Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 2. - 3. november 2024

5 milliardar meir til kommunane ikkje nok! Kommuneopprøret må halde fram!

Landsstyret i Raudt meiner at regjeringa sitt framlegg om 5 milliardar meir til kommunane (derav 700 mill. til fylkeskommunane) i nysalderinga for 2024 og vidareført i statsbudsjettet for 2025 langtifrå er nok for å dekkje kostnadsveksten og sviktande skatteinntekter. Kommunar og fylkeskommunar treng minst 10 millardar meir i statlege overføringar for å hindre store kutt i kommunale velferdsoppgåver og viktig infrastruktur (t.d. kollektivtrafikken og fylkesvegane).

Kommunesektoren sin interesseorganisasjon KS seier i innspelet sitt til finanskomiteen at dei reknar med at driftsrekneskapane til kommunane og fylkeskommunane for 2024 vil vise at utgiftene er om lag 15 milliardar kroner høgare enn inntektene («meirforbruk»). Dette er eit ekstremt høgt tal, og viser at kommuneøkonomien er i ein særs kritisk situasjon.

Når vi no ser at kommune etter kommune og fylkeskommunane planlegg store kutt i viktige budsjettpostar for 2025, er det difor ikkje snakk om lokale eller individuelle problem, men om ei svikt i dei økonomiske rammene for heile sektoren i 2024. Denne svikten blir i stor grad vidareført inn i budsjettåret 2025. Å «løyse» dette gjennom at den enkelte kommune og fylkeskommune kuttar i tilbodet sitt, er difor feil veg å gå.

Kommunalministeren har varsla at det vil bli foreslått auka inntektsrammer for 2024 ved nysaldering av statsbudsjettet for 2024. Den foreslåtte auka av løyvingane for 2024 må vere tilstrekkeleg til å stoppe dei særs skadelege kutta som no er foreslått rundt i kommunane.

Inntektsrammene for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2025 må auke kraftig før statsbudsjettet for 2025 blir endeleg vedtatt i Stortinget i desember. No trengst det eit omfattande kommuneopprør. Det må setjast stor kraft bak kravet om at det er rammene som må auke, og dermed hindre dramatiske kutt i tilbodet til innbyggjarane.

Raudt er sterkt uroa for den stadig aukande vikarbyråbruken og det høge sjukefråværet innan kommunesektoren. Dette skuldast både svekka kommuneøkonomi, for låg grunnbemanning og store rekrutteringsutfordringar, ikkje minst i distrikta. Då er det feil medisin å leggje ned skular og barnehagar. I staden meiner Raudt at det er behov for ein nasjonal motoffensiv for å kunne erstatte spinndyre vikarbyrå med fleire eigne fast tilsette og sterkare nasjonale verkemedel for at fleire flyttar frå pressområda og storbyane til distriktskommunar der verdiskapinga er stor og det er stor mangel på arbeidskraft.

Mange kommunar opplever at klimaendringane og ekstremvær gir store ekstraordinære utfordringar med styrtregn, flaum og ras, havstiging og øydeleggjing av infrastruktur ( m.a. vegar, avlaup og offentlege bygg) Dette må etter Raudt sitt syn staten fullt ut kompensere gjennom romslegare støtteordningar etter søknad. Dagens erstatningsordningar må aukast kraftig f.o.m statsbudsjettet 2025. Dette må og inkludere økonomisk støtte til førebyggjande tiltak. Det må ikkje vere kommunane og fylkeskommunane som sit att med desse rekningane. Utan at staten tar hovudansvaret, vil det vere økonomisk umogleg for kommunane å etterleva Plan- og bygningslova frå 1. januar 2024 på dette området.

Raudt er og sterkt bekymra for underfinansieringa av fylkeskommunane. Ikkje minst gjeld dette det store etterslepet på fylkesvegane og manglande tilskot til kollektivtrafikken. Om ikkje dette blir retta opp i statsbudsjettet vil resultatet kunne bli nedlagde ferje- og bussruter og høgare kollektivtakstar. Dette vil både vere usosialt og miljømessig og distriktspolitisk uakseptabelt. Dette vil ytterlegare forsterke sentraliseringspolitikken i landet.

Raudt sitt landsstyre oppmodar til eit kommuneopprør, som må reisast no i 2024, og som må drivast vidare heilt til kommune-Noreg for forsvarlege økonomiske rammer.

Raudt sitt landsstyre vil og retta søkjelyset mot at kommunane og fylkeskommunane for 2023 vart pålagde å inntektsføre fiktive inntekter på meir enn 23 milliardar kroner til delvis «dekning» av betalte pensjonspremiar – under namnet «premieavvik». Dette er ei kolossal skjønmaling av driftsrekneskapane i kommunesektoren (tilsvarande om lag 3,3 prosent av inntektene i 2023) som altså er inntektsført, men som ikkje fantast. I dei årlege kommuneproposisjonane lovar Kommunal- og distriktsdepartementet (KKD) å dekkja desse premieavvika. Den lova – men så langt fråverande – dekninga har auka i eit valdsamt tempo dei siste åra, slik at kommunane og fylkeskommunane pr. 31.12.2023 har oppført inntektsførte fordringar på 65 milliardar kroner på slike ikkje-mottatte, politisk lova inntekter. Noko av beløpet er 14-15 år gamalt. Når staten skal innfri sine løfte og betale, må staten utgiftsføre 65 milliardar på statsbudsjettet i overføringar til kommunane, utan at dei kan inntektsføre 5 øre, sidan dei alt har inntektsført dei. At staten på denne måten innvilgar seg sjølv ein kolossal, rentefri kreditt på 65 milliardar kroner er totalt uakseptabelt. Berre det årlege rentetapet for kommunane og fylkeskommunane er på 2-3 milliardar kroner. Raudt krev at staten sjølvsagt må dekka dette.

Med den kritiske økonomiske situasjonen i kommunesektoren, krev Raudt sitt landsstyre at det blir rydda opp i dette umiddelbart.

Stopp Israels angrep på Palestina og Libanon!

Israels pågående angrep på Libanon er en grov krenkelse av landets suverenitet og territorielle integritet. Som et selvstendig land har Libanon rett til å beskytte sine grenser og sitt folk mot utenlandsk aggresjon. Den norske regjeringen må klart fordømme disse angrepene og kreve at det internasjonale samfunnet reagerer. Passiviteten fra verdenssamfunnet gir Israel frie tøyler til å fortsette sine krigshandlinger, og det er på høy tid at Norge, sammen med andre nasjoner, står opp for Libanons rett til selvbestemmelse og sikkerhet.

Israel har lenge fungert som en apartheidstat, og deres systematiske fordrivelse, bombing og blokade av sivile områder i Gaza, Vestbredden og nå Libanon utgjør krigsforbrytelser. Dette er ikke isolerte hendelser, men en bevisst strategi for å knuse ethvert håp om palestinsk frigjøring og utvide sin koloniale kontroll over regionen. Angrepene mot Gaza har nådd et nivå av brutalitet som verden ikke lenger kan ignorere. Dette er et pågående folkemord, der barn, kvinner og menn massakreres systematisk av Israels militære maskineri.

Med støtte fra USA, NATO og andre vestlige makter som nekter å stille Israel til ansvar, destabiliserer Israels aggresjon hele regionen. Deres handlinger driver palestinerne til randen av utryddelse og skaper en eksplosiv situasjon som truer med å trekke flere land inn i en katastrofal regional konflikt. Det internasjonale samfunnet må derfor umiddelbart iverksette tiltak.

I henhold til Folkemordskonvensjonen artikkel III er både de som begår folkemord og de som medvirker strafferettslig ansvarlige. Dersom stater eller det internasjonale samfunn velger å ikke gripe inn mot folkemord, kan de betraktes som medskyldige. Manglende reaksjon kan også ses som et brudd på plikten til å forebygge folkemord, fastsatt i artikkel I av konvensjonen.

Rødt krever derfor umiddelbar internasjonal inngripen gjennom FN for å stanse Israels folkemord. Som signaturstat til Folkemordkonvensjonen har Norge et ansvar for å handle når slike forbrytelser begås. FN må fordømme Israels handlinger som etnisk rensing og folkemord, og Sikkerhetsrådet må initiere internasjonale sanksjoner og umiddelbar intervensjon. Basert på prinsippet om «Responsibility to Protect» (R2P) bør FN autorisere nødvendige tiltak for å beskytte palestinske og libanesiske sivile mot ytterligere brutalitet. Vi kan ikke stå og se på mens en apartheidstat utrydder hele folkegrupper uten å bli holdt ansvarlig.

Den norske regjeringen må være en ledende stemme i kampen for å stille Israel til ansvar for sine forbrytelser. Det er på tide med handling, ikke bare tomme ord.

Rødt krever at:

• Norge må fordømme Israels angrep på Libanon som en uakseptabel krenkelse av landets suverenitet og territorielle integritet.
• Norge umiddelbart arbeider for at FN autoriserer en internasjonal intervensjon under FN-mandat for å beskytte sivile i Palestina og Libanon.
• Norge umiddelbart avbryter alle diplomatiske forbindelser med Israel, inkludert å utvise den israelske ambassadøren.
• Norge slutter opp om den internasjonale boikotten av Israel lik boikottkampanjen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Det betyr blant annet økonomiske straffetiltak og et totalforbud mot norsk handel med israelske varer.
• Olje- og pensjonsfondet umiddelbart trekker tilbake alle investeringer fra selskaper som støtter Israels okkupasjon.
• Norge arbeider for at israelske politiske og militære ledere stilles for Den internasjonale straffedomstolen for folkemord og krigsforbrytelser.
• All økonomisk, militær eller politisk støtte til Israel fra norsk side opphører, og Norge aktivt arbeider for at EU og NATO stanser all støtte til Israel.
• Norske myndigheter innfører krav om sluttbrukererklæring for å hindre at norske våpen eller våpendeler havner i Israel via USA eller andre allierte land.

Strengere regulering av utbygging av skogsbilveier!

Rødt ønsker et aktivt og bærekraftig skogbruk. Dette må skje samtidig som man tar naturens tålegrenser på alvor. Samtidig som verden står i en klimakrise, står vi også i en naturkrise. FNs Naturpanel viser at nedbyggingen av arealer er den største trusselen mot naturmangfold. Stadig mer av naturen bygges ned bit for bit, og det mangler en helhetlig oversikt over hvilke natur som går tapt. Rødt er for et strengt føre-var-prinsipp til alle naturinngrep, slik at vi ivaretar den gjenværende naturen vi har.

Rødt mener at det må settes krav til uavhengig kartlegging av naturmangfold ved større utbyggingsprosjekter og arealbruksendringer. Dessverre sikrer ikke lover og forskrifter som skal regulerer utbygging av ulike formål, et godt nok vern for naturen. Et slikt eksempel er utbygging av skogsbilveier, som beslaglegger store deler av naturen vår. Lovgivningen er rett og slett ikke tilpasset dagens størrelse på skogdriften, og må derfor endres.

Skogsbilveier er veier som bygges for å åpne skogsområder for uttransportering av tømmer. Veiene må gjerne tåle lastebiler på 60 tonn. Hver fjerde vei i Norge er en skogsbilvei. Det ble plantet mye skog rundt omkring i landet på 60-tallet. Det betyr at det nå står hogstmoden skog klar og behovet for nye skogsbilveier er ifølge næringen derfor stor. Som eksempel mener Statsforvalterne at det trengs 3500 km. ny skogsbilvei i Agder, og 1000 km. i Vestland. Det er også store opprustningsbehov for å tilpasse eksisterende skogsbliveier til dagens drift i alle fylker.

Om det skal bygges et nytt boligfelt eller en ny motorvei, gjelder strenge reguleringer for hvordan man skal gå frem under planlegging og for å få tillatelse til å bygge. De samme reglene gjelder ikke for skogsbilveier. Det er kommunene selv som gir tillatelse til å bygge skogsbilveier, og tillatelse gis etter landbruksveiforskriften.

Siden søknader om å få bygge skogsbilvei behandles etter landbruksveiforskriften, har det den siste tiden blitt diskutert om skogsbilveier da er unntatt krav om reguleringsplan for å få tillatelse. I Plan- og bygningsloven (pbl) § 12.1 Reguleringsplan står det følgende: «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.»

Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte forespørsel til departementet januar 2023, der de etterspurte en tolkningsuttalelse om det foreligger såkalt reguleringsplikt for landbruksveier. 19.12.23 publiserte departementet sin tolkningsuttalelse, der de konkluderte med at skogsbilvei ikke er unntatt reguleringsplikt, så fremt man anser tiltaket som «større bygge- og anleggstiltak». Det blir altså opp til den enkelte kommune å avgjøre om tiltaket med å bygge ut en skogsbilvei er av et slikt omfang at plan- og bygningslovens krav om reguleringsplan slår inn.

Ett av problemene med at tillatelse til å bygge skogsbilveier gis gjennom landsbruksforskriften, er at man ikke trenger å gjennomføre en konsekvensutredning i forkant, slik man må med andre type veier. Det vil si at du ikke må utrede om natur kan bli ødelagt når du bygger skogsbilveier (selv om du må sjekke om noen andre har gjort noen registreringer i området tidligere). Veier lengre enn 5 km skal vurderes konsekvensutredes, men det skjer sjelden.

Det er helt tydelig at lovgivningen for å søke om og få tillatelse til å bygge skogsbilveier ikke er tilpasset dagens størrelse på skogsdrift. Manglende krav om konsekvensutredning gjør at ingen tvinges til å vise frem hvilke natur og naturverdier som kan gå tapt. Slik bidrar ofte nye skogsbilveier svært negativt i den bit-for-bit-nedbyggingen naturen dessverre har vært utsatt for over altfor lang tid.

Rødt krever derfor at:

• Det alltid skal fremlegges en uavhengig konsekvensutredning når det søkes om å bygge skogsbilvei.
• Skogsbilveier skal alltid anses som et «større bygge- og anleggstiltak», og dermed utløse reguleringsplikt ut fra plan- og bygningsloven.

Sirkulærøkonomi og fagutdanning

Dagens økonomi er i all hovedsak lineær. Det er en rekke miljøproblemer knyttet til den lineære økonomien: stort press på arealer, den bruker av ikke-fornybare ressurser som gir store klimagassutslipp, og avfallsproblematikk. Dagens håndtering av avfall gir også store klimagassutslipp, og verdifulle ressurser går tapt fordi vi ikke får full utnyttelse av råvarene. EU anslår at omtrent halvparten av verdens utslipp kommer fra uttak og prosessering av råvarer. Det er med andre ord et enormt potensial for klimakutt ved å gjøre økonomien mer sirkulær. Samtidig vet vi at den lineære økonomien styres av kapitalismens veksttvang, selv om evig vekst på en klode med begrensede ressurser ikke er mulig.

Rødt mener det er på overtid å ta et oppgjør med kapitalismens veksttvang, og sikre en mer sirkulær økonomi. Da trenger vi at alle deler av samfunnet spiller på lag, vi må sikre sirkulære verdikjeder og vi må ha nok fagfolk på jobb til å sikre at mest mulig av de allerede utvunnede råvarene blir gjenbrukt, ombrukt, reparert og resirkulert. Dette må skje innenfor alle deler av samfunnet, men her skal vi fokusere på noen konkrete områder:

Tekstiler

I dag er det ofte billigere å kjøpe nye sko og klær, enn å reparere dem man allerede har. Tekstilbransjen har et enormt miljøavtrykk, og spesielt mengden avfall bransjen genererer, har store konsekvenser. Å løse tekstilbransjens avfallsproblem må gjøres på flere måter, men det enkleste og viktigste å starte med er å sikre at folk flest har mulighet til å velge å reparere plaggene og skoene man allerede har. Prisen på reparasjon må dermed reduseres, f.eks. gjennom å fjerne mva på reparasjonsarbeid. Samtidig er det viktig at vi utdanner nok mennesker til å jobbe innenfor yrkene som kan reparere sko og klær.

Bygg

Omtrent 80% av treavfall forbrennes, mens bare 10% materialgjenvinnes. Noe av forbrenningen brukes til fjernvarmeanlegg. Likevel er det et stort potensial i å gjenvinne mer av materialene fra tre. Byggsektoren er Norges største enkeltkilde til avfall, og dersom byggebransjen blir mer sirkulær er det anslått at man kan kutte 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Noe av dette kan kuttes ved at trevarer lages for at de lettere skal kunne gjenvinnes. Et annet viktig grep som kan tas innen byggenæringen er å minimere avfallsmengden ved å bygge med høy kvalitet og investere i rehabilitering av eksisterende bygg.

Elektriske produkter

Verden trenger mineraler og metaller i møte med det grønne skiftet. Bl.a. trengs såkalte sjeldne jordartsmetaller til bruk i mobiltelefoner og annen elektronikk. I dag blir faktisk så lite som 1% av de sjeldne jordmetallene resirkulert globalt. Bare rundt omkring i norske hjem ligger det rundt 10 millioner utrangerte mobiltelefoner.. Dette er en uutnyttet ressurs vi må begynne å ta i bruk. Å gjøre det lettere og billigere å reparere og resirkulere småelektronikk er et godt sted å starte.

Styrk fagutdanningen

For å kunne bidra til at verden går i en mer sirkulær retning, må vi styrke fagutdanningene innenfor alle felt som potensielt kan jobbe med gjenbruk, ombruk, reparasjon og resirkulering.

Fagutdanning koster tilsynelatende mer enn utdanning i teoretiske fag. Det er færre elever i hver klasse og det kreves egnede arbeidslokaler, utstyr og lærere med spisskompetanse. På den annen side er skoletiden kortere siden fagutdannelse innebærer læretid og produktivt arbeid, men dette er ikke synlig for fylkesbudsjettene. Utdanninga innen mange fag, spesielt i distriktene, er under konstant press og trues med nedleggelse hver gang fylkesbudsjettene skal behandles. Dette gjelder også landslinjer som for eksempel den nasjonale smedlinjen i Odda. De gjentatte truslene om nedleggelse av linjer og klasser innen yrkesfag medfører stor slitasje på lærernes fagmiljø og lokalsamfunn, og ikke minst skaper det usikkerhet for de unge. Det må bli mer langsiktighet og statlige garantier for drift av landslinjene og yrkesfaglige linjer.

Derfor vil Rødt:

• Sikre mulighetene på nasjonalt nivå for fagutdannelse i tradisjonelle håndverksfag som for eksempel smiing, skomaker, skredder etc.
• Styrke fagutdanningen for rehabilitering av bygg; gjøre demolering, sanering og rehabilitering til et eget fag innen byggfagene
• Styrke fagutdanning innenfor sko og tekstil, med fokus på reparasjon
• Øke fokus på gjenbruk og resirkulering innen alle yrkesfag, for eksempel resirkulering av småelektronikk og «urban gruvedrift» innen elektrofag.

Bevar MS-senteret i Hakadal

Mange personer med kronisk sykdom får i veldig god hjelp fra rehabiliteringssentre som befinner seg utenfor sykehus og kommunehelsetjeneste.

Tverrfaglige spesialiserte rehabiliteringssentre, som MS-senteret i Hakadal (MSSH), tilbyr tjenester til alle, uansett hvilken helseregion du hører til. Dette kan det nå bli slutt på.

Helseforetakene vil kutte kostnader på rehabilitering

I løpet av 2023 utarbeidet de fire helseforetakene nye fagplaner for hele rehabiliteringsfeltet, og rehabiliteringssentre over hele landet står i fare for å bli nedlagt. Dette er et svært arbeid som omfatter alle sykdomsområder. Ut ifra fagplanene er det laget behovsvurderinger som grunnlag for nye anbud, med kostnadskutt som sterk motivasjon. Alle rehabiliteringsinstitusjoner har fått sagt opp sine avtaler med tre helseforetak med sikte på fornyede avtaler fra 2026; Helse Vest, Midt og Nord har allerede inngått avtaler med institusjoner som ligger i egen region, også innenfor nevrologi/MS-rehabilitering

Allerede i dag merker personer med MS at det har blitt vanskeligere å komme på rehabilitering. Helseforetakene har etablert RVE (regional vurderingsenhet) som skal godkjenne henvisninger fra fastleger og privatpraktiserende nevrologer, og MS-forbundet får nå tilbakemeldinger om at RVE gir avslag på flere og flere søknader.

MSSH er landets eneste rehabiliteringstilbud som er spesialisert på, og som kun gir tilbud til personer med, MS.

MSSH ble opprettet 1976 og har fra opprettelse vært eid av MS-forbundet, og er det fortsatt.

MSSH har omentrent 500 pasienter i året, og det avholdes pårørendekurs på senteret på alle opphold. I tillegg har senteret et bredt tilbud til pårørende i alle aldre (0-100) om å komme til samtale, digital samtale, få informasjonsskriv, bøker etc.

I tillegg til dette har MSSH en sentral stilling i MS-rehabiliteringsfeltet i Norge, gratis hospiteringsdager for fagpersoner fra hele landet, har studenter/turnusperiode, leder nasjonale og internasjonale nettverk for fagpersoner som jobber med rehabilitering, skriver artikler, bidrar i forskning etc.

Alle fire helseregioner sa opp avtalene med MSSH i løpet av desember 2023. Det er to års oppsigelsestid, og derfor har MSSH fra 1.1.2026 pr nå ingen avtaler som gjør at de kan tilby MS-rehabilitering. Og som en person sa så godt: «En ting er hjelpen jeg og mine får når jeg er på opphold. Det som er like viktig er at jeg vet at MS-Senteret finnes, noe som styrker meg og gjør at jeg kan klare å opprettholde et håp om livet skal bli ok. Det er min livsviktige støttetanke hver dag».

Det er stor, reell bekymring for at tilbud som MS-senteret i Hakadal ikke blir landsdekkende fra 1.1.26. Vi mener dette er i strid med sørge-for-ansvaret helseregionene har for sine innbyggere, og vil bidra til å øke forskjellene mellom folk. Og hvis MSSH ikke lenger er landsdekkende, vil øvrige helsepersonell miste muligheten til å få kompetanseheving ved senteret. Det gjelder både hospiteringsdager og liknende, men også kompetansedelingen som skjer i samarbeid med hver enkelt pasient/pårørende i løpet av oppholdet.

Helse- og omsorgsdepartementets plan for rehabilitering ble omtalt i den nye nasjonale helse- og samhandlingsplanen som ble utgitt 1. mars i år. Den var overordnet, generell og en skuffelse, noe som bekreftes med Riksrevisjonens knusende kritikk som ble presentert to uker tidligere, 15. februar. Helsedepartementet sendte i juli i år ut oppdragsdokument 2024/tilleggsdokument; Oppdragsdokument 2024 - Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023-2024).

Vi merket oss særlig de to siste kulepunktene på s. 5:

Det har ikke kommet noe informasjon fra noen helseregion om hvordan dette skal ivaretas av helseregionene.

Vi kan vel anta at avkomersialiseringsutvalget sitt arbeid ligger til grunn her.

Det man eter av gryta, får en ikke på fatet

Både pasienter, ansatte og politikere har i årevis pekt på at det var feil å gå over fra statseide sykehus til foretaksmodellen.

I 2002 ble sykehusene gjort til foretak og skulle ledes som industribedrifter. Man ville effektivisere driften og skape overskudd som grunnlag for investeringer. Økonomer og næringslivsfolk ble ledere, mens politikernes ansvar ble meget begrenset. Modellen skapte en konflikt som minner sterkt om den klassiske konflikten mellom kapital og arbeid i industrisamfunnet. Gang på gang er de ansatte blitt overkjørt av de industritenkende eierflertallene. Forringelsen av helsetilbud er et faktum, og arbeidsforholdene er blitt stadig tøffere.

I dag skjer mer enn 15 prosent av all helsetjeneste i Norge i privat regi, fordi mange opplever at den offentlige ikke leverer. Hvis ikke kursen endres, går vår offentlige helsetjeneste mot kollaps. Erfaringen tilsier at helseforetaksmodellen må skrotes. Det helsefaglige resultatet må ha første prioritet, ikke det økonomiske driftsresultatet.

Helseforetaksmodellen skulle føre til besparelse i kapital. Norge hadde for store utgifter til helsetjenester og HFM var medisinen.

Denne medisinen skulle imidlertid vise seg å ha alvorlige bivirkninger: Intet mindre enn enorme utgifter til konsulenter og direktører (med påhengene team bestående av assisterende fungerende(?!) direktører, underdirektører, mellomledere, HRM-eksperiment med påfølgende flukt fra helse- og omsorgsyrker), manglende eller feil i kommunikasjon mellom de fire helseforetakene, og en forringet pasientsikkerhet.

Det er på tide å dra i nødbremsen. Utbyttet innen helse bør og skal være nettopp det - helse. Argumentet med at det er for dyrt å drifte helsetjenester med en like god kvalitet på tjenestene som det noen av oss har råd til å kjøpe seg i det private, står seg rett og slett ikke. De aller færreste vil bruke penger på nødvendige tjenester man skulle fått i regi av det offentlige. Hvordan er det for private sykehus å tilby disse tjenestene både raskere og med bedre kvalitet enn hva helseforetakene nå klarer.

Uriktige tallgrunnlag over hele fjøla

Vi kan bli matt av å lese om stadig nye kuttforslag innen rehabiliteringstilbudene. Man legger til grunn at det er røde tall i helseforetakene, og tallene legges frem uten tall på den fordyrende effekten kutt i rehabiliteringstilbudene vil påføre samfunnet.

Vi vet at rehabilitering er avgjørende for å kunne stå lengst mulig i arbeid – og dermed bidra til produktivitet og med skatt, for å være selvhjulpen lengre – uten behov for bistand fra kommunale helsetjenester, for bedre helse og for å minimere behovet for innleggelse og øvrig ressursbruk i spesialisthelsetjenestene, for å motvirke utenforskap og psykisk uhelse, og for å øke kunnskapen om egen sykdom og helse, bare for å nevne noe.

Rødt mener at:

• Brukere skal ha medbestemmelse i valg av institusjon, også på tvers av helseregioner
• Innsparinger i helseforetakene ikke må gå på bekostning av brukere, kommuner og HELFO
• Det er sterkt kritikkverdig at fagmiljøene og brukerorganisasjonene er så marginalt involvert i anbudsprosessene i samtlige helseforetak. Denne faglige innretningen bryter med god faglig praksis.
• MS-senteret i Hakadal må bestå!

Ja til en bærekraftig reindriftsnæring

Reindrifta er en svært viktig kulturbærer og næring i Sápmi.

Rødt vil at reindriftsnæringa, og med det en viktig del av den samiske kulturen, skal få gode utviklingsmuligheter, herunder gode rammebetingelser uten trusler fra storkapitalen og majoritetssamfunnet om store inngrep i naturen.

Da må blant annet en ny start med en ny reindriftslov være utsatt for et godt og grundig forarbeid, med sterkt fokus på dagens økologiske og politiske situasjon.

Reindriftas arealsituasjon er i dag under et voldsomt press. Denne situasjonen burde ha, og må i fortsettelsen, ligge til grunn for denne revisjonen.

Når den «helhetlige» revisjonen av reindriftloven uteble i det som er sendt ut på høring, er ikke starten bra.

Det er også svært viktig at staten, NRL, og Sametinget finner enighet om den nye reindriftsloven, da dette er en svært viktig samisk næring og kulturbærer.

Det var ingen enighet i 2007 ved forrige revisjon. Det bør alle ta lærdom av i dag slik at en viktig del av samekulturen ivaretas.

En av tingene loven bør rette opp i er reglene for reintallsreduksjon, som FNs menneskerettighetskomité nylig, i Jovsset Ante Sara-saken, har uttalt er i strid med menneskerettighetene.

Nasjonastatene hvor urfolket og reindrifta eksisterer, må respektere både sameloven, folkeretten, og menneskerettighetene.

Storsamfunnets inngrep i dag begrunnes i klimaendringene. Reindrifta merkes disse klimaendringene altfor godt allerede med mildere vintre, utrygge vassdrag, og frosne beiter.

Inngrep som skader reindrifta ytterligere, noe som skaper både langt tøffere forhold, uforutsigbarhet, mer samehets, og deretter også flere reineiere og andre samer med økte psykiske utfordringer.

Reindrifta er både betydningsfull i forhold til kultur, arbeidsplasser, og verdiskapning.

Rødt vil at reindrifta skal ha et solid vern mot mineralvirksomhet, vindindustri og andre arealinngrep.

Rødt vil jobbe for at reindrifta skal ha gode tilskuddsordninger, og utvikle en bærekraftig næring, både økologisk, økonomisk, og kulturelt.

Reindrifta trenger nå all mulig støtte og positive omtaler i disse særdeles vanskelige tider for næringa.