitikken har påført enkeltmennesker og det samiske samfunnet.

I tillegg til samiske næringer har språket og kulturen fått alvorlige sår som må tas på alvor før vi kan snakke om forsoning.

Med erkjennelsen av denne historiske uretten følger et ansvar, ikke minst med tunge konkrete reparasjonstiltak.

• Det må sikres solid finansiering og god infrastruktur for eksisterende og nye samiske språksentre, skoler, og utdanningsinstitusjoner.
• Bruk av samiske språk i offentlig virksomhet må lovfestes i Sápmi.
• Samisk selvbestemmelse gjennom Sametinget må anerkjennes.
• Det må sikres reelle konsultasjoner, og medbestemmelse i saker som angår samiske interesser, også i fiskeriene.
• Staten må etablere støtteordninger til Sametinget, for samfunn og enkeltpersoner, som er rammet av fornorskningspolitikken.
• Samiske kunst- og kulturtiltak må styrkes.
• Samisk historie og kultur i det nasjonale læreplanverket må inkluderes på alle nivåer.
• Det samiske språket må nivådifferensieres ut i fra hvor sterk fornorskningen har vært i de ulike samiske områdene, og på sikt bli obligatorisk i hele Sápmi.

Forsoning forutsetter handling. Vi forventer at staten tar et langt større økonomisk ansvar enn det som gjøres i dag.

Rødt står sammen med det samiske folket i kampen for rettferdighet, anerkjennelse, og likeverd.

Ta vare på dei norske vassdraga

Vassdragsvernet er trua. Denne våren fatta Stortinget vedtak om å opne for å bygge ut i verna vassdrag ut ifrå ei generell formulering om samfunnsnytte.

Dette er dårleg nytt for naturen. Dei norske vassdraga er både sjeldne og verdifulle. To tredjedelar av alle elver er allereie lagd i røyr. Sju av dei ti høgaste fossane er òg lagd i røyr. Det har vore ein lang og seig kamp for miljørørsla å sikre vernet, men òg ein historisk siger.

Arbeiderpartiets folkekjære statsministar Einar Gerhardsen sa det fint i si tid: «Så lenge kampen står om det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mange argumenter og så mye politisk press at utbyggingssynet seirer. For å unngå en utvikling der Norges enestående natur spises opp bit for bit var det nødvendig å få en samlet plan [for vern].»

Òg Jens Stoltenberg skrinla i omstridte vasskraftutbyggingar då han var statsministar, og uttalte at «vi er nå kommet dit at tiden for nye store kraftutbygginger i Norge er over».

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) trur ikkje det er noko stort potensial for kraftutbyggingar i verna vassdrag. Mykje tydar på at trugsmålet mot vernet særleg kjem frå ideen om at vi må ha «meir av alt – raskare», og eit sterkt politisk press for å bygge ut og bygge ned. Dette har vi allereie erfart med vindkraftutbyggarar, men no ser vi at det nok ein gong skjer med vassdraga våre. Abreidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet går no i bresjen for å fjerne vassdragsvernet.

Dei siste fem åra har kraftutbygging stått for nedbygging av 55-60 prosent av inngrepsfri natur i følge Miljødirektoratet. Å gå laus på dei verna vassdraga vil forsterke naturkrisa og øydelegge unik, norsk natur.

Det skal ikkje vere nokon tvil om kor Raudt står i denne saka: Raudt vil – både før, under og etter valet – kjempe for å ta vare på dei norske vassdraga.

Sosialisme eller barbari

Rødt ser med dyp bekymring på den systematiske offensiven mot kvinners rettigheter, arbeideres frihet, fagbevegelsens eksistens og folkelige bevegelser i USA og globalt. Trump-administrasjonens opphevelse av Roe vs. Wade, kriminaliseringen av helsehjelp til kvinner, og de brutale angrepene på transpersoners og LHBTIQ-personers rettigheter, er ikke enkelthendelser – de er del av en langvarig, planlagt autoritær offensiv. Opphevelsen av Roe vs. Wade, som ytre høyre har arbeidet for i over 40 år, var en avgjørende seier for dem. Uten å først ta retten til abort fra kvinner, kunne de ikke ha angrepet tiltak for mangfold og inkludering (DEI) eller mobilisert fullt mot LHBTIQ-rettigheter. Når kvinner, arbeidere, fagorganiserte og folkelige bevegelser fratas grunnleggende rettigheter, svekkes hele arbeiderklassens og demokratiets muligheter for frihet. Rødt forventer at norske bedrifter og offentlige institusjoner nekter å akseptere krav fra amerikanske leverandører som motvirker mangfold, likeverd, inkludering og klima/miljøtiltak.

Allerede ser vi konsekvensene: Kvinner dør av farlige aborter i USA, transungdom nektes livsnødvendig helsehjelp, arbeidere mister organiseringsfriheten sin, og fagforeninger angripes direkte. Dette skjer ikke på grunn av mangel på ressurser eller kunnskap, men fordi reaksjonære krefter vil kontrollere livene våre. Høyresidens fremmarsj er bygget på å knuse de bevegelsene som historisk har kjempet frem frihet: kvinnebevegelsen, arbeiderbevegelsen, Black Lives Matter-bevegelsen, borgerrettsbevegelsen og den skeive frigjøringsbevegelsen.

Historien lærer oss at fascismen starter med å angripe kvinner, skeive, arbeidere og fagbevegelsen. Nå ser vi dehumaniserende paroler og konspirasjonsteorier få fotfeste over hele verden. I USA arresteres studenter som protesterer mot Israels folkemord på palestinerne. I Europa ser vi lignende angrep på ytringsfriheten. Kapitalens og milliardærenes interesser forsvares med økende brutalitet, mens demokratiet undergraves.

Trump og hans støttespillere innen tech-eliten, finanskapitalen og oljeindustrien bygger en hyperkapitalistisk orden uten demokratisk kontroll. Deres revolusjonære nyliberalisme – en brutal demontering av velferdsstater, fagorganisering, offentlige institusjoner og menneskerettigheter – leder uunngåelig mot fascisme.

Vi lever i en tid hvor Rosa Luxemburgs advarsel er mer aktuell enn noensinne: Det står mellom sosialisme eller barbari.

Vi må derfor bygge en samlet front mot barbariet. Kvinners, transpersoners og arbeideres kamp for selvbestemmelse, organisering og frihet er ikke sidekamper – de er frontlinjen. Kampen for LHBTIQ-rettigheter, antirasisme, Black Lives Matter, og minoriteters frihet må løftes side om side med arbeiderklassens kamp for makt, rettferdighet og solidaritet.

Fagbevegelsen spiller en avgjørende rolle i denne kampen. Den kollektive kraften i fagorganisering er en av de sterkeste motkreftene mot ytre høyre. Arbeiderklassens enhet – på tvers av kjønn, legning, hudfarge og nasjonalitet – er det oligarkene frykter mest.

Vi lar oss inspirere av folkelige bevegelser verden over: av studentene som krever rettferdighet for Palestina, av «Fight the Oligarchy»-kampanjen, av Black Lives Matter, av fagforeninger som organiserer arbeidere i møte med økende ulikhet og autoritær politikk.

Kampen må bygge på fellesskap, solidaritet og økonomisk rettferdighet – ikke fragmenteres i isolerte identiteter. Våre krav må være universelle: for frihet, likeverd, sosial rettferdighet og demokrati.

Kampen mot ytre høyre vinnes gjennom samling, ikke splittelse. Vi skal stå sammen – som kvinner, arbeidere, skeive, fagorganiserte, antirasister og sosialister. Jo flere vi er sammen, jo sterkere blir vi. Og jo reddere blir de som lever av vår splittelse.

Norge må bidra til en fredelig og demokratisk gjenoppbygging av Syria

Sjøl om sammenbruddet for det diktatoriske Assadregimet i Syria var en følge av både storpolitiske og regionale maktkamper som spilte på det postkoloniale landets mange motsetninger i et mangslungent etnisk og religiøst samfunn, var det et framskritt som åpnet veien for et fredelig og demokratisk nytt Syria.

Når det nye styret til HTS i Damaskus raskt fyrte opp de religiøse motsetningene igjen, ved å ta hevn mot alawittene som hadde nytt godt av at Assad-styret hadde favorisert dem, var det bra at menneskerettighetsorganisasjoner og også styresmakter i flere land, også i Norge, tok avstand fra dette. Det er også positive signaler nå fra flere hold om å avslutte det destruktive sanksjonsregimet som vestlige land sto i spissen for å innføre mot Syria. Rødt vil jobbe for at Norge bidrar til snarlig å få en slutt på disse sanksjonene og for å styrke den humanitære og økonomiske bistanden som trengs for å gjenoppbygge landet etter den langvarige krigen vi har vært delaktige i.

En vesentlig forutsetning for en fredelig og demokratisk gjenoppbygging av landet ble lagt gjennom den 8 punkts avtalen som lederen for HTS, Ahmed al-Sharaa og Mazloum Abdi, som kommandant for SDF, sjølforsvarsstyrkene til den Demokratiske sjølstyrte autonome regionen i Nordøst Syria (DAANES), undertegnet 10.mars. Denne avtalen var bygd på en garanti om at alle syriske borgere, uavhengig av religiøs eller etnisk bakgrunn, skulle være representert og få delta i den politiske prosessen og delta i alle statsinstitusjoner i det nye Syria. Det ble også fra HTS sin side sagt at massakrene mot alawittene skulle straffeforfølges, og at dette også gjaldt skyldige fra regjeringens side.

Like etterpå proklamerte al-Sharaa et utkast til ny grunnlov for Syria som en tidligere konferanse som ble holdt i Damaskus, som DAANES og flere syriske organisasjoner i Syria ikke var innkalt til, og som sto i motstrid til 8-punktsavtalen som ble inngått. Samtidig ble det også kjent at overgrepene mot alawittene fortsatte.

Også flere andre grupper i Syria, og nabolandene, har protestert mot den selvtekten som HTS-regjeringen nå demonstrerte. Tyrkia og Israel fortsetter også sine militære angrep mot mål inne i Syria, som rammer de som de motarbeider. For Israels del gjelder det særlig druserne i det sørlige Syria, rundt Golan-Damaskus-regionen.

DAANES har bedt om at Norge oppretter offisielle kontakter med dem for å støtte opp om den fredsprosessen de nå er en viktig del av i hele regionen. Rødt vil følge opp dette, som også innebærer krav til Tyrkia og Israel om å stanse sine militære intervensjoner, og for at Norge skal yte humanitær og annen bistand de trenger.